Apostlenes Gjerninger 22:11
Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.
Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.
Og siden jeg ikke kunne se på grunn av den herlighet av det lys, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.
Da jeg ikke kunne se på grunn av det lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom inn i Damaskus.
Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
Fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, til jeg kom til Damaskus.
Since I could not see because of the brightness of that light, I was led by the hand by those who were with me and went into Damascus.
Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Men der Synet var mig betaget ved Glandsen af hiint Lys, blev jeg ledet ved Haanden af dem, som vare med mig, og kom til Damascus.
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me, I came into Damascus.
Og siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
And since I could not see for the glory of that light, being led by the hand of those who were with me, I came into Damascus.
Da jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av hånden av de som var med meg, og jeg kom inn i Damaskus.
Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av dem som var med meg, og kom slik til Damaskus.
And{G1161} when{G5613} I could{G1689} not{G3756} see{G1689} for{G575} the glory{G1391} of that{G1565} light,{G5457} being led by the hand{G5496} of{G5259} them{G3588} that were with{G4895} me{G3427} I came{G2064} into{G1519} Damascus.{G1154}
And{G1161} when{G5613} I could{G1689} not{G3756} see{G1689}{(G5707)} for{G575} the glory{G1391} of that{G1565} light{G5457}, being led by the hand{G5496}{(G5746)} of{G5259} them that were{G4895}{(G5752)} with me{G3427}, I came{G2064}{(G5627)} into{G1519} Damascus{G1154}.
And when I sawe nothynge for the brightnes of that light I was ledde by the honde of them that were with me and came into Damasco.
But whan I sawe nothinge for the bryghtnesse of the lighte, I was led by the hande of them that were with me, and came to Damascon.
So when I could not see for the glory of that light, I was led by the hand of them that were with me, and came into Damascus.
And when I sawe nothyng for the bryghtnesse of the lyght, I was ledde by the hande of the that were with me, and came into Damascus.
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me, I came into Damascus.
When I couldn't see for the glory of that light, being led by the hand of those who were with me, I came into Damascus.
`And when I did not see from the glory of that light, being led by the hand by those who are with me, I came to Damascus,
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me I came into Damascus.
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me I came into Damascus.
And because I was unable to see because of the glory of that light, those who were with me took me by the hand, and so I came to Damascus.
When I couldn't see for the glory of that light, being led by the hand of those who were with me, I came into Damascus.
Since I could not see because of the brilliance of that light, I came to Damascus led by the hand of those who were with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.
5 Som også ypperstepresten vitner om, og hele den eldste forsamling: fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og gikk til Damaskus for å bringe de som var der bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6 Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.
7 Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
2 Og han ba ham om brev til Damaskus til synagogen, slik at hvis han fant noen av denne veien, enten de var menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3 Og mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus; og plutselig skinte et lys rundt ham fra himmelen.
4 Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus som du forfølger; det er hardt for deg å sparke mot tornene.
6 Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7 Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.
8 Og Saul reiste seg fra jorden; da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham for hånden og brakte ham inn til Damaskus.
9 Og han var tre dager uten syn, og hverken spiste eller drakk.
10 Og det var en viss disippel i Damaskus, som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11 Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles Rett, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,
12 Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få sitt syn tilbake.
13 Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
12 Og en Ananias, en from mann ifølge loven, hadde et godt vitnesbyrd fra alle jødene som bodde der,
13 Kom til meg, og sto foran meg, og sa til meg: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme time så jeg opp på ham.
14 Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.
12 Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
13 ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som strålte mer enn solens lys, og lyste rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14 Og da vi alle fallte til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å sparke mot broddene."
15 Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, ham du forfølger."
16 Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.
15 Men Herren sa til ham: Gå, for denne mannen er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene og kongene og Israels barn.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17 Og Ananias gikk sin vei og gikk inn i huset; og han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien mens du kom, har sendt meg, så du kan få synet ditt tilbake og bli fylt med den Hellige Ånd.
18 Og straks falt det som skjell fra øynene hans; og han fikk synet tilbake straks, og han sto opp og ble døpt.
11 Og nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind, så du ikke ser solen i en tid. Og straks falt det over ham en tåke og mørke; og han gikk omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
17 Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;
18 Og så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem; for de vil ikke motta vitnesbyrdet ditt om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
20 Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
27 Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.
28 Og han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.
32 I Damaskus holdt guvernøren under Aretas kongen byen til Damaskenerne med en garnison, ivrig etter å fange meg;
33 Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned langs muren, og unnslapp hans hender.
17 Verken gikk jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia, og deretter kom jeg tilbake til Damaskus.
21 Men alle som hørte ham, var forundret, og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å bringe dem bundet til overprestene?
19 Derfor, o konge Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;
13 For dere har hørt om min tidligere livsstil i jødedommen, hvordan jeg overmåte forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den.
9 Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
11 Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
21 På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.