Høysangen 2:14
Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, skjult i skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme! For din stemme er søt, og ditt ansikt vennlig.
Min due i fjellkløften, i avsides steder, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt vakkert.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som skjuler deg i fjellets sprekker, på de skjulte stedene ved trappene, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst; for din røst er behagelig, og ditt ansikt yndig.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
My dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, show me your face, let me hear your voice, for your voice is sweet, and your face is lovely.
Min due i klippegjemmene, i fjellhyllene, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min Due, (som er) i Klippens Rifter, i Skjul i Taarnet, lad mig see din Skikkelse, lad mig høre din Røst! thi din Røst er sød, og din Skikkelse er liflig.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
Min due, som er i klippeskjulene, i de bortgjemte stedene på stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, let me see your face, let me hear your voice; for sweet is your voice, and your countenance is lovely.
Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, i fjellenes kløfter, på det hemmelige stedet ved skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt, og ditt utseende tiltalende.
Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove,{H3123} that art in the clefts{H2288} of the rock,{H5553} In the covert{H5643} of the steep place,{H4095} Let me see{H7200} thy countenance,{H4758} Let me hear{H8085} thy voice;{H6963} For sweet{H6156} is thy voice,{H6963} and thy countenance{H4758} is comely.{H5000}
O my dove{H3123}, that art in the clefts{H2288} of the rock{H5553}, in the secret{H5643} places of the stairs{H4095}, let me see{H7200}{(H8685)} thy countenance{H4758}, let me hear{H8085}{(H8685)} thy voice{H6963}; for sweet{H6156} is thy voice{H6963}, and thy countenance{H4758} is comely{H5000}.
(my doue) out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall: O let me se thy countenaunce and heare thy voyce, for swete is thy voyce and fayre is thy face.
My doue, that art in the holes of ye rocke, in the secret places of the staires, shewe mee thy sight, let mee heare thy voyce: for thy voyce is sweete, and thy sight comely.
O stande vp then and come my loue my beautifull, and come I say O my doue, out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall, O let me see thy countenaunce and heare thy voyce: for sweete is thy voyce, and fayre is thy face.
¶ O my dove, [that art] in the clefts of the rock, in the secret [places] of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet [is] thy voice, and thy countenance [is] comely.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; For your voice is sweet, and your face is lovely.
My dove, in clefts of the rock, In a secret place of the ascent, Cause me to see thine appearance, Cause me to hear thy voice, For thy voice `is' sweet, and thy appearance comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, you are in the holes of the mountain sides, in the cracks of the high hills; let me see your face, let your voice come to my ears; for sweet is your voice, and your face is fair.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
The Dove in the Clefts of En GediThe Lover to His Beloved: O my dove, in the clefts of the rock, in the hiding places of the mountain crags, let me see your face, let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Min elskling er for meg som en klase henna fra Engedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjæreste; se, du er vakker; dine øyne er som duer.
16 Se, du er vakker, min elskling, ja, behagelig; vår seng er grønn.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller påkaller kjærligheten før den selv vil.
8 Min elskedes stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort: Se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
1 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne bak sløret ditt: håret ditt er som en geiteflokk som kommer ned fra Gileads fjell.
12 Blomstene viser seg på jorden, og sangens tid er kommet, turtelduens røst høres i vårt land.
13 Fikentreet setter frem sine unge frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
13 Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme: la meg høre den.
14 Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor du vokter, hvor du lar hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som flakker rundt ved dine venners flokker?
8 Om du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da ut langs fotsporene til flokken og gjete dine geitekillingene ved gjeterens telt.
1 Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mitt krydder; jeg har spist honningkaken min med min honning; jeg har drukket vinen min med melken min. Spis, kjære venner, drikk, ja, drikk til fulle, dere elskede.
2 Jeg sover, men hjertet mitt våker: Det er lyden av min elskede som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min rene; for hodet mitt er fylt av dugg, og lokkene mine med nattens dråper.
10 Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
12 La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene, la oss se om vinranken blomstrer, om knoppen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5 Dine to bryst er som to unge gaseller som er tvillinger, som beiter blant liljene.
6 Inntil dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7 Du er fullkomment vakker, min elskede; det finnes ingen lyte i deg.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvers huler og fra leoparders fjell.
9 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett av dine øyne, med en kjede av halskjedene dine.
10 Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder!
6 Hvor vakker og behagelig, min kjære, er du i din ynde!
15 Fang for oss revene, de små rever som ødelegger vinmarkene, for våre vinmarker blomstrer.
16 Min elskede er min, og jeg er hans: han beiter blant liljene.
17 Til dagen bryter frem, og skyggene flykter bort, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Beters fjell.
1 Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og plukke liljer.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
9 Min due, min fullkomne, er bare én. Hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet; ja, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Venn øynene dine bort fra meg, for de har overveldet meg. Ditt hår er som en flokk geiter som stiger ned fra Gilead.
12 En lukket hage er min søster, min brud; en stengt kilde, en forseglet brønn.
3 Som et epletre blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg ned i skyggen hans med stor glede, og hans frukt var søt for min gane.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne min kjærlighet, før den selv vil.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg: der fødte din mor deg, der hun som fødte deg brakte deg frem.
4 Trekk meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine rom. La oss glede og fryde oss i deg, la oss minnes din kjærlighet mer enn vin! De rettskafne elsker deg.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elsket, å du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, siden du trygler oss slik?
16 Hans munn er fylt med sødme; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15 En kilde av hager, en brønn med levende vann, og strømmer fra Libanon.
16 Våkne, nordavind, og kom, sønnavind; blås over hagen min, så duftene kan flyte ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise den gode frukten.
2 Må han kysse meg med kyssene fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
19 La henne være som en kjærlig hind og en vakker gasell; la hennes bryster tilfredsstille deg til enhver tid; og vær alltid betatt av hennes kjærlighet.
3 Vekterne som vandrer rundt i byen fant meg, og jeg spurte dem, 'Så dere ham som min sjel elsker?'
12 Hans øyne er som dues øyne ved vannløp, badet i melk og plassert i deres fat.
6 Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og gått bort: sjelen min sviktet da han talte; jeg lette etter ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.