4Da fjernet Israels barn Ba'al-gudene og Astartene og tjente bare Herren.
5Samuel sa: «Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be for dere til Herren.»
6De samlet seg i Mispa, trakk vann og helte det ut for Herrens åsyn, fastet den dagen og sa der: «Vi har syndet mot Herren.» Samuel ledet dommen over Israels barn i Mispa.
7Da filistrene fikk høre at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Når Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
8Israels barn sa til Samuel: «Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, slik at han frelser oss fra filistrenes hånd.»
9Samuel tok et diende lam og ofret det som brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, kom filistrene nærmere for å stride mot Israel. Men Herren tordnet med en veldig torden over filistrene den dagen og forvirret dem, slik at de ble slått av Israel.
11Mennene fra Israel rykket da ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem, helt til de kom under Bet-Kar.
12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og han kalte den Eben-Eser, og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
13Så ble filistrene beseiret, og de kom ikke mer innenfor Israels grenser, og Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
14Byene som filistrene hadde tatt fra Israel, ble gitt tilbake til Israel, fra Ekron til Gat, og Israel frigjorde områdene fra filistrenes hånd. Det var fred mellom Israel og amorittene.
15Samuel dømte Israel alle sine dager.