Markus 4:6

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Men da solen steg opp, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jak 1:11 : 11 For solen stiger opp med brennende varme, og tørker gresset, og blomstene faller, og skjønnheten i det forsvinner; slik skal også den rike mannen visne bort i sine veier.
  • Jud 1:12 : 12 Disse er flekker på deres kjærlighetsmåltider, når de holder fest med dere, som fôrer seg selv uten frykt; de er vannløse skyer, som drives rundt av vinden; trær uten frukt, død for annen gang, som er revet opp med røttene;
  • Åp 7:16 : 16 De skal ikke hungre mer, og de skal ikke tørste mer; heller ikke skal solen lyse på dem, eller noen varme.
  • Ef 3:17 : 17 at Kristus må bo i deres hjerter ved tro; at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet,
  • Kol 2:7 : 7 Rotfestet og bygd opp i ham, og stadfestet i troen, slik som dere er blitt undervist, overflødig med takksigelse.
  • 2 Tess 2:10 : 10 Og med all svikaktighet av urettferdighet i dem som går fortapt; fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli frelst.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    4Og da han sådde, falt noen av frøene langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp.

    5Noen falt på steinete steder, der det ikke var mye jord; og straks skjøt de opp, fordi de ikke hadde dyp jord.

    6Men da solen steg opp, ble de brent; og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.

    7Og noen falt blant tornene; og tornene vokste opp og kvelde dem.

    8Men andre falt i god jord og ga frukt; noen hundrefold, noen sekstifold, noen trettifold.

  • 89%

    7Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ingen frukt.

    8Og noe falt på god jord, og det bar frukt som spiret og vokste; og det ga avling, noen tretti, noen seksti, noen hundre.

  • Luk 8:5-7
    3 vers
    87%

    5En såmann gikk ut for å så sin såkorn; og mens han sådde, falt noe ved veikanten; og det ble trampet ned, og fuglene på himmelen tok det.

    6Og noe falt på stein; og så snart det sprang opp, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.

    7Og noe falt blant torner; og tornene vokste opp med det og kvelte det.

  • 86%

    3Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

    4Og det skjedde mens han sådde, at noe falt langs veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.

    5Og noe falt på berggrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde dybde av jord.

  • 83%

    14Såmannen sår ordet.

    15Og disse er de som er ved veikanten, der ordet blir sådd; men når de har hørt, kommer Satan med det samme og tar bort ordet som er sådd i deres hjerter.

    16Og disse er de som er sown på berggrunn; de som, når de har hørt ordet, straks tar det imot med glede.

    17Og de har ikke rot i seg selv, men er kortvarige; deretter, når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, blir de straks støtt.

    18Og disse er de som er sown blant torner; de som hører ordet,

    19Og verdens bekymringer, rikdommens svik, og lystene til andre ting som trer inn, kveler ordet, og det blir ufruktbart.

    20Og disse er de som er sown på god jord; de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, noen trettifold, noen seksti, og noen hundre.

  • 78%

    19Når noen hører ordet om himmelriket, men ikke forstår det, da kommer den onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som ble sådd langs veien.

    20Men han som ble sådd på steinete steder, er han som hører ordet og straks tar imot det med glede.

    21Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.

    22Og han som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet; men verdens bekymringer og rikdommens svik kveler ordet, og han blir ufruktbar.

    23Men han som ble sådd i god jord, er den som hører ordet, og forstår det; han bærer frukt og gir, noen hundrefold, noen seksti, noen tretti.

  • 78%

    11Nå er lignelsen denne: Såkornet er Guds ord.

    12De ved veikanten er de som hører; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst.

    13De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.

    14Og det som falt blant tornene er de som hører, men som, mens de går ut, kveles av bekymringer og rikdom og livets njutninger, og bærer ingen frukt til modenhet.

    15Men det som falt på god jord, det er de som i et ærlig og godt hjerte, etter å ha hørt ordet, holder det, og bærer frukt med tålmod.

  • 20Og om morgenen, da de gikk forbi, så de fikentreet som hadde visnet bort fra roten.

  • 74%

    31Det er som et sennepsfrø, som, når det sås i jorden, er mindre enn noen av frøene som er i jorden.

    32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle grønnsakene, og skyter ut store grener, slik at fuglene i luften kan bygge rede i skyggen av det.

  • 11For solen stiger opp med brennende varme, og tørker gresset, og blomstene faller, og skjønnheten i det forsvinner; slik skal også den rike mannen visne bort i sine veier.

  • 26Men da gresset vokste og ga frukt, da viste også ugresset seg.

  • 8Men det som bærer torner og Tistler, er bortkastet og nærmer seg forbannelse; dens endelige skjebne er å bli brent.

  • 72%

    26Og han sa, Slik er Guds rike, som om en mann skulle så frøet i jorden.

    27Og han skal sove og stå opp natt og dag, og frøet skal spire og vokse; han vet ikke hvordan.

    28For jorden gir av seg selv frukt; først et strå, så et aks, deretter full korn i aks.

    29Men når frukten er klar, sender han straks sigden, fordi høsten er kommet.

  • 19Og da han så et fikentre langs veien, kom han til det og fant intet annet enn blader, og sa til det: Aldri mer skal det vokse frukt på deg for alltid. Og straks visnet fikentreet.

  • 13Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.