Apostlenes gjerninger 27:10

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:20-26 : 20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort. 21 Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.» 22 Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet. 23 For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør, 24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.» 25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg. 26 Men vi må drives mot en viss øy.
  • Apg 27:31 : 31 sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
  • Apg 27:41-44 : 41 Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene. 42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme. 43 Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land. 44 Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og hvis den rettferdige knapt blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen bli funnet?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:11-32
    22 vers
    81%

    11Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.

    13Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.

    14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.

    16Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.

    17Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.

    18Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;

    19og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.

    20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.

    21Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

    22Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.

    23For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør,

    24og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»

    25Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.

    26Men vi må drives mot en viss øy.

    27Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;

    28Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.

    29Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.

    30Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,

    31sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»

    32Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.

  • Apg 27:4-9
    6 vers
    81%

    4Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.

    5Og da vi hadde seilt over sjøen ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra, en by i Lykia.

    6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.

    7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

    8Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.

    9Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler.

    38Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.

    39Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.

    41Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.

    42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.

    43Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land.

    44Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.

  • 2 Kor 11:26
    69%

    26I reiser ofte, i farer ved bekker, i farer fra ranere, i farer fra egne folk, i farer fra hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer til havs, i farer blant falske brødre.

  • Apg 14:15
    69%

    15og sa: Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi også er menneskebeslekt med dere, og forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem.

  • Luk 8:23
    68%

    23Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

  • Mark 4:37
    68%

    37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

  • Apg 21:13
    68%

    13Da svarte Paulus: 'Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til å bli bundet, ja, også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.'

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    68%

    1Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.

    2Og da vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium, la vi ut, og hadde til hensikt å seile langs kysten av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Thessalonika, var med oss.

  • Apg 21:2
    68%

    2Og etter å ha funnet et skip som seilte til Fenikia, gikk vi ombord og satte seil.

  • Apg 20:38
    68%

    38og de sørget mest av alt over ordene han talte, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Og de fulgte ham til skipet.

  • Apg 16:28
    68%

    28Men Paul ropte med høy stemme og sa: Gjør deg selv ingen skade; for vi er alle her.