Lukas 4:41
Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
Det fór også ut demoner av mange; de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Kristus.
Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
Og fra mange gikk også onde ånder ut, og ropte: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Og han forbød dem å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Og onde ånder kom også ut av mange, og ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Også mange demoner kom ut av folk og ropte: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han truet dem og tillot dem ikke å tale; for de visste at han var Kristus.
Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.
Demoner kom også ut av mange mens de ropte: 'Du er Kristus, Guds Sønn.' Men han irettesatte dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
Også mange demoner forlot de syke, ropende: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Men han forhindret dem fra å tale, for de visste at han var Kristus.
Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Demonene kom ut av mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
Demons also came out of many people, crying out, 'You are the Son of God!' But He rebuked them and would not allow them to speak, because they knew He was the Christ.
Også demoner fór ut av mange og ropte: 'Du er Guds Sønn!' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Messias.
Men ogsaa Djævle fore ud af Mange, raabte og sagde: Du er Christus, den Guds Søn; og han truede dem og lod dem ikke tale, thi de vidste, at han var Christus.
And devils also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking them suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Også onde ånder forlot mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
And demons also came out of many, crying out and saying, You are Christ the Son of God. And he, rebuking them, did not allow them to speak, because they knew he was the Christ.
Dem er kom også ut av mange, og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, for de visste at han var Kristus.
Også demoner kom ut av mange, mens de ropte og sa: 'Du er Kristus, Guds Sønn.' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Også demoner kom ut av mange og skrek: Du er Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Demoner kom også ut av mange og ropte: Du er Guds Sønn. Men han forbød dem å tale, for de visste at han var Messias.
And devils also cam out of many of them crying and saying: thou arte Christ the sonne of God. And he rebuked them and suffered them not to speake: for they knewe that he was Christ.
The deuels also departed out of many, criege and sayenge: Thou art Christ the sonne of God. And he rebuked the, & suffred them not to speake: for they knewe that he was Christ.
And deuils also came out of many, crying, and saying, Thou art that Christ that Sonne of God: but he rebuked them, and suffered them not to say that they knewe him to be that Christ.
And deuyls also came out of many, crying & saying: Thou art that Christe, the sonne of God. And he rebuked the, and suffred them not to speake: For they knewe that he was Christe.
And devils also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking [them] suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Demons also came out from many, crying out, and saying, "You are the Christ, the Son of God!" Rebuking them, he didn't allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
And demons also were coming forth from many, crying out and saying -- `Thou art the Christ, the Son of God;' and rebuking, he did not suffer them to speak, because they knew him to be the Christ.
And demons also came out from many, crying out, and saying, Thou art the Son of God. And rebuking them, he suffered them not to speak, because they knew that he was the Christ.
And demons also came out from many, crying out, and saying, Thou art the Son of God. And rebuking them, he suffered them not to speak, because they knew that he was the Christ.
And evil spirits came out of a number of them, crying out and saying, You are the Son of God. But he gave them sharp orders not to say a word, because they had knowledge that he was the Christ.
Demons also came out from many, crying out, and saying, "You are the Christ, the Son of God!" Rebuking them, he didn't allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
Demons also came out of many, crying out,“You are the Son of God!” But he rebuked them, and would not allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Og han helbredet mange som var syke med forskjellige sykdommer, og han kastet ut mange onde ånder; og han lot dem ikke tale, fordi de kjente ham.
10For han hadde helbredet mange; så de presset seg på ham for å få kjenne ved ham, alle som hadde plager.
11Og de uren åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
12Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
42Og da det ble dag, dro han ut og gikk til et øde sted; og folket lette etter ham og kom til ham, og holdt ham tilbake fra å dra bort fra dem.
33Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, og han skrek med høy røst,
34og sa: «La oss være i fred; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er; Guds Hellige.»
35Og Jesus talte til ham og sa: «Tyst! Kom ut av ham!» Og da djevelen kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe skade.
