1 Samuelsbok 30:17
David slo dem fra morgengry til kvelden den neste dagen. Det kom ingen unna, bortsett fra fire hundre unge menn som rømte på kameler.
David slo dem fra morgengry til kvelden den neste dagen. Det kom ingen unna, bortsett fra fire hundre unge menn som rømte på kameler.
David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem slapp unna, unntatt fire hundre unge menn som steg opp på kameler og flyktet.
David slo dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen kom unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kamelene og flyktet.
David slo dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen slapp unna, unntatt fire hundre unge menn som satte seg på kamelene og flyktet.
David angrep dem fra skumringen og hele kvelden dagen etter. Ingen unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem unngikk, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
Og David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag; og ikke en mann av dem unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David angrep dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen av dem unnslapp bortsett fra fire hundre unge menn som flyktet på kameler.
David slo dem fra skumringen og helt til kvelden neste dag, og ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ikke én av dem unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumring til ettermiddag den påfølgende dag, og ikke en eneste mann unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ikke én av dem unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra det ble lyst om morgenen til kvelden på den neste dag. Ingen av dem kom unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kameler og flyktet.
David attacked them from twilight until the evening of the next day. None of them escaped, except four hundred young men who rode off on camels and fled.
David slo dem fra skumringen til kvelden den påfølgende dagen. Ingen unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red bort på kamelene.
Og David slog dem fra Tusmørket og indtil Aftenen paa deres anden Dag; og Ingen undkom af dem, uden fire hundrede Mænd, unge Karle, som rede paa Kamelerne og undflyede.
And David smote them from the twilight even unto the evening of the next day: and there escaped not a man of them, save four hundred young men, which rode upon camels, and fled.
David slo dem fra skumringen til kvelden den neste dagen, og ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
And David struck them from the twilight even to the evening of the next day: and none of them escaped, except four hundred young men, who rode upon camels, and fled.
And David smote them from the twilight even unto the evening of the next day: and there escaped not a man of them, save four hundred young men, which rode upon camels, and fled.
David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ingen unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red bort på kamelene.
David angrep dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem kom unna, unntatt fire hundre unge menn som flyktet på kamelene.
And Dauid smote them from ye morow tyll the euen, agaynst the nexte daye, so that there escaped none, excepte foure hundreth yonge men, which rode vpon camels, & fled.
And Dauid smote them from the twilight, euen vnto the euening of the next morowe, so that there escaped not a man of them, saue foure hundreth yong men, which rode vpon camels, and fled.
And Dauid layde vpon them from the twylight, euen vnto the euening of the next morowe: so that there escaped not a man of them, saue foure hundred young men which rode vpon cammels, and fled.
And David smote them from the twilight even unto the evening of the next day: and there escaped not a man of them, save four hundred young men, which rode upon camels, and fled.
David struck them from the twilight even to the evening of the next day: and there not a man of them escaped, except four hundred young men, who rode on camels and fled.
And David smiteth them from the twilight even unto the evening of the morrow, and there hath not escaped of them a man, except four hundred young men who have ridden on the camels, and are fled.
And David smote them from the twilight even unto the evening of the next day: and there escaped not a man of them, save four hundred young men, who rode upon camels and fled.
And David went on fighting them from evening till the evening of the day after; and not one of them got away but only four hundred young men who went in flight on camels.
David struck them from the twilight even to the evening of the next day. Not a man of them escaped from there, except four hundred young men, who rode on camels and fled.
But David struck them down from twilight until the following evening. None of them escaped, with the exception of four hundred young men who got away on camels.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8David og mennene hans dro opp og angrep gesjurittene, girittene og amalekittene. Disse folkeslagene hadde bebodd landet fra gammelt av, fra området ved Shur til Egypts land.
9David la landet under seg og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
18David tok tilbake alt som amalekittene hadde tatt, og han befridde også sine to koner.
19Det manglet ingenting, verken smått eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe de hadde tatt; David tok alt tilbake.
20David tok også alle flokkene og hjordene, disse førte de foran de andre husdyrene og sa: "Dette er Davids bytte."
21Da David kom til de to hundre mennene som var for svake til å følge ham og som ble igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem vennlig.
22Da svarte alle de onde og udugelige mennene som hadde fulgt David og sa: "Siden de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt, bortsett fra hver manns kone og barn, slik at de kan ta dem med seg og dra sin vei."
23Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
1Da David og mennene hans kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittene gjort et angrep i sør, og mot Siklag, og de hadde slått til mot Siklag og brent det ned.
2De hadde tatt med seg kvinnene og alle som var der, både små og store; de drepte ingen, men tok dem med seg og dro sin vei.
3Da David og mennene hans kom til byen, se, den var brent ned, og deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.
4Da hevet David og folket som var med ham røstene sine og gråt, til de ikke lenger orket å gråte.
9Så dro David av sted med de seks hundre mennene som var med ham, og kom til Besor-bekken, der de som ble igjen holdt til.
10Men David forfulgte videre med fire hundre menn, for to hundre var for utmattet til å krysse Besor-bekken.
12Så vendte Davids unge menn om, gikk tilbake og fortalte ham alt dette.
13David sa til sine menn: Spenn hvert mann sitt sverd! Så spente de hver sitt sverd, og David spente også sitt sverd; og omkring fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved bagasjen.
43De slo de Amalikittene som hadde sluppet unna, og de har bodd der til denne dag.
4David tok fra ham tusen vogner, sju tusen ryttere og tjue tusen fotfolk, og David lammet alle vognhestene, men beholdt hester til hundre vogner.
4David tok fra ham ett tusen sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David lammet alle stridshestene, men sparte hundre hester for vogner.
22Så sto David opp, og alt folket som var med ham, og de gikk over Jordan: da det ble morgenlys, var det ingen av dem som ikke hadde gått over Jordan.
13Så reiste David og mennene hans, omtrent seks hundre, opp og dro ut av Ke'ila og gikk hvor de kunne. Det ble fortalt Saul at David hadde rømt fra Ke'ila, og han oppgav å dra dit.
16Da han førte dem ned, se, lå de spredt utover hele området, spisende, drikkende og festende på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterlandet og Juda.
21Og de tok deres buskap; av kamelene femti tusen, og av sauene to hundre og femti tusen, og av eslene to tusen, og av menneskene hundre tusen.
11David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
7Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
13David spurte ham: "Hvem hører du til? Og hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg er en ung egypter, tjener for en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden."
52Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne helt til Gai, og til portene til Ekron. Filisterne som var såret, falt langs veien til Sha'arajim, helt til Gat og Ekron.
2Filisternes herrer marsjerte med hundre- og tusentall, og David og hans menn fulgte bak sammen med Akisj.
5Så dro David og mennene hans til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok med seg buskapen deres og slo dem med et stort nederlag. Så reddet David innbyggerne i Ke'ila.
2David sto opp, og han og de seks hundre mennene som var med ham, dro til Akisj, sønnen av Maok, kongen av Gat.
11Neste dag delte Saul folket i tre kompanier. De kom inn i midten av leiren på morgenvakten, slo ammonittene inntil dagens hete, og de som ble tilbake, ble spredt, så ikke to av dem var sammen.
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten, og hånden klebet til sverdet; og Herren gjorde en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
48Han handlet tappert og slo amalekittene, og han befridde Israel fra dem som plyndret dem.
11Så tidlig om morgenen dro David og hans menn bort for å vende tilbake til filisternes land, mens filisterne dro opp til Jisreel.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme unna for Saul, for Saul og mennene hans omringet David og mennene for å ta dem.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til unnsetning, slo filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke dra ut med oss i kamp mer, så du ikke slukker Israels lys.
16Og David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.
7Så de sto opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene, akkurat som leiren var, og de flyktet for livet.
2Og alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg hos ham; og han ble deres fører, og det var omtrent fire hundre mann med ham.
21David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
18Og syrerne flyktet for Israel, og David slo i hjel fra syrerne syv hundre av vognfolkene og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, hærføreren, slik at han døde der.
1Det skjedde etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake fra striden mot amalekittene, og David hadde oppholdt seg to dager i Siklag.
15De slo også teltene til buskapen, tok med seg mange sauer og kameler, og vendte tilbake til Jerusalem.
17Striden var meget hard den dagen, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
20David sto opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjetergutt, og dro av sted som Isai hadde befalt. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut i krigsrop mot kampen.
24Alle Israels menn, da de så mannen, flyktet fra ham og var veldig redde.
8Det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han felte dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro ut for å lete etter David og hans menn ved fjellene der de ville geitene holder til.