1 Peter 2:8
Og en snublestein og en klippe til fall, for de som snubler over Ordet, og som er ulydige; for dette er de også bestemt til.
Og en snublestein og en klippe til fall, for de som snubler over Ordet, og som er ulydige; for dette er de også bestemt til.
og en snublestein og en anstøtsklippe. De snubler fordi de er ulydige mot ordet; til dette var de også bestemt.
og «en snublestein og en anstøtsklippe». De snubler fordi de ikke vil tro på ordet; til dette er de også bestemt.
Og: «en snublestein og en anstøtsklippe.» De snubler ved ordet fordi de er ulydige; til det var de også bestemt.
Og en klippe til fall, og en snublestein; de snubler fordi de ikke tror på ordet, og dette er deres skjebne.
Og en snublestein og en klippestein, for dem som snubler over ordet på grunn av ulydighet; til dette har de også blitt bestemt.
og en anstøtsstein og en snublestein, som de snubler mot fordi de ikke tror ordet, noe de også er bestemt til.
Og en sten til anstøt, og en klippe til fall; nemlig dem som støter seg på ordet og er ulydige-til det de også var satt.
En stein til anstøt og en klippe til fall. De snubler fordi de ikke adlyder ordet, som også ble bestemt for dem.
En snublestein og en anstøtsklippe for dem som snubler over ordet, fordi de er ulydige; og til dette var de også bestemt.
Og en stein som blir en snublestein og en forarger, selv for dem som snubler over ordet på grunn av ulydighet; til dette var de også forutbestemt.
og «en snublestein og en anstøtsklippe». De støter mot Ordet fordi de er ulydige, noe de også var forut bestemt til.
og «en snublestein og en anstøtsklippe». De støter mot Ordet fordi de er ulydige, noe de også var forut bestemt til.
En snublestein og en klippe til fall, for de snubler over ordet fordi de ikke er lydige; dette ble de også bestemt til.
and, 'a stone of stumbling and a rock of offense.' They stumble because they disobey the word, as they were determined to do.
og en snublestein og en klippe til fall. De snubler fordi de er ulydige mot ordet, og det var til dette de også var bestemt.
hvilke støde an, idet de ikke troe Ordet, hvortil de og vare bestemte.
And a stone of stumbling, and a rock of offence, even to them which stumble at the word, being disobedient: whereunto also they were appointed.
En snublestein, en klippe til anstøt. De snubler fordi de er ulydige mot ordet, og til det er de også bestemt.
And a stone of stumbling and a rock of offense. They stumble, being disobedient to the word, to which they also were appointed.
og, «en snublestein og en klippe til anstøt.» De snubler ved Ordet, da de er ulydige, det som de også ble satt til.
og en snublestein og en klippe til fall; de snubler fordi de ikke tror på Ordet, og det er til dette de også ble satt.
og «en snublestein og en klippe til fall.» De snubler fordi de er ulydige mot ordet, og til dette var de også bestemt.
Og: En anstøtsstein og en klippe til fall; de snubler fordi de er ulydige mot ordet, som også var bestemt for dem.
and,{G2532} A stone{G3037} of stumbling,{G4348} and{G2532} a rock{G4073} of offence;{G4625} for they{G3739} stumble{G4350} at the word,{G3056} being disobedient:{G544} whereunto{G1519} also{G2532} they were appointed.{G5087}
And{G2532} a stone{G3037} of stumbling{G4348}, and{G2532} a rock{G4073} of offence{G4625}, even to them which{G3739} stumble{G4350}{(G5719)} at the word{G3056}, being disobedient{G544}{(G5723)}: whereunto{G1519}{G3739} also{G2532} they were appointed{G5087}{(G5681)}.
and a stone to stomble at and a rocke to offende them which stomble at the worde and beleve not that where on they were set.
and a stone to stomble at, and a rock to be offended at, namely in the which stomble at ye worde, and beleue not that wheron they were set.
And a stone to stumble at, and a rocke of offence, euen to them which stumble at the woorde, being disobedient, vnto the which thing they were euen ordeined.
And a stone that men stumble at, and a rocke wherat they be offended, whiche stumble at the worde, and beyng disobedient, vnto the whiche thing they were euen ordeyned.
And a stone of stumbling, and a rock of offence, [even to them] which stumble at the word, being disobedient: whereunto also they were appointed.
and, "A stone of stumbling, and a rock of offense." For they stumble at the word, being disobedient, whereunto also they were appointed.
and a stone of stumbling and a rock of offence -- who are stumbling at the word, being unbelieving, -- to which also they were set;
and, A stone of stumbling, and a rock of offence; for they stumble at the word, being disobedient: whereunto also they were appointed.
and, A stone of stumbling, and a rock of offence; for they stumble at the word, being disobedient: whereunto also they were appointed.
