1 Kongebok 20:12
Da Ben-Hadad hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i teltene, sa han til sine tjenere: Klar til kamp! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i teltene, sa han til sine tjenere: Klar til kamp! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene. Han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! Og de gjorde seg klare mot byen.
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk sammen med kongene i teltene. Han sa til tjenerne sine: "Gjør dere klare!" Og de gjorde seg klare mot byen.
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette, var han og kongene midt i et drikkegilde i teltene sine. Han sa til sine tjenere: «Gjør klar!» Og de stilte opp mot byen.
Da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: Sett dere i slagorden. Og de stilte seg opp mot byen.
Og det skjedde, da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk, han og kongene i pavillonene, at han sa til sine tjenere: Still dere opp. Og de stilte seg opp mot byen.
Da Benhadad hørte dette mens han drakk med kongene i leirene sine, sa han til tjenerne sine: «Rydd til kamp!» Og de stilte opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
Da hørte Benhadad dette mens han drakk sammen med kongene i teltene, og han sa til sine tjenere: Stå i oppstilling! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.
When Ben-Hadad heard this reply while he and the kings were drinking in their tents, he commanded his officials, 'Prepare to attack,' and they prepared to attack the city.
Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han drakk med kongene i teltleiren, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Så gikk de til angrep på byen.
Og det skede, der han hørte dette Ord, da han drak, han og Kongerne i Paulunerne, da sagde han til sine Tjenere: Sætter an, og de satte an mod Staden.
And it came to pass, when Ben-hadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set yourselves in array. And they set themselves in array against the city.
Det skjedde, da Ben-Hadad hørte denne beskjeden mens han drakk med kongene i teltene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare for kamp! Og de gjorde seg klare mot byen.
And it came to pass, when Benhadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said to his servants, Set yourselves in order. And they set themselves in array against the city.
And it came to pass, when Benhadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set yourselves in array. And they set themselves in array against the city.
Det skjedde da [Ben Hadad] hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i paviljongene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! De gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad fikk dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene sine og beordret mennene sine: 'Ta opp stillingene.' Så forberedte de seg til å angripe byen.
And it came to pass, when [Ben-hadad] heard{H8085} this message,{H1697} as he was drinking,{H8354} he and the kings,{H4428} in the pavilions,{H5521} that he said{H559} unto his servants,{H5650} Set{H7760} [yourselves in array]. And they set{H7760} [themselves in array] against the city.{H5892}
And it came to pass, when Benhadad heard{H8085}{(H8800)} this message{H1697}, as he was drinking{H8354}{(H8802)}, he and the kings{H4428} in the pavilions{H5521}, that he said{H559}{(H8799)} unto his servants{H5650}, Set{H7760}{(H8798)} yourselves in array. And they set{H7760}{(H8799)} themselves in array against the city{H5892}.
Wha Benadab herde yt (eue as he was drynkinge wt the kynges in ye pauylion) he sayde vnto his seruautes: Set yor selues in araye. And they set the selues in araie against ye cite.
And when he heard that tidings, as he was with the Kings drinking in the pauilions, he sayd vnto his seruants, Bring forth your engines, and they set them against the citie.
And it fortuned, that when Benhadad hearde that tydinges, as he was with the kinges drinking within the pauilions, and he saide vnto this seruauntes, Put your selues in order. And they set them selues in aray against the citie.
¶ And it came to pass, when [Benhadad] heard this message, as he [was] drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set [yourselves in array]. And they set [themselves in array] against the city.
It happened, when [Ben Hadad] heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said to his servants, Set [yourselves in array]. They set [themselves in array] against the city.
And it cometh to pass at the hearing of this word -- and he is drinking, he and the kings, in the booths -- that he saith unto his servants, `Set yourselves;' and they set themselves against the city.
And it came to pass, when [Ben-hadad] heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said unto his servants, Set [yourselves in array] . And they set [themselves in array] against the city.
Now when this answer was given to Ben-hadad, he was drinking with the kings in the tents, and he said to his men, Take up your positions. So they put themselves in position for attacking the town.
It happened, when Ben Hadad heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said to his servants, "Prepare to attack!" They prepared to attack the city.
When Ben Hadad received this reply, he and the other kings were drinking in their quarters. He ordered his servants,“Get ready to attack!” So they got ready to attack the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 De gikk ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17 De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18 Han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende, eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19 Så gikk de ut av byen, de unge mennene blant fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
20 Og hver mann slo sin motstander; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
21 Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og tenk nøye over hva du gjør; for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen.
23 Syrerkongens tjenere sa til ham: Deres Gud er en gud av høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss sloss mot dem på slettene, så vil vi visselig være sterkere enn de.
24 Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett hærførere i stedet for dem.
25 Tel en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. La oss kjempe mot dem på slettene, og vi vil visstelig være sterkere enn de. Og han lyttet til dem, og gjorde slik.
26 Ved årets slutt telte Ben-Hadad syrerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27 Israels barn ble telt og forsynte seg, og dro mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geiter, mens syrerne fylte landet.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot det.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: Slik sier Ben-Hadad.
3 Ditt sølv og ditt gull tilhører meg; dine koner og dine skjønneste barn er også mine.
29 De leiret seg mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen begynte slaget, og Israels barn slo et hundre tusen fotfolk av syrerne på én dag.
30 De som var igjen, flyktet til Afek, opp i byen, og veggen falt og drepte tjuesyv tusen av de gjenværende mennene. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et indre kammer.
31 Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss ta sekkeleret om våre hofter og tau om våre hoder, og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.
32 Så iførte de seg sekkeleret om hofter og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
33 Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordene fra hans munn. De sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34 Ben-Hadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du skal gjøre gater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Ahab sa: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
10 Ben-Hadad sendte da til ham og sa: Må gudene gjøre så slik mot meg og mer til, hvis støvet fra Samaria vil være nok til å fylle håndfuller for alle folkene som følger meg.
11 Israels konge svarte og sa: Si til ham: Den som binder på sitt våpenutstyr, skal ikke skryte som den som tar det av.
5 Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
6 Men i morgen ved denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er behagelig for dine øyne, skal de ta i sine hender og bære bort.
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett all denne store mengden? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
14 Ahab sa: Hvem skal gjøre det? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene blant fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Og han svarte: Du.
20 Benhadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og han slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka, hele Kinneret og hele Naftalis land.
4 Og Ben-Hadad lyttet til kong Asa, og sendte høvdingene for sine hærer mot Israels byer; de slo Ijon, Dan, Abel-Maim og alle forrådsbyene i Naftali.
16 Da arameerne så at de ble beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra den andre siden av elven, med Sjofak, hærføreren til Hadad-Eser, i spissen.
17 Dette ble meldt til David, som samlet hele Israel, krysset Jordan og kom over til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Da David stilte opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
12 Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Og syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
6 For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene av Egypt mot oss for å komme over oss.
30 Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
7 Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
35 Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine: "Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen.
38 De vasket vognen ved dammen i Samaria, og hundene slikket opp blodet hans. (Prostituerte badet der), i samsvar med ordet Jehova hadde talt.
19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
2 Da tok Asa ut sølv og gull fra skattene i Herrens hus og kongens hus og sendte dem til Ben-Hadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
9 Så dro Hazael for å møte Elisha, tok med seg en gave, lastet på førti kameler, og sa: «Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?»