Høysangen 5:8
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
Jeg ber dere, døtrene i Jerusalem, hvis dere finner min elskede, si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere innstendig, dere Jerusalems døtre! Hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, o Jerusalems døtre, om dere finner min elskede, at dere sier til ham at jeg lider av kjærlighetens sykdom.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
I charge you, daughters of Jerusalem, if you find my beloved, what will you tell him? Tell him that I am lovesick.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min kjære, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg besværger eder, I Jerusalems Døttre! om I finde min Kjæreste, hvad skulle I forkynde ham? —at jeg er syg af Kjærlighed.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I am sick of love.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if you find my beloved, that you tell him I am lovesick.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede – hva skal dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I charge you therfore (o ye doughters of Ierusalem) yf ye fynde my beloued, that ye tell him, how that I am sick for loue.
I charge you, O daughters of Ierusalem, if you finde my welbeloued, that you tell him that I am sicke of loue.
I charge you therfore O ye daughters of Hierusalem, yf ye fynde my beloued, that ye tell hym howe that I am sicke for loue.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I [am] sick of love.
I adjure you, daughters of Jerusalem, If you find my beloved, That you tell him that I am faint with love. Friends
I have adjured you, daughters of Jerusalem, If ye find my beloved -- What do ye tell him? that I `am' sick with love!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I say to you, O daughters of Jerusalem, if you see my loved one, what will you say to him? That I am overcome with love.
I adjure you, daughters of Jerusalem, If you find my beloved, that you tell him that I am faint with love. Friends
The Triumph of Love: The Beloved Praises Her LoverThe Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem– If you find my beloved, what will you tell him? Tell him that I am lovesick!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hva er din elskede mer enn en annen elsket, å du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, siden du trygler oss slik?
10Min elskede er strålende hvit og rød, han utmerker seg blant ti tusen.
1Om natten på sengen søkte jeg ham som min sjel elsker: Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
2Nå vil jeg reise meg og vandre omkring i byen, på gatene og de brede veiene vil jeg søke ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som vandrer rundt i byen fant meg, og jeg spurte dem, 'Så dere ham som min sjel elsker?'
4Det var bare en liten stund etter jeg hadde gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham, og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, i rommet til henne som hadde født meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, som røyk av pelarsøyler, parfymert med myrra og røkelse, med all slags krydder fra kjøpmannen?
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne min kjærlighet, før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg: der fødte din mor deg, der hun som fødte deg brakte deg frem.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm: for kjærlighet er sterk som døden; misunnelse er hard som graven: dens luer er som ildens luer, en veldig flamme.
5Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller påkaller kjærligheten før den selv vil.
8Min elskedes stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort: Se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og gått bort: sjelen min sviktet da han talte; jeg lette etter ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de skadet meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
2Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
4Du er vakker, min kjære, som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5Venn øynene dine bort fra meg, for de har overveldet meg. Ditt hår er som en flokk geiter som stiger ned fra Gilead.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du vokter, hvor du lar hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som flakker rundt ved dine venners flokker?
8Om du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da ut langs fotsporene til flokken og gjete dine geitekillingene ved gjeterens telt.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en flokk med hester i faraos vogner.
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
1Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mitt krydder; jeg har spist honningkaken min med min honning; jeg har drukket vinen min med melken min. Spis, kjære venner, drikk, ja, drikk til fulle, dere elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våker: Det er lyden av min elskede som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min rene; for hodet mitt er fylt av dugg, og lokkene mine med nattens dråper.
3Jeg har tatt av meg kappen; hvordan kan jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan kan jeg gjøre dem skitne igjen?
16Hans munn er fylt med sødme; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme: la meg høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett av dine øyne, med en kjede av halskjedene dine.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder!
4Trekk meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine rom. La oss glede og fryde oss i deg, la oss minnes din kjærlighet mer enn vin! De rettskafne elsker deg.
5Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
6Hvor vakker og behagelig, min kjære, er du i din ynde!
13En pose med myrra er elsklingen min for meg; den ligger mellom mine bryster natten gjennom.
14Min elskling er for meg som en klase henna fra Engedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjæreste; se, du er vakker; dine øyne er som duer.
14Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Å, om du bare var som en bror for meg, en som har diet ved min mors bryst! Når jeg finner deg ute, kunne jeg kysse deg, ja, og jeg ville ikke bli foraktet.
12La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene, la oss se om vinranken blomstrer, om knoppen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
2Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant døtrene.
6Inntil dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
10Hvem er hun som skuer frem som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
16Min elskede er min, og jeg er hans: han beiter blant liljene.