Matteus 9:18
Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
Mens han sa dette til dem, kom en leder og bøyde seg for ham og sa: 'Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
Mens han sa disse tingene, se, kom en viss høvding og tilbad ham, og sa: «Min datter er nå død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
Mens han talte disse tingene, kom en hersker og tilba ham og sa: «Min datter er nå død; kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så hun skal leve.
While he was saying this, a ruler came and knelt before him, saying, 'My daughter has just died. But come and place your hand on her, and she will live.'
Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
Der han talede dette til dem, see, da kom en Øverste, og faldt ned for ham og sagde: Min Datter er moxen død; men kom og læg din Haand paa hende, saa skal hun leve.
While he spake these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
Mens han talte dette til dem, kom en viss leder og tilba ham, og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
While he spoke these things to them, behold, a certain ruler came, and worshiped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay your hand upon her, and she shall live.
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
Mens han talte dette til dem, kom en leder, bøyde seg for ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
Mens han sa dette til dem, kom en høvding og tilba ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
While{G2980} he{G846} spake{G2980} these things{G5023} unto them,{G846} behold,{G2400} there came{G2064} a ruler,{G758} and{G2064} worshipped{G4352} him,{G846} saying,{G3754} My{G3450} daughter{G2364} is{G5053} even now{G737} dead:{G5053} but{G235} come and{G2064} lay{G2007} thy{G4675} hand{G5495} upon{G1909} her,{G846} and{G2532} she shall live.{G2198}
While he{G846} spake{G2980}{(G5723)} these things{G5023} unto them{G846}, behold{G2400}{(G5628)}, there came{G2064}{(G5631)} a certain{G1520} ruler{G758}, and worshipped{G4352}{(G5707)} him{G846}, saying{G3004}{(G5723)},{G3754} My{G3450} daughter{G2364} is even now{G737} dead{G5053}{(G5656)}: but{G235} come{G2064}{(G5631)} and lay{G2007}{(G5628)} thy{G4675} hand{G5495} upon{G1909} her{G846}, and{G2532} she shall live{G2198}{(G5695)}.
Whyls he thus spake vnto the beholde ther came a certayne ruler and worshipped him sayinge: my doghter is euen now deceased but come and lay thy honde on her and she shall live.
Whyle he thus spake vnto them, beholde there came a certayne ruler, and worshipped him, sayinge: My doughter is eue now deceased, but come and lay yi honde on her, and she shall liue.
While hee thus spake vnto them, beholde, there came a certaine ruler, and worshipped him, saying, My daughter is nowe deceased, but come and laie thine hande on her, and shee shall liue.
Whyle he spake these thynges vnto them, beholde, there came a certayne ruler, and worshypped hym, saying: My daughter is euen nowe dead, but come and lay thy hande vpon her, and she shall lyue.
¶ While he spake these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he told these things to them, behold, a ruler came and worshiped him, saying, "My daughter has just died, but come and lay your hand on her, and she will live."
While he is speaking these things to them, lo, a ruler having come, was bowing to him, saying that `My daughter just now died, but, having come, lay thy hand upon her, and she shall live.'
While he spake these things unto them, behold, there came a ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he spake these things unto them, behold, there came a ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he was saying these things to them, there came a ruler and gave him worship, saying, My daughter is even now dead; but come and put your hand on her, and she will come back to life.
While he told these things to them, behold, a ruler came and worshiped him, saying, "My daughter has just died, but come and lay your hand on her, and she will live."
Restoration and Healing As he was saying these things, a leader came, bowed low before him, and said,“My daughter has just died, but come and lay your hand on her and she will live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og se, det kom en av synagogelederne, ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for føttene hans.
23 Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.
24 Og Jesus dro med ham; og mye folk fulgte ham og trykket seg inn på ham.
47 Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48 Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
49 Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
51 Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.
52 Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53 Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
54 Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
55 Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.
34 Og han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær frisk fra din plage.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
36 Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, og han var en leder i synagogen: og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham om å komme inn i huset sitt.
42 For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.
43 Og en kvinne som hadde blodtrykksproblemer i tolv år, som hadde brukt all sin livsinntekt på leger, men ikke kunne bli helbredet av noen,
44 kom bak ham og berørte kanten av kappen hans; og straks stoppet blødningen hennes.
19 Og Jesus stod opp og fulgte ham, og hans disipler fulgte også med.
20 Og, se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kappen hans.
21 For hun sa ved seg selv: «Bare jeg får røre ved kappen hans, skal jeg bli frisk.»
22 Men Jesus snudde seg rundt, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter; din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra den timen.
23 Og da Jesus kom inn i herskerens hus, og så fløytisterne og folket som var i opprør,
24 sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
25 Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
26 Og ryktet om dette gikk ut over hele den land.
38 Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39 Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
40 Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
41 Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.
42 Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Å, kvinne, stor er din tro; la det skje med deg slik du vil. Og hennes datter ble helbredet fra den timen.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
15 Og han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; og hun sto op og tjenestegjorde for dem.
25 For en viss kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for føttene hans.
22 Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; datteren min plager ille av en ond ånd.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort, for hun roper etter oss.
31 Og han kom og tok henne ved hånden og løftet henne opp; og straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
14 Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"
49 Adelsmannen sa til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."
14 Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
13 Og han la hendene på henne; og straks ble hun gjort rett, og hun priste Gud.
27 da hun hørte om Jesus, kom hun inn i folkemengden bakfra og rørte ved klærne hans.
28 For hun sa: Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, skal jeg bli helbredet.
42 Og mens han kom, kastet den onde ånd ham ned, og lot ham ligge. Men Jesus befalte den urene ånd og helbredet gutten og ga ham tilbake til sin far.
30 Og da hun kom hjem, fant hun at demonene hadde gått ut, og datteren lå på sengen.
25 Da kom hun og tilbad ham og sa: Herre, hjelp meg.
38 Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg, se på min sønn; for han er min eneste sønn.
40 Og Jesus sto, og befalte at han skulle bli brakt til ham; og da han nærmet seg, spurte han ham: