Matteus 27:14
Men han svarte ham ikke et ord, så guvernøren ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke et ord, så guvernøren ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen undret seg stort.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg sterkt.
Men han svarte ikke et eneste ord, og guvernøren ble veldig forundret.
Og han svarte ham ikke et eneste ord, slik at guvernøren ble stort forundret.
Men han svarte ham ikke et eneste ord, slik at landshøvdingen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke ett ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, slik at landshøvdingen ble svært overrasket.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Han svarte ikke engang et ord, slik at guvernøren forbauset seg stort.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
Men Jesus svarte ham ikke på noen av anklagene, og landshøvdingen ble svært forundret.
But Jesus did not answer even a single charge, so that the governor was greatly amazed.
Men han svarte ham ikke på noe, slik at landshøvdingen ble meget forundret.
Og han svarede ham end ikke til eet Ord, saa at Landshøvdingen forundrede sig saare.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
Men Jesus svarte ham ikke på et eneste ord, slik at landshøvdingen undret seg svært.
And he answered him to never a word, so much that the governor marveled greatly.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så guvernøren undret seg stort.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, og landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke, ikke på ett eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke, ikke et ord, så landshøvdingen ble svært forundret.
And he answered him to never a worde: in so moche that the debite marveylled greatlie.
And he answered him not one worde: in so moch that the debyte marueled exceadingly.
But he answered him not to one worde, in so much that the gouernour marueiled greatly.
And he aunswered hym to neuer a worde: insomuch, that the deputie marueyled greatly.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
He gave him no answer, not even one word, so that the governor marveled greatly.
And he did not answer him, not even to one word, so that the governor did wonder greatly.
And he gave him no answer, not even to one word: insomuch that the governor marvelled greatly.
And he gave him no answer, not even to one word: insomuch that the governor marvelled greatly.
And he gave him no answer, not even a word: so that the ruler was greatly surprised.
He gave him no answer, not even one word, so that the governor marveled greatly.
But he did not answer even one accusation, so that the governor was quite amazed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Og han svarte ham: Du sier det.
3Og de store prestene anklaget ham for mange ting, men han svarte intet.
4Og Pilatus spurte ham igjen: Svarer du ikke noe? Se hvor mange ting de vitner imot deg.
5Men Jesus svarte ikke noe, slik at Pilatus undret seg.
6Nå ved høytiden pleide han å frigjøre en fange for dem, hvem de ønsket.
11Og Jesus sto foran guvernøren, og guvernøren spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham: "Du sier det."
12Og da han ble anklaget av de øverste prestene og elderne, svarte han ikke noe.
13Da sa Pilatus til ham: "Hører du ikke hvor mange ting de vitner mot deg?"
9Og han stilte ham mange spørsmål, men han svarte ham ingenting.
8Da Pilatus hørte dette ordet, ble han enda mer redd.
9Han gikk igjen inn i domssalen og spurte Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke svar.
10Da sa Pilatus til ham: «Taller du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har makt til å korsfeste deg og makt til å løslate deg?»
11Jesus svarte: «Du ville ikke ha noe makt over meg, hvis ikke det var gitt deg ovenfra; derfor har han som leverte meg til deg, større synd.»
46Og ingen kunne svare ham et ord, heller ikke våget noen fra den dagen å stille ham flere spørsmål.
62Og ypperstepresten sto opp og sa til ham: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner imot deg?
63Men Jesus var taus. Og ypperstepresten svarte og sa til ham: Jeg besverger deg ved den levende Gud, at du forteller oss om du er Kristus, Guds Sønn.
15Ved høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, hvem de ville.
60Og den høye presten stod opp i midten og spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er dette de vitner mot deg?
61Men han tidde og svarte ikke noe. Igjen spurte den høye presten ham og sa til ham: Er du Kristus, Guds Sønn?
21Guvernøren svarte og sa til dem: "Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?" De svarte: "Barabbas."
22Pilatus sa til dem: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?" Alle svarte ham: "La ham bli korsfestet."
23Og guvernøren sa: "Hvorfor, hva ondt har han gjort?" Men de ropte enda høyere: "La ham bli korsfestet."
12Og Pilatus svarte dem igjen og sa: Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?
26Og de kunne ikke gripe tak i hans ord foran folket; og de undret seg over hans svar og holdt seg stille.
44Og Pilatus undret seg over om han allerede var død, og han kalte på senturionen og spurte ham om han hadde vært død lenge.
9Men Pilatus svarte dem og sa: Ønsker dere at jeg skal frigjøre for dere jødenes konge?
14Da sa Pilatus til dem: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda mer: Korsfest ham.
6Og de kunne ikke svare ham på dette.
46Tjenerne svarte: "Aldri har noe menneske talt som denne mannen."
34Jesus svarte ham: Si du dette av deg selv, eller sa andre det til deg om meg?
35Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt eget folk og øversteprestene har overgitt deg til meg; hva har du gjort?
3Og Pilatus spurte ham og sa: «Er du jødenes konge?» Og han svarte ham og sa: «Du sier det.»
4Da sa Pilatus til overprestene og folket: «Jeg finner ingen skyld i denne mannen.»
14sa til dem: «Dere har brakt denne mannen til meg, som om han skulle forvrenge folket. Men se, jeg har undersøkt ham for dere, og jeg har ikke funnet noe skyld i denne mannen når det gjelder de tingene dere anklager ham for.
15Ikke en gang Herodes, for jeg sendte dere til ham, og se, ingenting verdig døden er gjort mot ham.»
16Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."
30De svarte og sa til ham: Hvis han ikke var en lovbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.
17Og Jesus svarte og sa til dem: Gi Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
22Og da han hadde sagt dette, slo en av offiserene som stod der Jesus med hånden og sa: Svarer du øverstepresten slik?
23Jesus svarte ham: Hvis jeg har talt ondt, vitne om det onde; men hvis jeg har talt godt, hvorfor slår du meg?
26Men se, han taler åpenlyst, og de sier ingenting til ham. Vet egentlig lederne at dette er den sanne Kristus?
6Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galileer.
38Pilatus sa til ham: Hva er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han ut igjen til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen feil i ham.
39Men dere har en skikk at jeg skal løslate en for dere til påske; vil dere da at jeg skal løslate jødenes konge?
2Og når de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til Pontius Pilatus, guvernøren.
68Og hvis jeg spør dere, vil dere ikke svare meg eller la meg gå.