Lukas 11:14
Og han drev ut en djevel, som var stum. Og det skjedde, da djevelen var ute, talte den stumme; og folket undret seg.
Og han drev ut en djevel, som var stum. Og det skjedde, da djevelen var ute, talte den stumme; og folket undret seg.
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
Han drev ut en ond ånd som var stum. Da ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
Han drev ut en demon som var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
Det skjedde da han drev ut en demon som var stum. Da demonene ble drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
Og han drev ut en demon som gjorde mannen stum, og da demonene var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
Han drev ut en demon som var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
Og han drev en ond ånd ut, som var stum. Og da den onde ånd var faret ut, talte den stumme, og folket undret seg.
Så drev han ut en ond ånd, og det var en stum ånd. Og da den onde ånden forlot ham, talte den stumme, og folket undret seg.
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var kastet ut, talte den stumme, og folket undret seg.
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.
Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.
En gang drev han ut en demon, og denne var taus. Da demonen var drevet ut, talte den som hadde vært taus, og folkemengden undret seg.
Jesus was casting out a demon that was mute. When the demon had left, the man who had been mute spoke, and the crowds were amazed.
Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
Og han drev en Djævel ud, og den var stum; men det skede, der Djævelen var udfaren, talede den Stumme, og Folket forundrede sig.
And he was casting out a devil, and it was dumb. And it came to pass, when the devil was gone out, the dumb spake; and the people wondered.
Han drev ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden var drevet ut, begynte den stumme å snakke, og folk undret seg.
And he was casting out a demon, and it was mute. And it happened when the demon had gone out, the mute spoke; and the people wondered.
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
Han drev ut en demon som var stum, og det skjedde at da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
Han drev ut en ond ånd fra en mann som var stum. Da ånden hadde gått ut, kunne mannen snakke, og folk ble fylt av undring.
And he was a castynge out a devyll which was dome. And it folowed when the devyll was gone out the domme spake and the people wondred.
And he droue out a deuell that was domme: and it came to passe whan the deuell was departed out, the domme spake, and the people wondred.
Then hee cast out a deuill which was domme: and when the deuill was gone out, the domme spake, and the people wondered.
And he was castyng out a deuyll, and the same was dumbe. And it came to passe, when the deuyll was gone out, the dumbe spake, & the people wondred.
¶ And he was casting out a devil, and it was dumb. And it came to pass, when the devil was gone out, the dumb spake; and the people wondered.
He was casting out a demon, and it was mute. It happened, when the demon had gone out, the mute man spoke; and the multitudes marveled.
And he was casting forth a demon, and it was dumb, and it came to pass, the demon having gone forth, the dumb man spake, and the multitudes wondered,
And he was casting out a demon `that was' dumb. And it came to pass, when the demon was gone out, the dumb man spake; and the multitudes marvelled.
And he was casting out a demon [that was] dumb. And it came to pass, when the demon was gone out, the dumb man spake; and the multitudes marvelled.
And he was sending an evil spirit out of a man who was without the power of talking. And it came about that when the spirit had gone the man had the power of talking; and the people were full of wonder.
He was casting out a demon, and it was mute. It happened, when the demon had gone out, the mute man spoke; and the multitudes marveled.
Jesus and Beelzebul Now he was casting out a demon that was mute. When the demon had gone out, the man who had been mute began to speak, and the crowds were amazed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og da de gikk ut, se, bragte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
33Og da demonene ble drevet ut, begynte den stumme å tale; og folkemengden undret seg, og sa: «Aldri har det blitt sett slik i Israel!»
34Men Fariseerne sa: «Han driver ut demoner ved djevelens fyrste.»
22Da ble det brakt til ham en besatt, blind og stum mann, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
23Og hele folket ble forundret og sa: Er ikke dette Davids sønn?
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Denne mannen driver ikke ut demoner, unntatt ved Beelzebul, djevelenes fyrste.
25Da Jesus så at folket strømmet til, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham!
26Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
28Og da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
15Men noen av dem sa: Han driver ut djevelen ved Beelzebul, djevelenes fyrste.
16Og han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
18Og hvor som helst den tar ham, river den ham, og han skummer og skjærer tenner, og blir stiv. Og jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de kunne ikke.
37Og de var overmåte forundret og sa: «Han har gjort alt godt; han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.»
30Og store folkemengder kom til ham, med seg de som var lamme, blinde, stumme, halte, og mange andre, og de kastet dem ned for Jesus' føtter; og han helbredet dem.
31Slik at folket undret seg, da de så de stumme tale, de halte bli friske, de lamme gå, og de blinde se; og de priste Gud, Israels Gud.
25Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti still, og kom ut av ham.
26Og den urene ånd rev og skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Og de ble alle forundret, så de spurte seg imellom: Hva er dette? Hva er denne nye lære? For med makt gir han til og med de urene ånder ordre, og de adlyder ham.
42Og mens han kom, kastet den onde ånd ham ned, og lot ham ligge. Men Jesus befalte den urene ånd og helbredet gutten og ga ham tilbake til sin far.
35Og Jesus talte til ham og sa: «Tyst! Kom ut av ham!» Og da djevelen kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe skade.
36Og alle ble forskrekket og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord! For med autoritet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.»
18Og Jesus irettesatte djevelen; og den forlot ham, og gutten ble helbredet fra den stunden.
19Da kom disiplene til Jesus for seg selv og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive ham ut?
34Og han helbredet mange som var syke med forskjellige sykdommer, og han kastet ut mange onde ånder; og han lot dem ikke tale, fordi de kjente ham.
32Og de bragte til ham en mann som var døv og hadde en talefeil; og de ba ham om å legge hånden på ham.
33Og han tok ham til side fra mengden, og stakk fingrene sine i ørene hans; og han spyttet og berørte tungen hans.
33Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, og han skrek med høy røst,
39Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
40Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut, men de kunne ikke.
35Og straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen hans ble løst, og han talte klart.
22Og de skriftlærde som kom ned fra Jerusalem sa: Han har Beelzebul, og med den sterke åndens fyrste driver han ut onde ånder.
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte,
20Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.
35Så gikk de ut for å se hva som hadde skjedd, og kom til Jesus, og fant mannen, som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og i sitt rette sinn; og de ble redde.
36De som også hadde sett det, fortalte dem hvordan han som var demonbesatt ble helbredet.
41Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
15Og de kom til Jesus, og så ham som var besatt av en ond ånd, som hadde legionen, sittende, kledd og i riktig sinn; og de ble redde.
16Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det skjedde med ham som var besatt av djevelen, og om svinene.
29For han hadde befalt den urene ånd å gå ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og han ble bundet med lenker og fotjern; og han brøt bandene, og ble drevet av djevelen ut i ørkenen.
20Og mange av dem sa: Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?
21Andre sa: Disse er ikke ord fra en som har en demon. Kan en demon åpne øynene på blinde?
39Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea, og han kastet ut onde ånder.
20Men hvis jeg driver ut djeveler med Guds finger, er uten tvil Guds rike kommet over dere.
18Hvis Satan også er delt imot seg selv, hvordan kan hans rike bestå? Fordi dere sier at jeg driver ut djeveler ved Beelzebul.
28Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds ånd, så er Guds rike kommet til dere.
8Men da folkemengden så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
16Da kvelden kom, bragte de til ham mange som var besatt av onde ånder; og han drev ut åndene med sitt ord, og helbredet alle som hadde det vondt,
28Og da han kom til den andre siden, til landet til gerasenerne, møtte to besatte ham som kom ut av gravene, svært ville, så ingen kunne passere forbi den veien.