Lukas 2:49
Og han sa til dem: Hvordan kunne dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars saker?
Og han sa til dem: Hvordan kunne dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars saker?
Han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i det som hører min Far til?
Han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Og han sa til dem: Hvorfor leter dere etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?
Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?
Han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Han svarte: «Hvordan kom det at dere lette etter meg? Visste dere ikke at jeg må være opptatt av min Fars saker?»
Han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Han sa til dem: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
He said to them, "Why were you looking for me? Didn't you know that I must be in my Father's house?"
Han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Og han sagde til dem: Hvorfor ledte I efter mig? vidste I ikke, at mig bør at være i min Faders (Forretninger)?
And he said unto them, How is it that ye sought me? wist ye not that I must be about my Father's business?
Han svarte dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
And he said to them, Why did you seek me? Did you not know that I must be about my Father's business?
Han sa til dem: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?"
Han sa til dem: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
Han svarte dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
And{G2532} he said{G2036} unto{G4314} them,{G846} How{G5101} is it that{G3754} ye sought{G2212} me?{G3165} knew ye{G1492} not{G3756} that{G3754} I{G3165} must{G1163} be{G1511} in{G1722} my{G3450} Father's{G3962} house?{G3588}
And{G2532} he said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} them{G846}, How{G5101} is it that{G3754} ye sought{G2212}{(G5707)} me{G3165}? wist ye{G1492}{(G5715)} not{G3756} that{G3754} I{G3165} must{G1163}{(G5748)} be{G1511}{(G5750)} about{G1722} my{G3450} Father's business{G3962}?
And he sayde vnto the: how is it yt ye sought me? Wist ye not that I must goo aboute my fathers busines?
And he sayde vnto them: What is it, that ye haue sought me? Wyst ye not, yt I must go aboute my fathers busynes?
Then said he vnto them, Howe is it that ye sought me? knewe ye not that I must goe about my Fathers busines?
And he sayde vnto them: Howe is it that ye sought me? Wyste ye not, that I must go about my fathers businesse?
And he said unto them, ‹How is it that ye sought me? wist ye not that I must be about my Father's business?›
He said to them, "Why were you looking for me? Didn't you know that I must be in my Father's house?"
And he said unto them, `Why `is it' that ye were seeking me? did ye not know that in the things of my Father it behoveth me to be?'
And he said unto them, How is it that ye sought me? knew ye not that I must be in my Father's house?
And he said unto them, How is it that ye sought me? knew ye not that I must be in my Father's house?
And he said to them, Why were you looking for me? was it not clear to you that my right place was in my Father's house?
He said to them, "Why were you looking for me? Didn't you know that I must be in my Father's house?"
But he replied,“Why were you looking for me? Didn’t you know that I must be in my Father’s house?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Og da de hadde oppfylt alt etter Herrens lov, dro de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
40 Og barnet vokste, og ble sterkt i ånd, fylt med visdom; og Guds nåde var over ham.
41 Og hans foreldre gikk hvert år til Jerusalem for påsken.
42 Og da han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem, etter sedvane for festligheten.
43 Og da de hadde fullført dagene, da de vendte tilbake, ble barnet Jesus igjen igjen i Jerusalem; og Josef og hans mor visste ikke om det.
44 Men de, som trodde han var i selskapet, reiste en dags reise; og de søkte ham blant sine slektninger og venner.
45 Og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
46 Og det skjedde, at etter tre dager fant de ham i templet, sittende midt i lærerne, som både hørte dem og stilte dem spørsmål.
47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forståelse og svar.
48 Og da de så ham, ble de forbauset; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.
50 Og de forsto ikke det ordet som han talte til dem.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret, og var underdanig for dem; men hans mor holdt alle disse ord i sitt hjerte.
19 Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner hverken meg eller min Far; hvis dere kjente meg, ville dere også kjent min Far.
20 Disse ordene talte Jesus i tempelkassen, mens han underviste i tempelet; og ingen la hender på ham, for hans time var ikke kommet ennå.
33 Og Josef og hans mor undret seg over de ting som ble sagt om ham.
49 Jeg var hver dag med dere i templet og underviste, og dere tok meg ikke; men skriftene må oppfylles.
42 Og de sa: "Er ikke dette Jesus, sønnen av Josef, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?"
16 Og til dem som solgte duer sa han: Ta disse tingene bort herfra; gjør ikke min Fars hus til en handelsplass.
45 Og han gikk inn i templet, og begynte å kaste ut dem som solgte der, og dem som kjøpte;
46 og han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus er et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.»
36 Hva slags ord er dette som han sa: "Dere skal søke meg, og skal ikke finne meg; og hvor jeg er, dit kan dere ikke komme?"
47 Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å tale med deg.
48 Men han svarte og sa til ham som sa det: Hvem er min mor? og hvem er mine brødre?
27 Og han kom i Ånden inn i templet; og da foreldrene brakte inn barnet Jesus for å gjøre etter lovens sed.
17 Men Jesus svarte dem: Min Far arbeider inntil nå, og jeg arbeider.
27 De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.
7 Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far; fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.
33 Og han kom til Kapernaum. Og mens han var i huset, spurte han dem: Hva var det dere diskuterte på veien?
8 Og han sendte dem til Betlehem og sa: "Gå og let nøye etter barnet; og når dere har funnet det, gi meg beskjed igjen, så jeg også kan komme og tilbe ham."
34 Dere skal søke meg, og dere skal ikke finne meg; og hvor jeg er, dit kan dere ikke komme."
17 Og han underviste og sa til dem: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag; men dere har gjort det til en røverhule.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.
11 Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
32 Og mengden satt rundt ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker etter deg.
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor, eller mine brødre?
34 Og han så seg rundt på dem som satt rundt ham, og sa: Se, min mor og mine brødre!
37 Og da de fant ham, sa de til ham: Alle søker deg.
21 Men han talte om templet som sitt legeme.
37 For jeg sier dere: Dette som er skrevet, må ennå bli oppfylt i meg: Og han ble regnet blant lovløse; for de tingene som angår meg, har en ende.
16 Og han kom til Nasaret, hvor han hadde vært oppvokst; og som sedvanlig gikk han inn i synagogen på sabbaten og reiste seg for å lese.
15 Og han var der inntil Herodes døde; for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: "Fra Egypt har jeg kalt min sønn."
13 og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønns hus; men dere har gjort det til en røverhule.
8 Vær derfor ikke lik dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham.
17 Og da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet.
43 Og han sa til dem: «Jeg må forkynne Guds rike for andre byer også; for derfor er jeg sendt.»
9 Jesus svarte: Har jeg vært så lenge sammen med dere, og allikevel kjenner du meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen; hvordan kan du så si: Vis oss Faderen?
10 Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen er i meg? De ordene jeg sier til dere, taler jeg ikke av meg selv; men Faderen som bor i meg, han gjør gjerningene.
55 Likevel har dere ikke kjent ham; men jeg kjenner ham; og hvis jeg skulle si at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere; men jeg kjenner ham og holder hans ord.
55 Er ikke dette sønnen til tømreren? Er ikke moren hans kalt Maria, og hans brødre Jakob, Joses, Simon og Judas?
4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.