Galaterne 2:1
Så fjorten år senere dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok Titus med meg.
Så fjorten år senere dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok Titus med meg.
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok med meg Titus.
For fjorten år siden dro jeg igjen til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og tok også med Titus.
Etter fjorten år dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Så, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også med Titus.
Then, after fourteen years, I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus along with me.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp til Jerusalem igjen sammen med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Siden, efter fjorten Aar, drog jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tog ogsaa Titus med.
Then fourteen years after I went up ain to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with me also.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Then, fourteen years later, I went up again to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with me also.
Etter en periode på fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok Titus med meg.
Then{G1899} after{G1223} the space of fourteen{G1180} years{G2094} I went up{G305} again{G3825} to{G1519} Jerusalem{G2414} with{G3326} Barnabas,{G921} taking{G4838} Titus{G5103} also{G2532} with{G4838} me.
Then{G1899} fourteen{G1180} years{G2094} after{G1223} I went up{G305}{(G5627)} again{G3825} to{G1519} Jerusalem{G2414} with{G3326} Barnabas{G921}, and took{G4838} Titus{G5103} with me{G4838}{(G5631)} also{G2532}.
Then.xiiii. yeares after that I wet vp agayne to Ierusalem with Barnabas and toke with me Titus also.
Then after fourtene yeares, I wente vp agayne to Ierusale with Barnabas, and toke Titus with me also.
Then fourteene yeeres after, I went vp againe to Hierusalem with Barnabas, & tooke with me Titus also.
Then fourteene yeres after, I went vp agayne to Hierusalem with Barnabas, and toke Titus with me.
¶ Then fourteen years after I went up again to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with [me] also.
Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then, after fourteen years again I went up to Jerusalem with Barnabas, having taken with me also Titus;
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus with me.
Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Confirmation from the Jerusalem Apostles Then after fourteen years I went up to Jerusalem again with Barnabas, taking Titus along too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og formidlet til dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem som var av rykte, for at jeg ikke skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
3 Men hverken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4 Og dette skjedde på grunn av falske brødre som var kommet inn uten å bli oppdaget, som kom inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, for at de kunne bringe oss i fangenskap.
16 For å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med kjøtt og blod,
17 Verken gikk jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia, og deretter kom jeg tilbake til Damaskus.
18 Da, etter tre år, gikk jeg opp til Jerusalem for å se Peter, og var hos ham i femten dager.
17 Fikk jeg noen gevinst av dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
18 Jeg ba Titus, og med ham sendte jeg en bror. Fikk Titus noen gevinst av dere? Gikk vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i de samme skritt?
14 Men da jeg så at de ikke vandret rett etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?
21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;
22 Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.
1 Det er ikke fordelaktig for meg å skryte. Jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
2 Jeg kjente en mann i Kristus for over fjorten år siden, (om han var i kroppen, vet jeg ikke; eller om han var utenfor kroppen, vet jeg ikke: Gud vet); en slik mann ble tatt opp til den tredje himmel.
15 Og etter disse dager pakket vi våre eiendeler og dro opp til Jerusalem.
11 For at du må forstå, at det bare er tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbe.
12 Videre, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg av Herren,
13 hadde jeg ingen hvile i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror; men etter å ha sagt farvel til dem, gikk jeg derfra til Makedonia.
7 Men derimot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, likesom evangeliet for de omskårne var betrodd Peter;
8 (For han som virket effektivt i Peter til apostolatet for de omskårne, virket også sterkt i meg blant hedningene.)
9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
10 Bare de ba oss om å huske de fattige; det samme som jeg også hadde vært ivrig etter å gjøre.
2 Da det derfor ble stor strid og diskusjon mellom dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste for å ta opp denne saken.
17 Nå, etter mange år, kom jeg for å bringe almissene til min nasjon, og offer.
15 Og i denne tilliten var jeg bestemt på å komme til dere først, for at dere skulle få en annen fordel;
16 Og å dra gjennom dere til Makedonia, og å komme tilbake fra Makedonia til dere, og at dere skal følge meg på veien mot Judea.
4 Og han fikk følge til Asia av Sopater fra Berea; og av de fra Thessalonika, Aristarkus og Sekundus; og Gaius fra Derbe, og Timoteus; og av Asia, Tykikus og Trofimus.
21 Og da de hadde forkynnet evangeliet for den byen og lært mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
13 Derfor ble vi trøstet i deres trøst; ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble opplivet av dere alle.
14 For hvis jeg har skrytt noe overfor ham om dere, har jeg ikke blitt skamfull; men slik vi talte alt til dere i sannhet, slik ble også vår skryte, som jeg gjorde overfor Titus, sannhet.
17 For han aksepterte oppfordringen; men som var mer ivrig, gikk han av egen vilje til dere.
36 Og noen dager senere sa Paulus til Barnabas: "La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det."
5 For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
2 Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
17 Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;
22 Da kom nyheten om disse tingene til ørene til menigheten som var i Jerusalem: og de sendte Barnabas for å dra så langt som til Antiokia.
6 Og vi seilte bort fra Filippi etter de usyrede brødrenes dager, og kom til dem i Troas på fem dager; hvor vi oppholdt oss i syv dager.
28 Og der ble de lenge sammen med disiplene.
14 Der møtte vi brødre, som ba oss om å bli hos dem i syv dager; og så dro vi mot Roma.
28 Og han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.
2 Han var vel ansett av brødrene som var i Lystra og Ikonion.
3 Paul ønsket å ta ham med seg; og han tok og omvendte ham, fordi jødene som var i de traktene kjente til at faren hans var greker.
12 For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skillte seg fra dem, for han fryktet dem som var av omskjærelsen.
2 Og da han hadde reist gjennom de regionene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,
18 Og da de kom til ham, sa han til dem: "Dere vet, fra den første dagen jeg kom til Asia, hvordan jeg har vært blant dere hele tiden,
22 Og da han hadde gått i land i Cæsarea, og gått opp og hilset menigheten, gikk han ned til Antiokia.
22 Og vi har sendt med dem vår bror, som vi ofte har bevist flittig i mange ting, men nå er han mye mer flittig, basert på den store tillit jeg har til dere.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
26 Og derfra seilte de til Antiokia, hvor de var anbefalt til Guds nåde for det arbeid de hadde fullført.
30 Da de troende fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham bort til Tarsus.
1 Men jeg bestemte med meg selv at jeg ikke ville komme til dere igjen i sorg.