1 Korinterne 6:4
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If{G1437} then{G3767} ye have{G2192} {G3303} to judge{G2922} things pertaining to this life,{G982} do ye set{G2523} them{G5128} to judge who are of no account{G1848} in{G1722} the church?{G1577}
If{G1437} then{G3303}{G3767} ye have{G2192}{(G5725)} judgments{G2922} of things pertaining to this life{G982}, set{G2523}{(G5719)} them{G5128} to judge who are least esteemed{G1848}{(G5772)} in{G1722} the church{G1577}.
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Tør noen av dere, som har en sak mot en annen, gå til rettssak mot de urettferdige, og ikke mot de hellige?
2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme de minste saker?
3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som hører til dette livet?
5 Jeg sier dette til deres skam. Er det virkelig slik at det ikke finnes en klok mann blant dere? Ingen som kan dømme mellom sine brødre?
6 Men bror går til rettssak mot bror, og det foran de vantro.
7 Nå er det altså helt klart en mangel blant dere, fordi dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor tar dere ikke heller imot urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bli svindlet?
8 Nei, dere gjør urett og svindler, og det mot deres egne brødre.
3 For meg er det en liten sak å bli dømt av dere, eller av menneskers dom; jeg dømmer heller ikke meg selv.
4 For jeg kjenner intet til meg selv; men derfor er jeg ikke rettferdiggjort; men han som dømmer meg, er Herren.
5 Derfor, døm ikke noe før tiden, inntil Herren kommer, som både vil bringe frem de skjulte ting i mørket og åpenbare hjertets tanker; og da skal hver mann få sitt ros fra Gud.
6 Og disse ting, brødre, har jeg i en metafor overført til meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere skal lære i oss ikke å tenke høyere om mennesker enn det som er skrevet, for at ingen av dere skal bli hovmodige for en mot en annen.
31 For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32 Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
3 og dere ser til ham som har de fine klærne og sier til ham: 'Sett deg her på en god plass', men til den fattige sier dere: 'Stå der, eller sett deg her under min fotbrest';
4 Er dere da ikke delaktige av dette og har blitt dommere med onde tanker?
12 For hva har jeg med ådømme dem som står utenfor? Dømmer ikke dere dem som står innenfor?
13 Men dem som står utenfor dømmer Gud. Derfor, fjern den onde personen fra blant dere.
11 Tal ikke ondt om hverandre, brødre. Den som taler ondt om sin bror, og dømmer sin bror, taler ondt om loven og dømmer loven; men hvis du dømmer loven, er du ikke en gjører av loven, men en dommer.
12 Det er én lovgiver, som kan frelse og ødelegge: hvem er du som dømmer en annen?
15 Men den åndelige vurderer alle ting, men han selv blir ikke vurdert av noen.
10 Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fremfor Kristi domstol.
13 La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men døm heller dette: at ingen setter et hinder eller en anledning til fall for sin brors vei.
1 Døm ikke, for at ikke dere må bli dømt.
57 Ja, og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
29 La profetene tale to eller tre, og la de andre dømme.
24 Døm ikke etter utseendet, men døm en rettferdig dom.
17 For tiden er kommet for at dommen skal begynne ved Guds hus; og hvis den først begynner fra oss, hva skal da enden bli for dem som ikke adlyder Guds evangelium?
6 Men dere har foraktet den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og som trekker dere frem til domstolene?
1 Derfor er du uunnskyldelig, du menneske, uansett hvem du er som dømmer; for i den samme grad du dømmer en annen, dømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2 Men vi er sikre på at Guds dom er i samsvar med sannheten mot dem som begår slike ting.
3 Og tror du, menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør de samme selv, at du skal unnslippe Guds dom?
15 Jeg taler som til kloke mennesker; døm selv hva jeg sier.
4 Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli reist opp, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
2 Og dere er oppblåst, og har ikke heller sørget, så han som har gjort denne handlingen, kan bli tatt bort fra blant dere.
3 For jeg, som er fraværende i legemet, men til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, vedrørende ham som har gjort dette.
5 De skal stå til ansvar for ham som er klar til å dømme de levendes og de dødes.
12 Så tal og gjør, som de som skal dømmes etter frihets lov.
6 Gud forby! For hvordan skal da Gud dømme verden?
17 Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å se på personer dømmer etter hver manns gjerning, så lev deres tid på denne jorden i frykt:
15 Dere dømmer etter kjødets norm; jeg dømmer ingen.
24 Men hvis alle profeterer, og en vantro eller uvitende kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle;
39 Men hvis dere spør om noe angående andre saker, vil det bli avgjort i en lovlig forsamling.
7 Ser dere på tingene etter det ytre? Hvis noen stoler på seg selv at han er Kristi, la ham tenke dette på nytt, at slik som han er Kristi, så er også vi Kristi.
15 Men hvis det gjelder ord og navn og deres lov, så ser dere til det; for jeg vil ikke være dommer i slike saker."
9 Klaga ikke mot hverandre, brødre, slik at dere ikke blir dømt; se, dommeren står ved døren.
3 Derfor, brødre, se ut syv menn blant dere som har godt rykte, fulle av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette over dette arbeidet.