Lukas 15:24
For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet." Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å feire.
for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
For min sønn var død, og nå lever han igjen; han var fortapt, og nå er han funnet.' Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
For this son of mine was dead and is alive again; he was lost and is found.’ And they began to celebrate.
For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
Thi denne min Søn var død og er bleven levende igjen, og var fortabt og er funden. Og de begyndte at være lystige.
For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
For this my son was dead and is alive again; he was lost and is found. And they began to be merry.
for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
for this my sonne was deed and is alyve agayne he was loste and is now founde. And they began to be merye.
for this my sonne was deed, and is alyue agayne: he was lost, and is founde. And they beganne to be mery.
For this my sonne was dead, and is aliue againe: and he was lost, but he is found; they began to be merie.
For this my sonne was dead, and is aliue agayne, he was lost, and is founde. And they began to be mery.
‹For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.›
for this, my son, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.' They began to celebrate.
because this my son was dead, and did live again, and he was lost, and was found; and they began to be merry.
for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
For this, my son, who was dead, is living again; he had gone away from me, and has come back. And they were full of joy.
for this, my son, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.' They began to celebrate.
because this son of mine was dead, and is alive again– he was lost and is found!’ So they began to celebrate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'
28Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.
29Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.
30Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'
31Og han sa til ham: 'Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.'
32Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'
2Og fariseerne og de skriftlærde mumlet og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."
3Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
4Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, ville ikke forlate de nitti-ni som er igjen i ørkenen og gå etter den som er tapt, inntil han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
7Jeg sier dere, at slik skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nitti-ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hva kvinne, som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tander ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun på vennene og naboene sine og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet."
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.
11Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
12Og den yngste av dem sa til sin far: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som faller på meg.' Og han delte sin eiendom mellom dem.
13Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.
14Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
15Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.
16Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
18Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
19og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'
20Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.
21Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'
22Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
23Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.
12Hvordan tenker dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, lar han da ikke de nittini andre i fjellet og leter etter den som har gått seg vill?
13Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
14Slik er det ikke Faderens vilje som er i himmelen, at en av disse små skal gå tapt.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.
1Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
2Himlenes rike er lik en viss konge som holdt bryllup for sin sønn,
15Og da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Velsignet er den som skal spise brød i Guds rike.
16Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.
17Og han sendte sin tjener til middagstid for å si til dem som var bedt: Kom, for alt er nå klart.
15Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mange varer liggende oppbevart for mange år; hvil deg, spis, drikk, og vær glad.
4Atter sendte han andre tjenere og sa: Si til dem som er innbudt: Se, jeg har forberedt min middag; mine okser og mine fattedyr er slaktet, og alt er klart; kom til bryllupet.
21Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
28Men hva mener dere? En viss mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeide i min vinmark.
51Og mens han nå gikk ned, møtte tjenerne ham, og fortalte ham, og sa: "Din sønn lever."
19Etter lang tid kom hussjefen til disse tjenerne, og regnet med dem.
6Da han nå hadde én sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til sist, og sa: De vil verne om min sønn.
37Men til sist sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil ære min sønn.