1 Kongebok 22:36
Og da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele hæren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
Og da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele hæren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by! Hver mann til sitt land!»
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
Ved solnedgang gikk det ut et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
Og det ble proklamert i leiren ved solnedgang: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land."
Da solen gikk ned, lød det rop gjennom leiren: Hver til sin by og hver til sitt land!
Om kvelden gikk et rop gjennom hæren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land.'
Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»
Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»
Da solen gikk ned, gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
As the sun was setting, a cry spread throughout the army, 'Every man to his city, and every man to his land!'
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
Og man udraabte igjennem Leiren, der Solen gik ned, og sagde: Hver (gaae) til sin Stad, og hver til sit Land.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
Og det gikk et rop gjennom hæren ved solnedgang: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
And there went a proclamation throughout the army as the sun went down, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
Ved solnedgang lød det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.
Ved solnedgang lød ropet gjennom leiren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!'
Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hele hæren: La alle dra tilbake til sine byer og til sitt land, for kongen er død.
And whan the Sonne wente downe there was a proclamacion made in the hoost, and sayde: Euery one gett him in to his cite, and to his countre.
And there went a proclamation thorowout the hoste about the going downe of the sunne, saying, Euery man to his citie, and euery man to his owne countrey.
And ther wet a proclamation throughout the hoast about the goyng downe of the sunne, saying: Euery man to his citie, and to his owne countrey.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
There went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
and he causeth the cry to pass over through the camp, at the going in of the sun, saying, `Each unto his city, and each unto his land.'
And there went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
And about sundown a cry went up from all parts of the army, saying, Let every man go back to his town and his country, for the king is dead.
A cry went throughout the army about the going down of the sun, saying, "Every man to his city, and every man to his country!"
As the sun was setting, a cry went through the camp,“Each one should return to his city and to his homeland.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine: "Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
33Da vognførerne skjønte at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
34En mann spente buen uten mål og traff kongen av Israel mellom skjellene av rustningen. Han sa til sin vognfører: "Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret."
35Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
32Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
33Og en mann skjøt en pil på måfå, og traff Israels konge mellom leddene av rustningen; derfor sa han til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.
34Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
37Så døde kongen, og de brakte ham til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
5Og de sto opp i skumringen for å gå til syrernes leir; men da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ingen der.
6For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene av Egypt mot oss for å komme over oss.
7Så de sto opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene, akkurat som leiren var, og de flyktet for livet.
10Så de kom og ropte til portvokteren i byen; de fortalte dem og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, der var ingen, ingen stemme av mennesker, men hestene var bundet og eslene bundet, og teltene stod der som de var.
11Og han kalte på portvokterne, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
12Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
28En gudsmann kom nær og talte til Israels konge og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av høydene, men han er ikke en gud av dalene, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.
29De leiret seg mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen begynte slaget, og Israels barn slo et hundre tusen fotfolk av syrerne på én dag.
30De som var igjen, flyktet til Afek, opp i byen, og veggen falt og drepte tjuesyv tusen av de gjenværende mennene. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et indre kammer.
24Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett hærførere i stedet for dem.
25Tel en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. La oss kjempe mot dem på slettene, og vi vil visstelig være sterkere enn de. Og han lyttet til dem, og gjorde slik.
19Så gikk de ut av byen, de unge mennene blant fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
20Og hver mann slo sin motstander; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
21Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og tenk nøye over hva du gjør; for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen.
30Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann må dra tilbake til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og dro tilbake, som Herren hadde sagt.
14Så nærmet Joab og folket som var med ham, seg for å kjempe mot arameerne, og de flyktet for ham.
16De gikk ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
13Så rykket Joab og folket som var med ham, fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
16Da arameerne så at de ble beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra den andre siden av elven, med Sjofak, hærføreren til Hadad-Eser, i spissen.
17Dette ble meldt til David, som samlet hele Israel, krysset Jordan og kom over til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Da David stilte opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
17Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Og syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
18Og syrerne flyktet for Israel, og David slo i hjel fra syrerne syv hundre av vognfolkene og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, hærføreren, slik at han døde der.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot det.
8Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånd; den som kommer innenfor rekken, skal drepes. Dere skal være med kongen når han går ut og når han kommer inn.
24For syrernes hær kom med en liten skare av menn, og Herren ga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
39Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk midt inn i slaget, da brakte en mann en mann til meg og sa: Hold denne mannen; hvis han mangler, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
43Israels konge dro hjem, tungsinnet og misfornøyd, og kom til Samaria.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og vendte tilbake, istedenfor å gå mot Jeroboam.
6Så samlet kongen av Israel profetene sine, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?" De sa: "Gå opp, for Herren vil gi det i kongens hånd."
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisre'el for å la seg lege for de sår som syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: «Hvis dette er deres mening, la ingen slippe ut av byen og gå for å fortelle det i Jisre'el.
16Og han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som får uten hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver mann vende tilbake til sitt hus i fred.
15Og de fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Og budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.