Markus 9:20
Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.
Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.
De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
Og de førte ham til ham; og da han så ham, kastet ånden ham straks ned, og han falt til jorden, rullet rundt og fikk skum.
Og de brakte ham til ham; og da han så ham, rev ånden ham straks; og han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
De førte gutten til ham, og straks da ånden så Jesus, kastet den ham i bakken. Han falt og begynte å vri seg og fråde.
Og de brakte ham til ham; og da ånden så ham, rev den straks i ham; og han falt ned på jorden og rullet rundt og skummet.
De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.
De førte ham til Jesus, og straks han så ham, vred ånden seg voldsomt; gutten falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
De førte ham til Jesus, og idet han så ham, trengte ånden med en gang inn, og han falt om og kastet seg omkring i skum.
Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
Så brakte de ham til Jesus. Og da ånden fikk se Jesus, ristet den straks gutten voldsomt. Han falt til bakken og rullet rundt mens han frådet.
They brought the boy to him. When the spirit saw Jesus, it immediately threw the boy into convulsions. He fell to the ground, rolled around, and foamed at the mouth.
De førte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe, og han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
Og de ledte ham frem til ham; og der han saae ham, sled Aanden ham strax, og han faldt paa Jorden, væltede sig og fraadede.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
And they brought him to him; and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground and wallowed, foaming at the mouth.
De brakte gutten til ham, og da ånden så ham, kastet den straks gutten over ende, og han falt på jorden og rullet rundt, frådende.
Så brakte de ham til Jesus. Da ånden så ham, rystet den straks gutten kraftig, og han falt til jorden og vellet seg omkring mens han frådet.
De brakte ham til ham, og da han så ham, rev ånden straks hardt i ham, og han falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
Og de førte ham til Jesus, og når ånden så ham, kastet den straks gutten ned, og han rullet på jorden og skummet.
And{G2532} they brought{G5342} him{G846} unto{G4314} him:{G846} and{G2532} when he saw{G1492} him,{G846} straightway{G2112} the spirit{G4151} tare{G4682} him{G846} grievously; and{G2532} he fell{G4098} on{G1909} the ground,{G1093} and wallowed{G2947} foaming.{G875}
And{G2532} they brought{G5342}{(G5656)} him{G846} unto{G4314} him{G846}: and{G2532} when he saw{G1492}{(G5631)} him{G846}, straightway{G2112} the spirit{G4151} tare{G4682}{(G5656)} him{G846}; and{G2532} he fell{G4098}{(G5631)} on{G1909} the ground{G1093}, and wallowed{G2947}{(G5709)} foaming{G875}{(G5723)}.
And they brought him vnto him. And assone as ye sprete sawe him he tare him. And he fell doune on the grounde walowinge and fomynge.
And they brought him vnto him. And as soone as the sprete sawe him, he tare him, and fell vpon the earth, and weltred and fomed.
So they brought him vnto him: & assoone as the spirit sawe him, hee tare him, and hee fell downe on the ground walowing and foming.
And they brought him vnto him: And when he sawe hym, strayghtway the spirite tare hym: And he fell downe on the grounde, wallowyng and fomyng.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
They brought him to him, and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground, wallowing and foaming at the mouth.
and they brought him unto him, and he having seen him, immediately the spirit tare him, and he, having fallen upon the earth, was wallowing -- foaming.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him grievously; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him grievously; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
And they took him to him: and when he saw him, the spirit in him straight away became violent; and he went down on the earth, rolling about and streaming at the lips.
They brought him to him, and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground, wallowing and foaming at the mouth.
So they brought the boy to him. When the spirit saw him, it immediately threw the boy into a convulsion. He fell on the ground and rolled around, foaming at the mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Og det skjedde, den neste dagen, at da de var kommet ned fra fjellet, møtte mye folk ham.
38 Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg, se på min sønn; for han er min eneste sønn.
39 Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
40 Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut, men de kunne ikke.
41 Og Jesus svarte og sa: O du troløse og råtne generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere, og utholde dere? Bring din sønn hit.
42 Og mens han kom, kastet den onde ånd ham ned, og lot ham ligge. Men Jesus befalte den urene ånd og helbredet gutten og ga ham tilbake til sin far.
16 Og han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17 Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
18 Og hvor som helst den tar ham, river den ham, og han skummer og skjærer tenner, og blir stiv. Og jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de kunne ikke.
19 Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!
24 Og straks ropte barnets far og sa med tårer: Jeg tror, Herre; hjelp min vantro!
25 Da Jesus så at folket strømmet til, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham!
26 Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
28 Og da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
21 Og han spurte hans far: Hvor lenge har han hatt det slik? Og han svarte: Fra barndommen.
22 Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
25 Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti still, og kom ut av ham.
26 Og den urene ånd rev og skrek med høy røst og fór ut av ham.
14 Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
15 Herre, ha medynk med sønnen min, for han lider av månesyke og plages hardt; for han faller ofte i ilden og ofte i vannet.
16 Og jeg brakte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham.
17 Da svarte Jesus og sa: O trofaste og forkvaklede slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
18 Og Jesus irettesatte djevelen; og den forlot ham, og gutten ble helbredet fra den stunden.
27 Og da han steg ut på land, møtte ham en mann fra byen som hadde vært demonbesatt i lang tid, og som ikke hadde klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.
28 Da han så Jesus, ropte han ut, og kastet seg ned for ham, og med høy stemme sa, Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Jeg ber deg, plåg meg ikke.
29 For han hadde befalt den urene ånd å gå ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og han ble bundet med lenker og fotjern; og han brøt bandene, og ble drevet av djevelen ut i ørkenen.
32 Og da de gikk ut, se, bragte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
2 Og da han gikk ut av skipet, møtte straks en mann fra gravene ham, som hadde en uren ånd.
3 Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4 For han var ofte bundet med fotjern og lenker, og lenkene hadde han revet over, og fotjernene knust; ingen kunne temme ham.
5 Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og blant gravene og skrek, og skadet seg selv med steiner.
6 Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.
7 Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
8 For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
11 Og de uren åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
15 Og de kom til Jesus, og så ham som var besatt av en ond ånd, som hadde legionen, sittende, kledd og i riktig sinn; og de ble redde.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det skjedde med ham som var besatt av djevelen, og om svinene.
22 Da ble det brakt til ham en besatt, blind og stum mann, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte,
28 Og da han kom til den andre siden, til landet til gerasenerne, møtte to besatte ham som kom ut av gravene, svært ville, så ingen kunne passere forbi den veien.
35 Og Jesus talte til ham og sa: «Tyst! Kom ut av ham!» Og da djevelen kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe skade.
40 Og Jesus sto, og befalte at han skulle bli brakt til ham; og da han nærmet seg, spurte han ham:
21 Og da vennene hans hørte om dette, gikk de ut for å ta tak i ham; for de sa: Han er fra sansene.
14 Og han drev ut en djevel, som var stum. Og det skjedde, da djevelen var ute, talte den stumme; og folket undret seg.
33 Så gikk demonene ut av mannen og gikk inn i svinene: og flokken stormet ned et bratt sted i sjøen, og druknet.
32 Og de bragte til ham en mann som var døv og hadde en talefeil; og de ba ham om å legge hånden på ham.
33 Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, og han skrek med høy røst,
36 De som også hadde sett det, fortalte dem hvordan han som var demonbesatt ble helbredet.
32 Og han sa til dem, Gå! Og da de var kommet ut, dro de inn i svineflokken; og se, hele flokken kastet seg voldsomt ned et bratt sted inn i havet og omkom i vannet.