And, A stone of falling, a rock of trouble; the word is the cause of their fall, because they go against it, and this was the purpose of God.
and, "a stone of stumbling, and a rock of offense." For they stumble at the word, being disobedient, to which also they were appointed.
and a stumbling-stone and a rock to trip over. They stumble because they disobey the word, as they were destined to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Dersom dere har smakt at Herren er god.
4 Kom til ham, som til en levende stein, forkastet av mennesker, men utvalgt og dyrebar for Gud.
5 Dere også, som levende steiner, bygges opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, for å ofre åndelige offer, som er velbehagelige for Gud ved Jesus Kristus.
6 Derfor er det også skrevet i skriften: Se, jeg legger i Sion en utvalgt, dyrebar hjørnestein; den som tror på ham, skal ikke bli skuffet.
7 For dere som tror, er han dyrebar; men for dem som ikke vil tro, er steinen som bygningsmennene forkastet, blitt hovedstøtten.
32 Hvorfor? Fordi de ikke søkte den av tro, men som om det var ved lovgjerning. For de snublet over den snublesteinen;
33 Så som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til fall; og den som tror på ham, skal ikke bli til skam.
11 Dette er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, som er blitt hjørnesteinen.
17 Og han så på dem og sa: Hva betyr da dette som er skrevet: Den steinen som bygningsmannskapet avviste, er blitt hjørnestein?
18 Hver den som faller på denne steinen skal knuses; men den som steinen faller på, skal smuldres til støv.
44 Og den som faller på denne steinen, skal knuses; men på den som steinen faller, vil den knuse ham til støv.
10 Har dere ikke lest denne skriften: Den steinen som byggherrene forkastet, er blitt hjørnestein?
42 Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i skriftene: Stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hode i hjørnet; dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
8 (Som skrevet står: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne så de ikke kan se, og ører så de ikke kan høre, inntil denne dag.)
9 Og David sier: La deres bord bli en snare og et nett, et fall og en gjengjeldelse for dem;
10 La deres øyne bli mørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg.
11 Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Det må være umulig! Men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til jalousi.
7 Ve verden på grunn av anstøt! For det må komme anstøt, men ve den mann som anstøtet kommer gjennom!
9 Men dere er en utvalgt æt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk som tilhører Gud; for at dere skal forkynne Hans dyder, som har kalt dere fra mørket til sitt underfulle lys.
8 Men til dem som er stridbare og ikke adlyder sannheten, men adlyder urettferdighet, vrede og harme,
23 Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jødene et snublestein, og for grekerne dårskap;
13 De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
1 Så sa han til disiplene: Det er umulig at ikke snublestener vil komme; men ve det mennesket som fører dem frem!
2 Det ville være bedre for ham om en møllestein ble hengt om halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle føre en av disse små til fall.
20 Og dere er bygd på fundamentet av apostler og profeter, Kristus Jesus selv som den hjørnesteinen.
16 Som han også gjør i alle sine epistler, når han taler om disse ting; i dem er det nogle ting som er vanskelige å forstå, som de uvitende og ustadige forvender, slik de gjør med de andre skriftene, til sin egen undergang.
17 Dere, derfor, kjære, idet dere kjenner disse ting på forhånd, vær på vakt så dere ikke også, ved den ugudeliges feilgrep, skal bli ført bort og falle fra deres egen fasthet.
5 Men etter din hardhet og impenitente hjerte samler du opp vrede til deg selv mot vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
1 Disse ting har jeg talt til dere, for at dere ikke skal bli støtt.
37 De ble steinet, de ble savet istykker, de ble fristet, de ble drept med sverdet; de vandret omkring i saue- og geiteskinn; de var fattige, plaget, mishandlet;
10 Men særlig dem som går etter kjødet i lyster av urenhet, og som forakter myndigheter. De er presumpte, egenrådige, og frykter ikke å tale ondt om herlighet.
6 Og salig er den som ikke blir støtt ved meg.
12 for at de alle skal bli dømt, som ikke trodde sannheten, men hadde velbehag i urettferdigheten.
15 Som drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og forfulgte oss; og de gleder ikke Gud, og er imot alle mennesker.
2 For dersom ordet talt av engler var fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk en rettferdig gjengjeldelse;
4 For det er visse menn som har sneket seg inn, som tidligere er blitt utvalgt til denne fordømmelsen, gudløse menn som forvandlet vår Guds nåde til løssluppenhet og fornekter den eneste Herren Gud og vår Herre Jesus Kristus.