Galaterne 1:22
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.
Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
Men jeg var et ukjent ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus:
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:
Men personlig var jeg ukjent for de kristne menighetene i Judea;
og var ukjent for ansiktet for de menigheter i Judea som er i Kristus.
Men jeg var ukjent av utseende for menighetene i Judea, som er i Kristus.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus:
Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Men af Person var jeg ubekjendt for de christne Menigheder i Judæa;
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
Og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
And I was unknown by face to the churches of Judea which are in Christ.
Jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus,
og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Og jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Og menighetene i Judea som er i Kristus hadde fortsatt ingen kjennskap til mitt ansikt eller person:
And{G1161} I was{G2252} still unknown{G50} by face{G4383} unto the churches{G1577} of Judaea{G2449} which were{G3588} in{G1722} Christ:{G5547}
And{G1161} was{G2252}{(G5713)} unknown{G50}{(G5746)} by face{G4383} unto the churches{G1577} of Judaea{G2449} which{G3588} were in{G1722} Christ{G5547}:
and was vnknowen as touchinge my person vnto ye cogregacios of Iewrye which were in Christ.
but of face I was vnknowne to ye Christen congregacions in Iewrye.
For I was vnknowen by face vnto the Churches of Iudea, which were in Christ.
and was vnknowen in face vnto the Churches of Iurie, which were in Christe.
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ,
and was unknown by face to the assemblies of Judea, that `are' in Christ,
And I was still unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
And I was still unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
And the churches of Judaea which were in Christ still had no knowledge of my face or person:
I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ,
But I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Men de hadde bare hørt, at han som forfulgte oss tidligere, nå forkynder troen som han en gang ødela.
24 Og de priste Gud i meg.
11 Men jeg bekrefter for dere, brødre, at evangeliet som jeg forkynte, ikke er etter menneskelig visdom.
12 For jeg mottok det ikke fra menneske, og jeg ble ikke undervist det, men ved åpenbaring av Jesus Kristus.
13 For dere har hørt om min tidligere livsstil i jødedommen, hvordan jeg overmåte forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den.
14 Og jeg hadde større fremgang i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende, da jeg var mer iverig i farenes tradisjoner.
15 Men da Gud, som skiltet meg fra min mors liv, hadde behaget å kalle meg ved sin nåde,
16 For å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med kjøtt og blod,
17 Verken gikk jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia, og deretter kom jeg tilbake til Damaskus.
18 Da, etter tre år, gikk jeg opp til Jerusalem for å se Peter, og var hos ham i femten dager.
19 Men jeg så ingen andre av apostlene, unntatt Jakob, Herren bror.
20 Men de tingene jeg skriver til dere, se, for Gud, jeg lyver ikke.
21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;
1 Paulus, en apostel, (ikke av mennesker, heller ikke ved mennesker, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen, som reiste ham fra de døde);
2 Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
13 han som før var en bespotter, og en forfølger, og en voldelig: men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg gjorde det i uvitenhet, i vantro.
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds kirker, som er i Judea i Kristus Jesus; for dere lider også det samme av deres egne landmenn, som de har av jødene.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å bespotte; og i min overmot jaget jeg dem til fremmede byer.
12 Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
5 For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
11 Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
4 Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.
21 Men alle som hørte ham, var forundret, og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å bringe dem bundet til overprestene?
21 Og de sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har kommet, har meldt eller talt noe ondt om deg.'
2 Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og formidlet til dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem som var av rykte, for at jeg ikke skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
6 Når det gjelder nidkjærhet, forfulgte jeg kirken; når det gjelder rettferdigheten som er i loven, var jeg uten feil.
3 Jeg er virkelig en mann, en jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved foten av Gamaliel, og undervist i den nøyaktige lære av fedrenes lov, og var ivrig mot Gud, som dere alle er i dag.
4 Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.
5 Som også ypperstepresten vitner om, og hele den eldste forsamling: fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og gikk til Damaskus for å bringe de som var der bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6 Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.
7 Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
6 Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
41 Og han dro gjennom Syria og Kilikia og bekreftet menighetene.
26 Og da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å knytte seg til disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.
28 Og han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.
13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt den hensikt å komme til dere, (men ble hindret til nå,) for å ha noe frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
16 Og å dra gjennom dere til Makedonia, og å komme tilbake fra Makedonia til dere, og at dere skal følge meg på veien mot Judea.
22 Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der:
30 Med den samme kamp som dere så i meg, og nå hører at jeg har.
21 På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.
17 Men de andre av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
17 Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;
19 Derfor, o konge Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
15 Derfor også jeg, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og kjærlighet til alle de hellige,
11 Men da Peter kom til Antiokia, stod jeg ham imot ansikt til ansikt, fordi han hadde gjort noe galt.