Apostlenes gjerninger 9:27
Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.
Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene, og han fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han i Damaskus hadde frimodig talt i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham, og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde talt med ham, og hvor modig han forkynte i Damaskus i Jesu navn.
Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han modig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynnet frimodig i Jesu navn.
Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt med frimodighet i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
But Barnabas took him and brought him to the apostles. He explained to them how Saul had seen the Lord on the road, that the Lord had spoken to him, and how in Damascus he had spoken boldly in the name of Jesus.
Men Barnabas tok ham med og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan Saulus hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
Men Barnabas tog ham til sig og førte ham til Apostlerne; og han fortalte dem, hvorledes han havde seet Herren paa Veien, og at han havde talet til ham, og hvorledes han i Damascus havde lært frimodigen i Jesu Navn.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how he had prehed boldly at Damascus in the name of Jesus.
Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde preket fritt i Damaskus i Jesu navn.
But Barnabas took him and brought him to the apostles, and declared to them how he had seen the Lord on the way, and that he had spoken to him, and how he had preached boldly at Damascus in the name of Jesus.
Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynte i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan Han hadde talt til ham, og hvordan han med frimodighet hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde hørt hans ord, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt i Jesu navn uten frykt.
But Bernabas toke hym and brought hym to ye apostles and declared to the how he had sene ye Lorde in ye waye and had spoke wyth hym: and how he had done boldely at damasco in the name of Iesu.
Neuertheles Barnabas toke him, and broughte him to the Apostles, and tolde them how he had sene the LORDE in the waye, and how he spake to him, & how he had done boldly at Damascon in the name of Iesu.
But Barnabas tooke him, and brought him to the Apostles, and declared to them, howe hee had seene the Lord in the way, and that hee had spoken vnto him, and how he had spoken boldly at Damascus in the Name of Iesus.
But Barnabas toke hym, & brought hym to the Apostles, and declared to them howe he had seene the Lorde in the way, & that he had spoken to hym, and howe he had done boldely at Damasco in the name of Iesu.
But Barnabas took him, and brought [him] to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how he had preached boldly at Damascus in the name of Jesus.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared to them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
and Barnabas having taken him, brought `him' unto the apostles, and did declare to them how in the way he saw the Lord, and that he spake to him, and how in Damascus he was speaking boldly in the name of Jesus.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
But Barnabas took him to the Apostles and gave them an account of how he had seen the Lord on the road, and had given hearing to his words, and how at Damascus he had been preaching in the name of Jesus without fear.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared to them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
But Barnabas took Saul, brought him to the apostles, and related to them how he had seen the Lord on the road, that the Lord had spoken to him, and how in Damascus he had spoken out boldly in the name of Jesus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.
29Og han talte frimodig i Herren Jesu navn, og diskuterte med grekerne; men de forsøkte å drepe ham.
30Da de troende fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham bort til Tarsus.
25Da tok disiplene ham om natten, og senket ham ned gjennom muren i en kurv.
26Og da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å knytte seg til disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
6Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.
8Og Saul reiste seg fra jorden; da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham for hånden og brakte ham inn til Damaskus.
9Og han var tre dager uten syn, og hverken spiste eller drakk.
10Og det var en viss disippel i Damaskus, som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles Rett, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få sitt syn tilbake.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
15Men Herren sa til ham: Gå, for denne mannen er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene og kongene og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Og Ananias gikk sin vei og gikk inn i huset; og han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien mens du kom, har sendt meg, så du kan få synet ditt tilbake og bli fylt med den Hellige Ånd.
18Og straks falt det som skjell fra øynene hans; og han fikk synet tilbake straks, og han sto opp og ble døpt.
19Og da han hadde fått mat, ble han styrket. Og Saul var i flere dager med disiplene som var i Damaskus.
20Og straks begynte han å forkynne Kristus i synagogene, at han er Guds Sønn.
21Men alle som hørte ham, var forundret, og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å bringe dem bundet til overprestene?
22Men Saul ble sterkere og sterkere, og forvirret jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at dette er den sanne Kristus.
1Og Saul, mens han fortsatt pustet ut trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til overpresten,
2Og han ba ham om brev til Damaskus til synagogen, slik at hvis han fant noen av denne veien, enten de var menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3Og mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus; og plutselig skinte et lys rundt ham fra himmelen.
4Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5Som også ypperstepresten vitner om, og hele den eldste forsamling: fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og gikk til Damaskus for å bringe de som var der bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.
7Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
11Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
13Kom til meg, og sto foran meg, og sa til meg: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme time så jeg opp på ham.
9Da så Saulus (som også kalles Paul) på ham, fylt med Den Hellige Ånd,
22Da kom nyheten om disse tingene til ørene til menigheten som var i Jerusalem: og de sendte Barnabas for å dra så langt som til Antiokia.
23Som kom, og så Guds nåde, ble han glad, og oppmuntret dem alle, til med hjertets hensikt å holde seg nær til Herren.
24For han var en god mann, og full av Den Hellige Ånd og tro; og en stor mengde mennesker ble lagt til Herren.
25Da dro Barnabas til Tarsus for å søke etter Saulus.
17Verken gikk jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia, og deretter kom jeg tilbake til Damaskus.
12Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
13ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som strålte mer enn solens lys, og lyste rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
23Men de hadde bare hørt, at han som forfulgte oss tidligere, nå forkynder troen som han en gang ødela.
15Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, ham du forfølger."
16Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.
7Han var sammen med landets prokonsul, Sergius Paulus, en forstandig mann; han kalte på Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.
19Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
1Det var i menigheten i Antiokia noen profeter og lærere; blant dem var Barnabas, og Simeon som ble kalt Niger, og Lucius fra Kyrene, og Manaen, som var oppvokst sammen med Herodes, tetrarken, og Saulus.
20Men jeg begynte først å forkynne det i Damaskus, og i Jerusalem, og i hele Judea, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er verdige omvendelsen.
3Og da de ble sendt av menigheten, reiste de gjennom Fenike og Samaria, og forklarte om hedningenes omvendelse, og de ga stor glede til alle brødrene.
4Og da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og av apostlene og de eldste, og de forklarte alt som Gud hadde gjort med dem.