36Og alle ble forskrekket og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord! For med autoritet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.»
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte,
24og sa: La oss være i fred; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, den Hellige av Gud.
25Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti still, og kom ut av ham.
26Og den urene ånd rev og skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Og de ble alle forundret, så de spurte seg imellom: Hva er dette? Hva er denne nye lære? For med makt gir han til og med de urene ånder ordre, og de adlyder ham.
27Og da han steg ut på land, møtte ham en mann fra byen som hadde vært demonbesatt i lang tid, og som ikke hadde klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han ut, og kastet seg ned for ham, og med høy stemme sa, Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Jeg ber deg, plåg meg ikke.
29For han hadde befalt den urene ånd å gå ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og han ble bundet med lenker og fotjern; og han brøt bandene, og ble drevet av djevelen ut i ørkenen.
30Og Jesus spurte ham og sa, Hva er ditt navn? Og han svarte, Legion; for mange demoner hadde gått inn i ham.
31Og de bad ham at han ikke ville befale dem å gå ut i avgrunnen.
40Og da solen gikk ned, kom alle som hadde syke med forskjellige sykdommer, til ham; og han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.
39Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea, og han kastet ut onde ånder.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
8For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
28Og da han kom til den andre siden, til landet til gerasenerne, møtte to besatte ham som kom ut av gravene, svært ville, så ingen kunne passere forbi den veien.
29Og se, de ropte ut og sa, Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?
16Da kvelden kom, bragte de til ham mange som var besatt av onde ånder; og han drev ut åndene med sitt ord, og helbredet alle som hadde det vondt,
18Og Jesus irettesatte djevelen; og den forlot ham, og gutten ble helbredet fra den stunden.
35Så gikk de ut for å se hva som hadde skjedd, og kom til Jesus, og fant mannen, som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og i sitt rette sinn; og de ble redde.
36De som også hadde sett det, fortalte dem hvordan han som var demonbesatt ble helbredet.
42Og mens han kom, kastet den onde ånd ham ned, og lot ham ligge. Men Jesus befalte den urene ånd og helbredet gutten og ga ham tilbake til sin far.
25Da Jesus så at folket strømmet til, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham!
26Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
38Nå ba mannen, som var besatt av demoner, ham om å få være med ham: men Jesus sendte ham bort og sa,
34Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus; og da de så ham, bad de at han skulle dra bort fra grensene deres.
22Og de skriftlærde som kom ned fra Jerusalem sa: Han har Beelzebul, og med den sterke åndens fyrste driver han ut onde ånder.
32Og når kvelden kom, da solen hadde gått ned, førte de til ham alle som hadde det vondt og dem som var besatt av onde ånder.
39Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
40Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut, men de kunne ikke.
17Og de begynte å be ham om å dra bort fra grensene deres.
18Og da han gikk ombord i skipet, ba den som hadde vært besatt av djevelen ham om å få være med ham.
19Men Jesus tillot ham ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har hatt medynk med deg.
31Da bad demonene ham og sa, Hvis du driver oss ut, la oss gå bort i svineflokken.
14Og han drev ut en djevel, som var stum. Og det skjedde, da djevelen var ute, talte den stumme; og folket undret seg.
39Og de som gikk foran, irettesatte ham, for at han skulle tie; men han ropte enda mer: Du Davids sønn, vær nådig mot meg.
48Og mange irettesatte ham så han skulle tie; men han ropte mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg.
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Denne mannen driver ikke ut demoner, unntatt ved Beelzebul, djevelenes fyrste.
21Og i samme øyeblikk helbredet han mange av deres sykdommer og plager og onde ånder; og til mange blinde gav han synet tilbake.
31Og mengden irettesatte dem så de skulle være stille; men de ropte enda mer og sa: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids Sønn.
34Men Fariseerne sa: «Han driver ut demoner ved djevelens fyrste.»
20Og mange av dem sa: Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?