Lukas 8:13
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
The seed on the rocky ground represents those who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in times of testing, they fall away.
De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
Men de paa Klippen ere de, som annamme Ordet med Glæde, naar de det høre; og disse have ikke Rod; de troe til en Tid og falde fra i Fristelsens Tid.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
They on the rock are they, who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror bare for en tid, og i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
And those{G3588} on{G1909} the rock{G4073} [are] they who,{G3739} when{G3752} they have heard,{G191} receive{G1209} the word{G3056} with{G3326} joy;{G5479} and{G2532} these{G3778} have{G2192} no{G3756} root,{G4491} who{G3739} for{G4314} a while{G2540} believe,{G4100} and{G2532} in{G1722} time{G2540} of temptation{G3986} fall away.{G868}
{G1161} They on{G1909} the rock{G4073} are they, which{G3739}, when{G3752} they hear{G191}{(G5661)}, receive{G1209}{(G5736)} the word{G3056} with{G3326} joy{G5479}; and{G2532} these{G3778} have{G2192}{(G5719)} no{G3756} root{G4491}, which{G3739} for{G4314} a while{G2540} believe{G4100}{(G5719)}, and{G2532} in{G1722} time{G2540} of temptation{G3986} fall away{G868}{(G5736)}.
They on the stonnes are they which when they heare receave the worde with ioye. But these have noo rootes which for a whyle beleve and in tyme of temtacio goo awaye.
But they on ye stone, are soch as whan they heare it, receaue the worde with ioye, and these haue no rote: they beleue for a whyle, and in the tyme of temptacion they fall awaye.
But they that are on the stones, are they which when they haue heard, receiue ye word with ioy: but they haue no rootes: which for a while beleeue, but in the time of tentation goe away.
They on the stones, are they which when they heare, receaue the worde with ioy: & these haue no rootes, which for a whyle beleue, and in tyme of temptation go away.
‹They on the rock› [are they], ‹which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.›
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
`And those upon the rock: They who, when they may hear, with joy do receive the word, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock `are' they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock [are] they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock are those who with joy give hearing to the word; but having no root, they have faith for a time, and when the test comes they give up.
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
Those on the rock are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in a time of testing fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Nå er lignelsen denne: Såkornet er Guds ord.
12 De ved veikanten er de som hører; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst.
14 Såmannen sår ordet.
15 Og disse er de som er ved veikanten, der ordet blir sådd; men når de har hørt, kommer Satan med det samme og tar bort ordet som er sådd i deres hjerter.
16 Og disse er de som er sown på berggrunn; de som, når de har hørt ordet, straks tar det imot med glede.
17 Og de har ikke rot i seg selv, men er kortvarige; deretter, når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, blir de straks støtt.
18 Og disse er de som er sown blant torner; de som hører ordet,
19 Og verdens bekymringer, rikdommens svik, og lystene til andre ting som trer inn, kveler ordet, og det blir ufruktbart.
20 Og disse er de som er sown på god jord; de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, noen trettifold, noen seksti, og noen hundre.
18 Hør derfor liknelsen om såmannen.
19 Når noen hører ordet om himmelriket, men ikke forstår det, da kommer den onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som ble sådd langs veien.
20 Men han som ble sådd på steinete steder, er han som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21 Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
22 Og han som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet; men verdens bekymringer og rikdommens svik kveler ordet, og han blir ufruktbar.
23 Men han som ble sådd i god jord, er den som hører ordet, og forstår det; han bærer frukt og gir, noen hundrefold, noen seksti, noen tretti.
14 Og det som falt blant tornene er de som hører, men som, mens de går ut, kveles av bekymringer og rikdom og livets njutninger, og bærer ingen frukt til modenhet.
15 Men det som falt på god jord, det er de som i et ærlig og godt hjerte, etter å ha hørt ordet, holder det, og bærer frukt med tålmod.
3 Og han talte mange ting til dem i parabler og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og da han sådde, falt noen av frøene langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp.
5 Noen falt på steinete steder, der det ikke var mye jord; og straks skjøt de opp, fordi de ikke hadde dyp jord.
6 Men da solen steg opp, ble de brent; og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
7 Og noen falt blant tornene; og tornene vokste opp og kvelde dem.
8 Men andre falt i god jord og ga frukt; noen hundrefold, noen sekstifold, noen trettifold.
9 Den som har ører til å høre, han høre.
5 En såmann gikk ut for å så sin såkorn; og mens han sådde, falt noe ved veikanten; og det ble trampet ned, og fuglene på himmelen tok det.
6 Og noe falt på stein; og så snart det sprang opp, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
7 Og noe falt blant torner; og tornene vokste opp med det og kvelte det.
8 Og annet falt på god jord, og sprang opp og bar frukt hundrefold. Og etter at han hadde sagt dette, ropte han, Den som har ører til å høre, la ham høre.
9 Og disiplene spurte ham og sa, Hva kan denne lignelsen være?
4 Og det skjedde mens han sådde, at noe falt langs veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Og noe falt på berggrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde dybde av jord.
6 Men da solen steg opp, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7 Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ingen frukt.
8 Og noe falt på god jord, og det bar frukt som spiret og vokste; og det ga avling, noen tretti, noen seksti, noen hundre.
24 Derfor, hver den som hører mine ord og gjør dem, vil jeg likne med en klok mann som bygde sitt hus på en klippe.
25 Og regnet falt, og flommene kom, og vinden blåste og slo mot det huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.
26 Og hver den som hører mine ord, men ikke gjør dem, vil bli liknet med en foolish mann som bygde sitt hus på sand.
27 Og regnet falt, og flommene kom, og vinden blåste og slo mot det huset; og det falt; og stort var fallet.
48 Han er lik en mann som bygde et hus, og gravde dypt, og la grunnvollen på en stein; og da flommen kom, slo både bekken hard mot det huset, og kunne ikke riste det; for det var bygget på en stein.
49 Men han som hører, og ikke gjør, er lik en mann som uten grunnlag bygde et hus på jorden; mot hvilket bekken slo hardt, og straks falt; og ruinene av det huset var store.
38 Marken er verden; det gode frøet er himmelrikets barn; men ugresset er den ondes barn.
18 Ta derfor vare på hvordan dere hører; for den som har, vil få mer; og den som ikke har, selv det han synes han har, vil bli tatt fra ham.
25 Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hvete og dro vekk.
26 Men da gresset vokste og ga frukt, da viste også ugresset seg.
8 Og en snublestein og en klippe til fall, for de som snubler over Ordet, og som er ulydige; for dette er de også bestemt til.
9 Men de som ønsker å bli rike faller i fristelse og snare, og i mange tåpelige og skadelige begjær, som drukner mennesker i ødeleggelse og fortapelse.
9 Og nå er øksens lagt til roten av trærne: hvert tre som ikke bærer god frukt, felles ned og kastes på illen.
13 Derfor taler jeg til dem i parabler; fordi de ser, men ser ikke; og de hører, men hører ikke, og forstår ikke.
8 Og de tok ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.