Lukas 17:16
Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden ved føttene hans og takket ham. Han var samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
han kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Det var en samaritan.
Og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter, og takket ham for helbredelsen; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på ansiktet for Jesu' føtter og takket ham, og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned for ham med ansiktet mot bakken og takket ham, og han var en samaritaner.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
He fell face down at Jesus’ feet, thanking him—and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han faldt paa sit Ansigt for hans Fødder og takkede ham; og han var en Samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Og kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og ga ham ære; og han var en samaritan.
and{G2532} he fell{G4098} upon{G1909} his face{G4383} at{G3844} his{G846} feet,{G4228} giving{G2168} him{G846} thanks:{G2168} and{G2532} he{G846} was{G2258} a Samaritan.{G4541}
And{G2532} fell down{G4098}{(G5627)} on{G1909} his face{G4383} at{G3844} his{G846} feet{G4228}, giving{G2168} him{G846} thanks{G2168}{(G5723)}: and{G2532} he{G846} was{G2258}{(G5713)} a Samaritan{G4541}.
and fell doune on his face at his fete and gave him thankes. And the same was a Samaritane.
and fell downe on his face at his fete, and gaue him thankes. And the same was a Samaritane.
And fell downe on his face at his feete, and gaue him thankes: and he was a Samaritan.
And fell downe on his face at his feete, and gaue hym thankes: And the same was a Samaritane.
And fell down on [his] face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
and he fell upon `his' face at his feet, giving thanks to him, and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
And, falling down on his face at the feet of Jesus, he gave the credit to him; and he was a man of Samaria.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
He fell with his face to the ground at Jesus’ feet and thanked him.(Now he was a Samaritan.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og det skjedde, da han var på vei til Jerusalem, at han gikk gjennom Samaria og Galilea.
12 Og da han kom inn i en landsby, møtte ti menn som var spedalske, og de sto langt borte.
13 Og de hevet stemmen og sa: Jesus, Mester, miskunn deg over oss.
14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå og vis dere for prestene. Og det skjedde at mens de gikk, ble de renset.
15 Og en av dem, da han så at han var helbredet, snudde tilbake og ropte med høy røst til ære for Gud.
17 Og Jesus svarte og sa: Var ikke ti blitt renset? Men hvor er de ni?
18 Det er ingen som ble funnet som kom tilbake for å gi ære til Gud, uten denne fremmede.
19 Og han sa til ham: Stå opp, gå din vei; din tro har frelst deg.
29 Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: Og hvem er min neste?
30 Og Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant tyver, som rev av ham klærne, og sårte ham, og dro bort, og etterlot ham halvdød.
31 Og etter en stund kom en prest ned den veien; og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
32 På samme måte kom også en levitt til stedet, og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
33 Men en bestemt samaritan, mens han reiste, kom dit han var; og da han så ham, hadde han medynk med ham.
34 Og han gikk til ham og bandt opp sårene hans, og helte olje og vin på dem, og heiste ham opp på sitt eget dyr og brakte ham til et herberge, og tok vare på ham.
35 Og neste dag, da han dro bort, tok han frem to denarer og ga dem til verten og sa til ham: Ta vare på ham; og hva som helst mer du måtte bruke, når jeg kommer tilbake, vil jeg betale deg.
36 Hvem av disse tre, tror du, var neste til ham som falt blant tyvene?
37 Og han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå, og gjør du også likeså.
12 Og det skjedde at mens han var i en bestemt by, se, en mann full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt og ba ham og sa: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
13 Og han rakte ut hånden og grep ham og sa: Jeg vil; bli ren. Og straks forlot spedalskheten ham.
40 Og det kom en spedalsk til ham, som ba ham og falt ned for ham og sa til ham: Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
41 Og Jesus, fylt med medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa til ham: Jeg vil; bli ren.
42 Og så snart han hadde sagt det, gikk straks lepraen ut fra ham, og han ble ren.
14 Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
40 Og Jesus sto, og befalte at han skulle bli brakt til ham; og da han nærmet seg, spurte han ham:
41 Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa: Herre, at jeg kan få mitt syn.
42 Og Jesus sa til ham: Få ditt syn; din tro har frelst deg.
43 Og med det samme fikk han synet tilbake og fulgte ham, mens han priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.
2 Og se, det kom en spedalsk til ham og tilbad ham og sa, Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
3 Og Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa, Jeg vil; bli ren! Og straks ble han renset for sin spedalskhet.
17 Og da han gikk ut på veien, kom en som sprang bort til ham, falt på kne foran ham og spurte: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
25 Og straks reiste han seg foran dem, tok opp det han lå på og gikk hjemmens, og priste Gud.
13 Men tolleren, stående langt borte, ville ikke engang heve blikket mot himmelen, men slo seg selv i brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
6 Nå da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,
47 Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
15 Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
39 Gå tilbake til ditt hus, og fortell hvor store ting Gud har gjort for deg. Og han gikk sin vei og fortalte i hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.
38 Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
10 To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariser, og den andre en toller.
11 Farisen stod og ba slik til seg selv: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som de andre mennesker, urettferdige, svikefulle, eller som denne tolleren.
41 Da tok de bort steinen fra stedet der den døde lå. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
2 Og, se, det var en viss mann foran ham som hadde veskende sykdom.
38 Og hun stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårene sine, og tørket dem med håret på hodet sitt, og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
6 Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.
52 Og han sendte budbringere foran seg; og de gikk og kom inn i en by i Samaritanene for å gjøre i stand for ham.
10 Og han så seg omkring på dem alle, og sa til mannen: Strek ut hånden din. Og han gjorde det; og hånden hans ble helt som den andre.
10 Og de som var sendt, kom tilbake til huset og fant servantene friske som hadde vært syke.
50 Og han kastet av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.
22 Og se, det kom en av synagogelederne, ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for føttene hans.
32 Og han så seg rundt for å se henne som hadde gjort dette.
27 Og mange spedalske var i Israel på Elishas dager, og ingen av dem ble renset, unntatt Naaman syreren.