Høysangen 2:7
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller påkaller kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller påkaller kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
Jeg ber dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyrene og hindene på marken, ikke vekke min elskede, før han selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markenes rådyr, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
Jeg pålegger dere, o Jerusalems døtre, ved hjortene og markens hjortinner, å ikke forstyrre eller vekke min elskede før han selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller markens hindin, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
I charge you, daughters of Jerusalem, by the gazelles and the does of the field, not to awaken or stir up love until it pleases.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og ved markens dådyr, at dere ikke vekker og heller ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Jeg besværger eder, I Jerusalems Døttre! ved Raaerne eller ved Hinderne paa Marken, at I ikke opvække eller komme Kjærligheden til at vaagne, førend den haver Lyst (dertil).
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake my love, till he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved hjortene og gasellene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min kjærlighet før det behager ham.
I charge you, O daughters of Jerusalem, by the gazelles and by the does of the field, that you not stir up nor awaken my love until he pleases.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten, før den selv ønsker det.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gaseller eller markens hind, vekk ikke opp kjærligheten før den selv vil!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gazeller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
I adjure{H7650} you, O daughters{H1323} of Jerusalem,{H3389} By the roes,{H6643} or{H176} by the hinds{H355} of the field,{H7704} That ye stir not up,{H5782} nor awake{H5782} [my] love,{H160} Until he please.{H2654}
I charge{H7650}{(H8689)} you, O ye daughters{H1323} of Jerusalem{H3389}, by the roes{H6643}, and{H176} by the hinds{H355} of the field{H7704}, that ye stir not up{H5782}{(H8686)}, nor awake{H5782}{(H8787)} my love{H160}, till he please{H2654}{(H8799)}.
I charge you (o ye doughters of Ierusalem (by the Roes & hyndes of the felde, yt ye wake not vp my loue ner touch her, till she be content herself.
I charge you, O daughters of Ierusalem, by the roes and by the hindes of the fielde, that ye stirre not vp, nor waken my loue, vntill she please.
His left hande lyeth vnder my head, and his right hande shall imbrace me.
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake [my] love, till he please.
I adjure you, daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires.
I have adjured you, daughters of Jerusalem, By the roes or by the hinds of the field, Stir not up nor wake the love till she please!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I say to you, O daughters of Jerusalem, by the roes of the field, do not let love be moved till it is ready.
I adjure you, daughters of Jerusalem, by the roes, or by the hinds of the field, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires.
The Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem, by the gazelles and by the young does of the open fields: Do not awaken or arouse love until it pleases!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Vekterne som vandrer rundt i byen fant meg, og jeg spurte dem, 'Så dere ham som min sjel elsker?'
4 Det var bare en liten stund etter jeg hadde gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham, og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, i rommet til henne som hadde født meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
6 Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, som røyk av pelarsøyler, parfymert med myrra og røkelse, med all slags krydder fra kjøpmannen?
3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne min kjærlighet, før den selv vil.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg: der fødte din mor deg, der hun som fødte deg brakte deg frem.
7 Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de skadet meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elsket, å du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, siden du trygler oss slik?
8 Min elskedes stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort: Se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
13 Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme: la meg høre den.
14 Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
16 Min elskede er min, og jeg er hans: han beiter blant liljene.
17 Til dagen bryter frem, og skyggene flykter bort, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Beters fjell.
1 Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mitt krydder; jeg har spist honningkaken min med min honning; jeg har drukket vinen min med melken min. Spis, kjære venner, drikk, ja, drikk til fulle, dere elskede.
2 Jeg sover, men hjertet mitt våker: Det er lyden av min elskede som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min rene; for hodet mitt er fylt av dugg, og lokkene mine med nattens dråper.
5 Dine to bryst er som to unge gaseller som er tvillinger, som beiter blant liljene.
6 Inntil dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
19 La henne være som en kjærlig hind og en vakker gasell; la hennes bryster tilfredsstille deg til enhver tid; og vær alltid betatt av hennes kjærlighet.
20 Og hvorfor, min sønn, vil du bli bedratt av en fremmed kvinne, og omfavne en fremmeds fang?
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor du vokter, hvor du lar hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som flakker rundt ved dine venners flokker?
8 Om du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da ut langs fotsporene til flokken og gjete dine geitekillingene ved gjeterens telt.
9 Jeg sammenligner deg, min kjære, med en flokk med hester i faraos vogner.
10 Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
12 La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene, la oss se om vinranken blomstrer, om knoppen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13 Fikentreet setter frem sine unge frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
14 Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
6 Hvor vakker og behagelig, min kjære, er du i din ynde!
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Venn øynene dine bort fra meg, for de har overveldet meg. Ditt hår er som en flokk geiter som stiger ned fra Gilead.
3 Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger av en gasell.
1 Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og plukke liljer.
4 Trekk meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine rom. La oss glede og fryde oss i deg, la oss minnes din kjærlighet mer enn vin! De rettskafne elsker deg.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvers huler og fra leoparders fjell.
9 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett av dine øyne, med en kjede av halskjedene dine.
16 Hans munn er fylt med sødme; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
13 En pose med myrra er elsklingen min for meg; den ligger mellom mine bryster natten gjennom.
14 Min elskling er for meg som en klase henna fra Engedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjæreste; se, du er vakker; dine øyne er som duer.
18 Kom, la oss beruse oss med kjærlighet til morgenen, la oss glede oss med vennskap.
16 Våkne, nordavind, og kom, sønnavind; blås over hagen min, så duftene kan flyte ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise den gode frukten.
1 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne bak sløret ditt: håret ditt er som en geiteflokk som kommer ned fra Gileads fjell.
2 Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant døtrene.
12 En lukket hage er min søster, min brud; en stengt kilde, en forseglet brønn.