Lukas 17:16
Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden ved føttene hans og takket ham. Han var samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
han kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Det var en samaritan.
Og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter, og takket ham for helbredelsen; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på ansiktet for Jesu' føtter og takket ham, og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned for ham med ansiktet mot bakken og takket ham, og han var en samaritaner.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
He fell face down at Jesus’ feet, thanking him—and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han faldt paa sit Ansigt for hans Fødder og takkede ham; og han var en Samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Og kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og ga ham ære; og han var en samaritan.
and fell doune on his face at his fete and gave him thankes. And the same was a Samaritane.
and fell downe on his face at his fete, and gaue him thankes. And the same was a Samaritane.
And fell downe on his face at his feete, and gaue him thankes: and he was a Samaritan.
And fell downe on his face at his feete, and gaue hym thankes: And the same was a Samaritane.
And fell down on [his] face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
and he fell upon `his' face at his feet, giving thanks to him, and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
And, falling down on his face at the feet of Jesus, he gave the credit to him; and he was a man of Samaria.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
He fell with his face to the ground at Jesus’ feet and thanked him.(Now he was a Samaritan.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og det skjedde, da han var på vei til Jerusalem, at han gikk gjennom Samaria og Galilea.
12Og da han kom inn i en landsby, møtte ti menn som var spedalske, og de sto langt borte.
13Og de hevet stemmen og sa: Jesus, Mester, miskunn deg over oss.
14Og da han så dem, sa han til dem: Gå og vis dere for prestene. Og det skjedde at mens de gikk, ble de renset.
15Og en av dem, da han så at han var helbredet, snudde tilbake og ropte med høy røst til ære for Gud.
17Og Jesus svarte og sa: Var ikke ti blitt renset? Men hvor er de ni?
18Det er ingen som ble funnet som kom tilbake for å gi ære til Gud, uten denne fremmede.
19Og han sa til ham: Stå opp, gå din vei; din tro har frelst deg.
29Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: Og hvem er min neste?
30Og Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant tyver, som rev av ham klærne, og sårte ham, og dro bort, og etterlot ham halvdød.
31Og etter en stund kom en prest ned den veien; og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
32På samme måte kom også en levitt til stedet, og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
33Men en bestemt samaritan, mens han reiste, kom dit han var; og da han så ham, hadde han medynk med ham.
34Og han gikk til ham og bandt opp sårene hans, og helte olje og vin på dem, og heiste ham opp på sitt eget dyr og brakte ham til et herberge, og tok vare på ham.
35Og neste dag, da han dro bort, tok han frem to denarer og ga dem til verten og sa til ham: Ta vare på ham; og hva som helst mer du måtte bruke, når jeg kommer tilbake, vil jeg betale deg.
36Hvem av disse tre, tror du, var neste til ham som falt blant tyvene?
37Og han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå, og gjør du også likeså.
12Og det skjedde at mens han var i en bestemt by, se, en mann full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt og ba ham og sa: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
13Og han rakte ut hånden og grep ham og sa: Jeg vil; bli ren. Og straks forlot spedalskheten ham.
40Og det kom en spedalsk til ham, som ba ham og falt ned for ham og sa til ham: Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
41Og Jesus, fylt med medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa til ham: Jeg vil; bli ren.
42Og så snart han hadde sagt det, gikk straks lepraen ut fra ham, og han ble ren.
14Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
40Og Jesus sto, og befalte at han skulle bli brakt til ham; og da han nærmet seg, spurte han ham:
41Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa: Herre, at jeg kan få mitt syn.
42Og Jesus sa til ham: Få ditt syn; din tro har frelst deg.
43Og med det samme fikk han synet tilbake og fulgte ham, mens han priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.
2Og se, det kom en spedalsk til ham og tilbad ham og sa, Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
3Og Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa, Jeg vil; bli ren! Og straks ble han renset for sin spedalskhet.
17Og da han gikk ut på veien, kom en som sprang bort til ham, falt på kne foran ham og spurte: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
25Og straks reiste han seg foran dem, tok opp det han lå på og gikk hjemmens, og priste Gud.
13Men tolleren, stående langt borte, ville ikke engang heve blikket mot himmelen, men slo seg selv i brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
6Nå da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,
47Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
15Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
39Gå tilbake til ditt hus, og fortell hvor store ting Gud har gjort for deg. Og han gikk sin vei og fortalte i hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.
38Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
10To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariser, og den andre en toller.
11Farisen stod og ba slik til seg selv: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som de andre mennesker, urettferdige, svikefulle, eller som denne tolleren.
41Da tok de bort steinen fra stedet der den døde lå. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
2Og, se, det var en viss mann foran ham som hadde veskende sykdom.
38Og hun stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårene sine, og tørket dem med håret på hodet sitt, og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
6Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.
52Og han sendte budbringere foran seg; og de gikk og kom inn i en by i Samaritanene for å gjøre i stand for ham.
10Og han så seg omkring på dem alle, og sa til mannen: Strek ut hånden din. Og han gjorde det; og hånden hans ble helt som den andre.
10Og de som var sendt, kom tilbake til huset og fant servantene friske som hadde vært syke.
50Og han kastet av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.
22Og se, det kom en av synagogelederne, ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for føttene hans.
32Og han så seg rundt for å se henne som hadde gjort dette.
27Og mange spedalske var i Israel på Elishas dager, og ingen av dem ble renset, unntatt Naaman syreren.