1 Kongebok 13:5
Alteret revnet også, og asken ble tømt ut fra alteret, i samsvar med tegnet den Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.
Alteret revnet også, og asken ble tømt ut fra alteret, i samsvar med tegnet den Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.
Også alteret revnet, og asken ble spilt ut fra alteret, i samsvar med tegnet Guds mann hadde gitt ved HERRENS ord.
Alteret revnet, og asken ble tømt ut av alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.
Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret, etter det tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord.
Alteret revnet, og asken spredte seg fra alteret i samsvar med tegnet som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.
Og alteret ble splittet, og asken ble spredt utover fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.
Alteret ble også revet, og asken ble helt ut fra alteret, i henhold til tegnet som mannen av Gud hadde gitt ved Herrens ord.
Alteret revnet, og asken fra alteret ble spredd, slik som tegnet var som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.
Alteret revnet også, og asken spredte seg fra alteret, som et tegn mannen fra Gud hadde gitt etter Herrens ord.
Alteret ble også revet i stykker, og asken falt ut, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt gjennom Herrens ord.
Alteret revnet også, og asken spredte seg fra alteret, som et tegn mannen fra Gud hadde gitt etter Herrens ord.
Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret i samsvar med tegnet som Guds mannen hadde gitt ved Herrens ord.
The altar was also torn apart, and the ashes on it were poured out, according to the sign that the man of God had given by the word of the LORD.
Alteret revnet og asken spredte seg fra alteret, i samsvar med tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord.
Og Alteret revnede, og Asken blev adspredt fra Alteret efter det underlige Tegn, som den Guds Mand havde givet ved Herrens Ord.
The altar also was rent, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of the LORD.
Alteret revnet også, og asken spredte seg fra alteret, i overensstemmelse med tegnet gudsmannen hadde gitt ved Herrens ord.
The altar also was split apart, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of the LORD.
The altar also was rent, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of the LORD.
Også alteret ble revet i stykker, og asken spredt fra alteret etter tegnet som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.
Og alteret revnet, og asken ble strødd ut fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt ved Jehovas ord.
Og alteret revnet, og asken på det ble spredt; dette var tegnet som Guds mannen hadde gitt på Herrens befaling.
And ye altare roue, and the a?shes were poured out from the altare, acordinge to the wonder token that the man of God had geuen by the worde of the LORDE.
The altar also claue asunder, and the ashes fell out from the altar, according to the signe, which the man of God had giuen by the commandement of the Lord.
The aulter also claue asunder, and the ashes fell out from the aulter, according to the token which the man of God had geuen by the worde of the Lorde.
The altar also was rent, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of the LORD.
The altar also was torn, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of Yahweh.
and the altar is rent, and the ashes poured forth from the altar, according to the sign that the man of God had given by the word of Jehovah.
The altar also was rent, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of Jehovah.
And the altar was broken and the burned waste on it overturned; this was the sign which the man of God had given by the word of the Lord.
The altar also was split apart, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of Yahweh.
Meanwhile the altar split open and the ashes poured from the altar in fulfillment of the sign the prophet had given with the LORD’s message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og se, det kom en Guds mann fra Juda etter Herrens ord til Betel. Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.
2Og han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes til Davids hus, ved navn Josjia. På deg skal han ofre prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og på deg skal de brenne menneskebein.
3Og han ga et tegn samme dag og sa: Dette er tegnet som Herren har talt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det skal tømmes ut.
4Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
32For det ord han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene til de høye stedene som er i byene i Samaria, skal gå i oppfyllelse.
33Etter dette vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men laget igjen prester av de høye steder fra hele folket. De som ønsket det, innviet han til prester for de høye stedene.
34Og denne handling ble en synd for Jeroboams hus, så det skulle bli utryddet og tilintetgjort fra jorden.
14Han slo i stykker støttene, hogget ned Asheraene og fylte deres steder med menneskebein.
15I tillegg, alteret i Betel, og høyden som Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde, hadde laget, det alteret og høyden rev han ned; han brente høyden og slo den til støv, og brente Asheraen.
