1 Kongebok 22:35
Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.
Kampen tiltok den dagen. Kongen ble holdt oppreist i vognen, vendt mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned på vogngulvet.
Striden tiltok den dagen, og kongen ble stående i vognen, vendt mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognkassen.
Kampen raste hele dagen, og kongen sto oppreist i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han; blodet rant ut av såret og ned i vognen.
Kampen ble hardere den dagen, og kongen ble stående oppreist i vognen foran syrerne. Han døde om kvelden, og blodet fra såret fløt ned i bunnen av vognen.
Og kampen ble intens den dagen; og kongen ble støttet opp i sin vogn mot syrerne, og døde om kvelden; blodet rant ut fra såret inn i vognene.
Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
The battle raged throughout that day, and the king was propped up in his chariot facing the Arameans. But he died that evening, and the blood from his wound ran onto the floor of the chariot.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Og Krigen tog til paa den samme Dag, og Kongen blev staaende i Vognen mod de Syrer; og han døde om Aftenen, og Blodet flød af Saaret midt i Vognen.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Slaget ble hardere den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, men han døde om kvelden, og blodet rant ned i vognen fra såret.
And the battle increased that day: and the king was propped up in his chariot against the Syrians, and he died at evening: and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
Kampen ble mer intens utover dagen, og kongen ble holdt opp i sin vogn mot arameerne, og bunnen av vognen ble dekket av blodet fra hans sår, og ved kvelden var han død.
And the battle{H4421} increased{H5927} that day:{H3117} and the king{H4428} was stayed up{H5975} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians,{H758} and died{H4191} at even;{H6153} and the blood{H1818} ran out{H3332} of the wound{H4347} into the bottom{H2436} of the chariot.{H7393}
And the battle{H4421} increased{H5927}{(H8799)} that day{H3117}: and the king{H4428} was stayed up{H5975}{(H8716)} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians{H758}, and died{H4191}{(H8799)} at even{H6153}: and the blood{H1818} ran out{H3332}{(H8799)} of the wound{H4347} into the midst{H2436} of the chariot{H7393}.
And ye battayll was sore the same daie. And the kinge stode vpo his charet, agaynst the Syrias and dyed in the eueninge, and the bloude ranne from the wounde in to the myddes of the charet.
And the battel encreased that day, and the King stoode still in his charet against the Aramites, and dyed at euen: & the blood ran out of the wound into the middes of the charet.
(And the battel encreased that day: and the king stoode still in his charet against the Syrians) and died at euen: And the blood ran out of the wounde into the middes of the charet.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
The battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increaseth on that day, and the king hath been caused to stand in the chariot, over-against Aram, and he dieth in the evening, and the blood of the wound runneth out unto the midst of the chariot,
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
But the fight became more violent while the day went on; and the king was supported in his war-carriage facing the Aramaeans, and the floor of the carriage was covered with the blood from his wound, and by evening he was dead.
The battle increased that day. The king was propped up in his chariot facing the Syrians, and died at evening. The blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
While the battle raged throughout the day, the king stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening; the blood from the wound ran down into the bottom of the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
33 Og en mann skjøt en pil på måfå, og traff Israels konge mellom leddene av rustningen; derfor sa han til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.
34 Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine: "Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne skjønte at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
34 En mann spente buen uten mål og traff kongen av Israel mellom skjellene av rustningen. Han sa til sin vognfører: "Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret."
36 Og da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele hæren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
37 Så døde kongen, og de brakte ham til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
38 De vasket vognen ved dammen i Samaria, og hundene slikket opp blodet hans. (Prostituerte badet der), i samsvar med ordet Jehova hadde talt.
20 Og hver mann slo sin motstander; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
21 Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og tenk nøye over hva du gjør; for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen.
28 Han dro med Joram, Ahab's sønn, for å føre krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, hvor syrerne såret Joram.
29 Kongen Joram vendte tilbake til Jisreel for å helbrede seg for sårene syrerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Akasja, Jehorams sønn, Judas konge, dro ned for å besøke Joram, Ahab's sønn i Jisreel, fordi han var syk.
30 Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
29 De leiret seg mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen begynte slaget, og Israels barn slo et hundre tusen fotfolk av syrerne på én dag.
30 De som var igjen, flyktet til Afek, opp i byen, og veggen falt og drepte tjuesyv tusen av de gjenværende mennene. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et indre kammer.
17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Og syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
18 Og syrerne flyktet for Israel, og David slo i hjel fra syrerne syv hundre av vognfolkene og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, hærføreren, slik at han døde der.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Akab, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot-Gilead, og syrerne såret Joram.
6 Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el fra de sår som de hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Akab, i Jisre'el, for han var syk.
15 Dagen etter tok han et teppe, dyppet det i vann og brettet det over ansiktet hans, så han døde. Og Hazael ble konge etter ham.
14 Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"
12 Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot det.
15 Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisre'el for å la seg lege for de sår som syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: «Hvis dette er deres mening, la ingen slippe ut av byen og gå for å fortelle det i Jisre'el.
5 Og de sto opp i skumringen for å gå til syrernes leir; men da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ingen der.
6 For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene av Egypt mot oss for å komme over oss.
7 Så de sto opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene, akkurat som leiren var, og de flyktet for livet.
27 Da Akasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagestallen. Jehu forfulgte ham og sa: «Slå også ham ned i vognen.» De slo ham ved Gur-stigningen ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
17 Dette ble meldt til David, som samlet hele Israel, krysset Jordan og kom over til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Da David stilte opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
18 Men arameerne flyktet for Israel, og David drepte mennene fra syv tusen vogner, førti tusen fotfolk, og han drepte Sjofak, hærføreren.
23 Bueskytterne skjøt på kong Josia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
24 Så tok tjenerne hans ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og brakte ham til Jerusalem; der døde han, og ble gravlagt i hans fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
5 Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene til Syrias konge, som slo ham og tok med seg en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også overgitt i hendene til Israels konge, som slo ham med et stort nederlag.
24 Hasael, kongen av Syria, døde; og hans sønn Benhadad regjerte i hans sted.
24 Men Jehu bøyde sin bue for fullt og skjøt Joram mellom skuldrene, så pilen gikk ut ved hjertet, og han sank sammen i vognen.
23 Så skjedde det ved årets slutt at syrernes hær dro opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle folkets fyrster, og alt byttet sendte de til kongen i Damaskus.
24 For syrernes hær kom med en liten skare av menn, og Herren ga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
25 Da de hadde dratt fra ham (for de lot ham være veldig syk), la hans egne tjenere en sammensvergelse mot ham for blodet av presten Jojadas sønner, og drepte ham i sengen, og han døde. Og de begravde ham i Davids by, men de gravla ham ikke i kongenes graver.
16 De gikk ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
16 Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
17 Og kongen satte den høvdingen som han lente seg på til å ha ansvar for porten: og folket trampet ham i hjel i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt når kongen kom ned til ham.
7 Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
14 Så nærmet Joab og folket som var med ham, seg for å kjempe mot arameerne, og de flyktet for ham.
14 Så de tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter syrernes hær, og sa: Gå og se.