Galaterne 1:22

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Tess 2:14 : 14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds kirker, som er i Judea i Kristus Jesus; for dere lider også det samme av deres egne landmenn, som de har av jødene.
  • Rom 16:7 : 7 Hils Andronicus og Junia, mine slektninger og medfanger, som er kjent blant apostlene, og som også var i Kristus før meg.
  • 1 Kor 1:30 : 30 Men av ham er dere i Kristus Jesus, som er blitt for oss visdom fra Gud, og rettferdighet, og helliggjørelse, og forløsning:
  • Fil 1:1 : 1 Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med biskopene og diakonen.
  • 1 Tess 1:1 : 1 Paulus, Silvanus og Timoteus, til menigheten i Thessalonika, som er i Gud Faderen og i Herren Jesus Kristus: Nåde vær med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
  • 2 Tess 1:1 : 1 Paulus, og Silvanus, og Timoteus, til menigheten av Thessalonikerne, i Gud vår Far og Herren Jesus Kristus:
  • Apg 9:31 : 31 Da hadde menighetene fred i hele Judea og Galilea og Samaria, og de ble bygd opp; og de gikk i Herrens frykt og ble styrket av den Hellige Ånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    23 Men de hadde bare hørt, at han som forfulgte oss tidligere, nå forkynder troen som han en gang ødela.

    24 Og de priste Gud i meg.

  • 81%

    11 Men jeg bekrefter for dere, brødre, at evangeliet som jeg forkynte, ikke er etter menneskelig visdom.

    12 For jeg mottok det ikke fra menneske, og jeg ble ikke undervist det, men ved åpenbaring av Jesus Kristus.

    13 For dere har hørt om min tidligere livsstil i jødedommen, hvordan jeg overmåte forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den.

    14 Og jeg hadde større fremgang i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende, da jeg var mer iverig i farenes tradisjoner.

    15 Men da Gud, som skiltet meg fra min mors liv, hadde behaget å kalle meg ved sin nåde,

    16 For å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med kjøtt og blod,

    17 Verken gikk jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia, og deretter kom jeg tilbake til Damaskus.

    18 Da, etter tre år, gikk jeg opp til Jerusalem for å se Peter, og var hos ham i femten dager.

    19 Men jeg så ingen andre av apostlene, unntatt Jakob, Herren bror.

    20 Men de tingene jeg skriver til dere, se, for Gud, jeg lyver ikke.

    21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;

  • Gal 1:1-2
    2 vers
    75%

    1 Paulus, en apostel, (ikke av mennesker, heller ikke ved mennesker, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen, som reiste ham fra de døde);

    2 Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:

  • 13 han som før var en bespotter, og en forfølger, og en voldelig: men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg gjorde det i uvitenhet, i vantro.

  • 9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • 14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds kirker, som er i Judea i Kristus Jesus; for dere lider også det samme av deres egne landmenn, som de har av jødene.

  • 19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.

  • 71%

    10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.

    11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å bespotte; og i min overmot jaget jeg dem til fremmede byer.

    12 Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,

  • 5 For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.

  • 11 Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.

  • 4 Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.

  • 21 Men alle som hørte ham, var forundret, og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å bringe dem bundet til overprestene?

  • 21 Og de sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har kommet, har meldt eller talt noe ondt om deg.'

  • 2 Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og formidlet til dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem som var av rykte, for at jeg ikke skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.

  • 6 Når det gjelder nidkjærhet, forfulgte jeg kirken; når det gjelder rettferdigheten som er i loven, var jeg uten feil.

  • 70%

    3 Jeg er virkelig en mann, en jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved foten av Gamaliel, og undervist i den nøyaktige lære av fedrenes lov, og var ivrig mot Gud, som dere alle er i dag.

    4 Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.

    5 Som også ypperstepresten vitner om, og hele den eldste forsamling: fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og gikk til Damaskus for å bringe de som var der bundet til Jerusalem, for å bli straffet.

    6 Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.

    7 Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

  • 6 Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.

  • 41 Og han dro gjennom Syria og Kilikia og bekreftet menighetene.

  • 70%

    26 Og da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å knytte seg til disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.

    27 Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.

    28 Og han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.

  • 13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt den hensikt å komme til dere, (men ble hindret til nå,) for å ha noe frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.

  • 16 Og å dra gjennom dere til Makedonia, og å komme tilbake fra Makedonia til dere, og at dere skal følge meg på veien mot Judea.

  • 22 Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der:

  • 30 Med den samme kamp som dere så i meg, og nå hører at jeg har.

  • 21 På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.

  • 17 Men de andre av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.

  • 17 Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;

  • 19 Derfor, o konge Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.

  • 15 Derfor også jeg, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og kjærlighet til alle de hellige,

  • 11 Men da Peter kom til Antiokia, stod jeg ham imot ansikt til ansikt, fordi han hadde gjort noe galt.