Markus 14:35
Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
Og han gikk litt lenger bort, og falt på sitt ansikt og ba om at, om det var mulig, denne timen kunne gå bort fra ham.
Og han gikk litt frem, og falt på jorden og ba om at, om det var mulig, denne timen måtte gå forbi ham.
Han gikk et lite stykke frem, kastet seg til jorden og bad at, om mulig, den time måtte gå forbi ham.
Og han gikk frem et lite stykke, falt til jorden og ba at om mulig kunne timen gå forbi ham.
Han gikk litt frem, kastet seg til jorden og ba om at denne time kunne gå ham forbi, om det var mulig.
Han gikk litt lenger frem, falt til jorden, og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Han gikk litt fram, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Going a little farther, he fell to the ground and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Og han gik lidet frem, faldt ned paa Jorden og bad, at denne Time maatte gaae ham forbi, om det var muligt.
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
Han gikk litt lenger frem, falt til jorden og ba om at timen måtte gå forbi ham hvis det var mulig.
And he went forward a little, fell on the ground, and prayed that if it were possible, the hour might pass from him.
Han gikk litt lenger frem, falt på jorden og ba om at, hvis det var mulig, denne time måtte gå forbi ham.
Han gikk litt unna, falt til jorden og ba at timen måtte gå forbi ham, hvis det var mulig.
Han gikk et lite stykke fram, kastet seg ned på jorden og ba om at, hvis det var mulig, måtte denne time gå forbi ham.
Han gikk litt lengre fram, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi hvis mulig.
And{G2532} he went forward{G4281} a little,{G3397} and fell{G4098} on{G1909} the ground,{G1093} and{G2532} prayed{G4336} that,{G2443} if{G1487} it were{G2076} possible,{G1415} the hour{G5610} might pass{G3928} away from{G575} him.{G846}
And{G2532} he went forward{G4281}{(G5631)} a little{G3397}, and fell{G4098}{(G5627)} on{G1909} the ground{G1093}, and{G2532} prayed{G4336}{(G5711)} that{G2443}, if{G1487} it were{G2076}{(G5748)} possible{G1415}, the hour{G5610} might pass{G3928}{(G5632)} from{G575} him{G846}.
And he went forth a lytle and fell doune on ye grounde and prayed: that yf it were possible the houre myght passe from him.
And he wente forth a litle, fell vpon the grounde and prayed, that, (yf it were possyble) ye houre might passe fro him,
So he went forward a litle, and fell downe on the ground, and praied, that if it were possible, that houre might passe from him.
And he went foorth a litle, and fell flat on the grounde, and prayed: that yf it were possible, the houre myght passe from hym.
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
He went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
And having gone forward a little, he fell upon the earth, and was praying, that, if it be possible the hour may pass from him,
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
And he went forward a little, and falling down on the earth, made request that, if possible, the hour might go from him.
He went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
Going a little farther, he threw himself to the ground and prayed that if it were possible the hour would pass from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.
37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og angst.
38 Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
39 Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
40 Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?
41 Våk og be, så dere ikke kommer inn i fristelse: ånden er villig, men kjødet er svakt.
42 Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
43 Og han kom og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tynget.
44 Og han forlot dem, og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ordene.
45 Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
46 Stå opp, la oss gå: se, han er nær som forråder meg.
36 Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalken bort fra meg; dog ikke det jeg vil, men hva du vil.
37 Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39 Og han gikk igjen bort og ba, og sa de samme ordene.
40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Og han kom den tredje gangen og sa til dem: Sov nå og hvil dere; det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt til syndere.
42 Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
39 Og han gikk ut og dro, som han var vant til, til Oljebjerget; og hans disipler fulgte også etter ham.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41 Og han trakk seg tilbake fra dem om en steinkast, og falt på kne og ba,
42 og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
43 Og det viste seg en engel fra himmelen, som styrket ham.
44 Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
45 Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,
46 og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
31 Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
32 Og de kom til et sted som ble kalt Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
33 Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og bedrøvet.
34 Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
35 Og om morgenen, mens det ennå var natt, stod han opp og gikk ut, og dro til et øde sted, og der ba han.
7 Som, i sine jordiske dager, da han hadde ofret bønner og påkallelser med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt fordi han fryktet,
27 Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men for dette formål kom jeg til denne timen.
12 Og det skjedde i de dagene, at han gikk ut på et fjell for å be, og han var der hele natten i bønn til Gud.
53 Tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han straks vil gi meg mer enn tolv legioner engler?
54 Men hvordan skal da skriftene oppfylles, som sier at det må skje slik?
16 Men han tilbaketok seg i ødemarken og ba.
1 Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron, hvor det var en hage, inn i hvilken han gikk, og disiplene hans.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy stemme og sa: Eloi, Eloi, lama sabaktani? som betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
26 Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.
23 Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp på fjellet for å be, og da kvelden kom, var han der alene.
14 Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
21 Menneskesønnen går visst, som det er skrevet om ham, men ve den mannen som menneskesønnen blir forådt av! Det ville vært bedre for den mannen om han aldri var blitt født.
46 Og omtrent den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lama sabachthani?" det vil si: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
36 Vær derfor våkne og be alltid, så dere kan bli regnet verdige til å flykte fra alt dette som skal skje, og til å stå framfor Menneskesønnen.
1 Disse ordene talte Jesus, og han løftet sine øyne til himmelen og sa: Far, timen er kommet; herliggjør din Sønn, så din Sønn også kan herliggjøre deg.
17 Og han bar korset sitt og gikk ut til det sted som kalles «Hodeskallestedet», som på hebraisk heter «Golgata».
22 Og sannlig, Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve skal bli den mannen som forråder ham!
1 Og det skjedde, da han ba på et bestemt sted, at da han holdt opp, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.