16Da Josjia vendte seg, fikk han øye på gravene der på fjellet, og han sendte og tok beinene ut av gravene og brente dem på alteret og vanhelliget det, etter Herrens ord som Guds mann hadde uttalt, han som hadde forutsagt dette.
17Da sa han: Hva er dette monumentet jeg ser? Og mennene i byen svarte ham: Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forutsa det du har gjort mot alteret i Betel.
8Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
21Og han ropte til den Guds mannen som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav deg,
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger legger merke til deres offer, ei heller tar det imot med glede fra deres hånd.
6Kongen svarte og sa til Guds mann: Be om velvilje fra Herren din Gud og be for meg, så hånden min kan bli helbredet igjen. Da ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.
30Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg. Hele folket kom nær til ham. Han reparerte Herrens alter som var revet ned.
12Altrene på taket av Ahaz’ øvre kammer, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene i Herrens hus, rev kongen ned og kastet støvet i bekken Kidron.
24Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
14For på den dagen jeg besøker Israels overtredelser på ham, vil jeg også besøke Betel-altrene; alterhornene skal kappes av og falle til jorden.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å gi brennoffer eller matoffer, eller for å gi fredsoffer på det, la Herren selv kreve det av oss.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
12Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret. Han nærmet seg det og ofret der.
13Han brente sitt brennoffer og sitt matoffer, helte ut sitt drikkoffer, og stenket blodet fra sine fredsofre på alteret.
30Ahia grep tak i den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.
31Han sa til Jeroboam: «Ta ti stykker for deg, for slik sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hender og gi deg ti stammer.
4Han rev ned Baal-altrene foran øynene på dem, og solbildene som var plassert høyt over, hogg han ned; han knuste alle Asjerapælene, de utskårne bildene og de støpte bildene til støv og strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem.
5Han brente knoklene til prestene på deres egne altere og renset Juda og Jerusalem.
30Da sa mennene i byen til Joasj: Ta fram din sønn, han skal dø, fordi han har revet ned Baals alter og hugget ned Asjera ved siden av det.
21Han rev Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; og Jeroboam fikk Israel til å vende seg bort fra Herren og få dem til å begå en stor synd.
15Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke har frelst sitt eget folk fra din hånd?'
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alt de har gjort, skal vreden min flamme opp mot dette stedet og ikke slukkes.
18Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke meg til vrede med alt deres henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og den skal ikke slokkes."
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
17Og kongen satte den høvdingen som han lente seg på til å ha ansvar for porten: og folket trampet ham i hjel i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt når kongen kom ned til ham.
25Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
11For se, Jehova befaler, og det store huset skal bli slått med brudd, og det lille huset med spill.
15Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
25Den samme natten sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen som er syv år gammel, og riv ned altreret for Baal, som din far har, og hugg ned Asjera som står ved siden av den.
26Bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen i riktig rekkefølge, og ta den andre oksen og ofre den som et brennoffer med treet fra Asjera du skal hugge ned.
32Han bygde et alter i Herrens navn med steinene, gravde en grøft rundt alteret, så stor at den kunne romme to sekkemål med såkorn.
2Deres hjerte er delt; nå skal de bli funnet skyldige: han vil slå deres altre, han vil ødelegge deres steiner.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har opphøyd deg blant folket og gjort deg til fyrste over mitt folk Israel,
27Så tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor vrede mot Israel, og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
35Vannet rant rundt omkring alteret. Han fylte også grøften med vann.
4Deres altere skal bli øde, og deres solbilder skal bli knust; jeg vil legge deres drepte menn framfor deres avguder.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
15Kong Ahas befalte presten Uria og sa: På det store alteret skal du brenne morgenens brennoffer og kveldens matoffer, kongens brennoffer og hans matoffer, sammen med brennoffrene fra hele folket i landet, og deres matoffer og drikkoffer. Stenk alt blodet fra brennofferet og fra slaktofferet der, men bronsene alteret skal være til meg å søke råd ved.
10Da sendte Amazja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har dannet en sammensvergelse mot deg i midten av Israels hus; landet kan ikke tåle alle hans ord.