1 Korinterne 4:3
For meg er det en liten sak å bli dømt av dere, eller av menneskers dom; jeg dømmer heller ikke meg selv.
For meg er det en liten sak å bli dømt av dere, eller av menneskers dom; jeg dømmer heller ikke meg selv.
For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg er det ikke viktig at dere dømmer meg, eller at et menneske vurderer meg; jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det ikke viktig å bli dømt av dere eller av menneskers dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det en ubetydelig ting at jeg skal dømmes av dere eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke meg selv.
For meg er det av liten betydning om jeg blir bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det en liten ting at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
For meg er det uvesentlig om jeg blir dømt av dere eller av mennesker; jeg dømmer nemlig ikke meg selv.
Men for meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noe menneskelig domstol; ja, heller ikke jeg dømmer meg selv.
Men for meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noe menneskelig domstol; ja, heller ikke jeg dømmer meg selv.
For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
But to me, it is of little importance to be judged by you or by any human court; indeed, I do not even judge myself.
For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; i sannhet bedømmer jeg ikke engang meg selv.
Men jeg agter det for saare Lidet, at dømmes af eder, eller af en menneskelig Ret; ja jeg dømmer mig end ikke selv;
But with me it is a very small thing that I should be judged of you, or of man's judgment: yea, I judge not mine own self.
Men for meg betyr det lite at jeg blir dømt av dere, eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
But with me it is a very small thing that I should be judged by you, or by man's judgment; indeed, I do not even judge myself.
Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av menneskers dom. Ja, jeg dømmer ikke meg selv engang.
For meg betyr det veldig lite at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg betyr det veldig lite om jeg blir dømt av dere eller av menneskers bedømmelse; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av mennesker; jeg er ikke engang en dommer over meg selv.
But{G1161} with me{G1698} it{G1519} is{G2076} a very small thing{G1646} that{G2443} I should be judged{G350} of{G5259} you,{G5216} or{G2228} of{G5259} man's{G442} judgment:{G2250} yea,{G235} I judge{G350} not{G3761} mine own self.{G1683}
But{G1161} with me{G1698} it is{G2076}{(G5748)} a very small thing{G1519}{G1646} that{G2443} I should be judged{G350}{(G5686)} of{G5259} you{G5216}, or{G2228} of{G5259} man's{G442} judgment{G2250}: yea{G235}, I judge{G350}{(G5719)} not{G3761} mine own self{G1683}.
With me is it but a very smal thinge that I shuld be iudged of you ether of (mans daye) No I iudge not myn awne selfe.
It is but a small thinge vnto me, that I shulde be iudged of you, or of mans daye, nether iudge I myne awne selfe.
As touching me, I passe very litle to be iudged of you, or of mans iudgement: no, I iudge not mine owne selfe.
With me it is but a very small thyng that I shoulde be iudged of you, either of mans iudgement: No, I iudge not mine owne selfe.
But with me it is a very small thing that I should be judged of you, or of man's judgment: yea, I judge not mine own self.
But with me it is a very small thing that I should be judged by you, or by man's judgment. Yes, I don't judge my own self.
and to me it is for a very little thing that by you I may be judged, or by man's day, but not even myself do I judge,
But with me it is a very small thing that I should be judged of you, or of man's judgment: yea, I judge not mine own self.
But with me it is a very small thing that I should be judged of you, or of man's judgment: yea, I judge not mine own self.
But it is a small thing to me that I am judged by you or by man's judging; I am not even a judge of myself.
But with me it is a very small thing that I should be judged by you, or by man's judgment. Yes, I don't judge my own self.
So for me, it is a minor matter that I am judged by you or by any human court. In fact, I do not even judge myself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 For jeg kjenner intet til meg selv; men derfor er jeg ikke rettferdiggjort; men han som dømmer meg, er Herren.
5 Derfor, døm ikke noe før tiden, inntil Herren kommer, som både vil bringe frem de skjulte ting i mørket og åpenbare hjertets tanker; og da skal hver mann få sitt ros fra Gud.
6 Og disse ting, brødre, har jeg i en metafor overført til meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere skal lære i oss ikke å tenke høyere om mennesker enn det som er skrevet, for at ingen av dere skal bli hovmodige for en mot en annen.
3 La ikke den som spiser forringe den som ikke spiser; og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli reist opp, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
5 En vurderer en dag som mer hellig enn en annen; en annen vurderer hver dag lik. La hver enkelt bli helt overbevist i sitt eget sinn.
15 Dere dømmer etter kjødets norm; jeg dømmer ingen.
16 Og selv om jeg dømmer, er min dom sannferdig; for jeg er ikke alene, men jeg og Far som sendte meg.
15 Men den åndelige vurderer alle ting, men han selv blir ikke vurdert av noen.
31 For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32 Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme de minste saker?
3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som hører til dette livet?
4 Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
12 For hva har jeg med ådømme dem som står utenfor? Dømmer ikke dere dem som står innenfor?
1 Derfor er du uunnskyldelig, du menneske, uansett hvem du er som dømmer; for i den samme grad du dømmer en annen, dømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2 Men vi er sikre på at Guds dom er i samsvar med sannheten mot dem som begår slike ting.
3 Og tror du, menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør de samme selv, at du skal unnslippe Guds dom?
12 Så skal enhver av oss gi regnskap for seg selv til Gud.
13 La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men døm heller dette: at ingen setter et hinder eller en anledning til fall for sin brors vei.
2 Hvis jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det utvilsomt for dere; for dere er seglet på mitt apostolat i Herren.
3 Mitt svar til dem som vurderer meg, er dette,
1 Døm ikke, for at ikke dere må bli dømt.
10 Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fremfor Kristi domstol.
29 Jeg sier samvittighet, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skal min frihet bedømmes av en annen sin samvittighet?
15 Men hvis det gjelder ord og navn og deres lov, så ser dere til det; for jeg vil ikke være dommer i slike saker."
30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører, dømmer jeg; og min dom er rettferdig; fordi jeg søker ikke min egen vilje, men viljen til Faderen som har sendt meg.
31 Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.
6 For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
24 Døm ikke etter utseendet, men døm en rettferdig dom.
3 For jeg, som er fraværende i legemet, men til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, vedrørende ham som har gjort dette.
7 Ser dere på tingene etter det ytre? Hvis noen stoler på seg selv at han er Kristi, la ham tenke dette på nytt, at slik som han er Kristi, så er også vi Kristi.
16 Jeg sier igjen, la ingen tenke at jeg er en idiot; hvis ikke, så ta meg vel imot som en idiot, så jeg kan skryte litt.
17 Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herren, men slik som i dumhet, i denne selvsikre rosingen.
22 Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han tillater.
3 For hvis en mann tror han er noe, når han egentlig ikke er noe, bedrar han seg selv.
4 Men la hver mann prøve sitt eget arbeid, så skal han glede seg i seg selv alene, og ikke i en annen.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse rettene; jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø, enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
5 For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
57 Ja, og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
12 For vi tør ikke å sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv; men de som måler seg selv med seg selv, og sammenligner seg med seg selv, er ikke kloke.
7 For hvis Guds sannhet har mer overvunnet gjennom mitt løgn for hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som synder?
4 Selv om jeg også kunne hatt tillit til kjødet. Hvis noen andre tror de kan stole på kjødet, så kan jeg mer.
11 Men jeg bekrefter for dere, brødre, at evangeliet som jeg forkynte, ikke er etter menneskelig visdom.
6 Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
50 Og jeg søker ikke min egen ære; det er én som søker og dømmer.
1 Det er ikke fordelaktig for meg å skryte. Jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
16 La derfor ingen dømme dere i mat eller drikke, eller med hensyn til høytider, eller nymåner, eller sabbater:
12 Det er én lovgiver, som kan frelse og ødelegge: hvem er du som dømmer en annen?
14 Men Gud forby at jeg skal skryte, unntatt i vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.