Lukas 2:38
Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
I samme stund kom hun fram, takket Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund trådte hun fram, priste Herren og talte om barnet til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
Hun kom også til i samme stund, priste Herren og talte om ham til alle som ventet forløsning for Jerusalem.
Og straks kom hun frem i den timen og takket Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og hun kom inn akkurat da og takket også Gud, og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Hun kom frem i samme stund og lovpriste Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Og hun kom på samme tid frem, takket også Herren, og talte om ham til alle dem som ventet forløsning i Jerusalem.
Hun kom da også frem og priste Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
I samme stund kom hun til og lovpriste Gud. Hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
Og i det øyeblikket hun kom, takket hun Herren og talte om ham til alle som ventet på frelse i Jerusalem.
Hun kom til i samme stund og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun kom til i samme stund og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun trådte frem akkurat på denne tiden og priste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
At that very moment, she came up and began to give thanks to the Lord and to speak about the child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
I denne stund kom hun til, og hun lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Og hun traadte til i den samme Stund, og iligemaade prisede Herren og talede om ham til Alle, som forventede Forløsning i Jerusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
På det tidspunktet kom også hun og lovpriste Gud, og talte om barnet til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
And coming in that instant, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who looked for redemption in Jerusalem.
Akkurat da kom hun bort og takket Gud, og talte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
På den samme tid kom også hun fram, og hun priset Gud og talte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
Hun kom samtidig fram, lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund kom hun fram, lovpriste Gud og talte om ham til alle som ventet på Jerusalems befrielse.
And the same came forth that same houre and praysed the Lorde and spake of him to all that loked for redempcion in Hierusalem.
the same came forth also the same houre, and praysed the LORDE, and spake of him vnto all that loked for the redempcion at Ierusalem.
She then coming at the same instant vpon them, confessed likewise the Lord, & spake of him to all that looked for redemption in Hierusalem.
And she, commyng at the same instant vpon them, confessed lykewise the Lorde, and spake of hym, to all them that loked for redemptio in Hierusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
and she, at that hour, having come in, was confessing, likewise, to the Lord, and was speaking concerning him, to all those looking for redemption in Jerusalem.
And coming up at that very hour she gave thanks unto God, and spake of him to all them that were looking for the redemption of Jerusalem.
And coming up at that very hour she gave thanks unto God, and spake of him to all them that were looking for the redemption of Jerusalem.
And coming up at that time, she gave praise to God, talking of him to all those who were waiting for the freeing of Jerusalem.
Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
At that moment, she came up to them and began to give thanks to God and to speak about the child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Og det var en Anna, en profetinne, datter av Fanuel, av Aser-stammen; hun var av stor alder, og hadde levd med en mann i syv år fra sin jomfruelighet.
37Og hun var en enke på omkring åttifire år, som ikke forlot templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
56Og Maria ble hos henne i omtrent tre måneder, og vendte tilbake til sitt hus.
57Nå kom tiden for Elisabeth til å føde, og hun fødte en sønn.
58Og hennes naboer og slektninger hørte om hvordan Herren hadde vist stor barmhjertighet mot henne; og de gledet seg med henne.
52Og de tilbad ham, og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
53Og de var stadig i templet, og lovpriste og velsignet Gud. Amen.
39Og da de hadde oppfylt alt etter Herrens lov, dro de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
27Og han kom i Ånden inn i templet; og da foreldrene brakte inn barnet Jesus for å gjøre etter lovens sed.
28Da tok han ham opp i armene sine, og velsignet Gud, og sa:
29Herre, nå lar du din tjener gå bort i fred, i henhold til ditt ord.
30For mine øyne har sett din frelse,
38Og Maria sa: Se, jeg er Herrens tjenestepike; bli meg etter ditt ord. Og engelen forlot henne.
39Og Maria stod opp i de dagene og dro hastig til fjelllandet, inn til en by i Judea;
40og gikk inn i huset til Zacharias og hilste Elisabeth.
41Og det skjedde, at da Elisabeth hørte hilsenen fra Maria, sparket barnet i hennes liv; og Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd.
42Og hun ropte med høy stemme og sa: Salig er du blant kvinner, og salig er frukten av din kropp.
43Og hvordan er dette for meg, at min Herres mor kommer til meg?
44For, se, så snart som stemmen av din hilsen hørtes i mine ører, sparket barnet av glede innenfor meg.
45Og salig er hun som trodde; for det skal bli oppfyllelse av de tingene som er fortalt henne fra Herren.
46Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd gleder seg i Gud, min Frelser.
48For han har sett til sin tjeners lave tilstand; for, se, fra nå av skal alle slekter kalle meg salig.
49For han som er mektig, har gjort store ting for meg; og hellig er hans navn.
68Velsignet være Herren, Israels Gud; for han har besøkt sitt folk og løst dem ut,
20Og hyrdene vendte tilbake, glorifiserende og prisende Gud for alle de ting de hadde hørt og sett, slik som det var sagt dem.
25Slik har Herren gjort med meg i de dager han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.
36Og, se, din slektning Elisabeth har også unnfanget en sønn i sin høy alder; og denne er den sjette måneden for henne som ble kalt infertil.
13Og han la hendene på henne; og straks ble hun gjort rett, og hun priste Gud.
22Og da dager for hennes renselse, ifølge Moses' lov, var fullført, brakte de ham til Jerusalem for å framføre ham for Herren.
23Som det er skrevet i Herrens lov, at hver mann som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren.
24Og for å ofre et offer ifølge det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to unge duer.
25Og se, det var en mann i Jerusalem, hvis navn var Simeon; og denne mannen var rettferdig og gudfryktig, som ventet på Israels trøst; og Den Hellige Ånd var over ham.
15Og en av dem, da han så at han var helbredet, snudde tilbake og ropte med høy røst til ære for Gud.
16Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
47Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
64Og umiddelbart ble munnen hans åpnet, og tungen hans ble løst, og han talte og lovpriste Gud.
23Og det skjedde, da dagene for hans tjeneste var fullført, dro han hjem til sitt hus.
43Og med det samme fikk han synet tilbake og fulgte ham, mens han priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.
29Så snart hun hørte dette, spratt hun opp og kom til ham.
27Og det skjedde, mens han sa disse tingene, at en kvinne i mengden hevet stemmen og sa til ham: Salig er mors liv som bar deg, og brystene som du har sutret ved.
28Og engelen kom inn til henne og sa: Hil deg, du som er høyt begavet, Herren er med deg; salig er du blant kvinner.
16Og de kom i hast og fant Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
17Og da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet.
32Et lys til åpenbaring for hedningene, og din folks Israel til ære.
31Og han kom og tok henne ved hånden og løftet henne opp; og straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
78gjennom vår Guds barmhjertighets indre, som hvorfra vår høyeste morgenrøde har besøkt oss,
38Det skjedde mens de var på vei, at han kom inn i en bestemt landsby; og en viss kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.