1 Tessalonikerbrev 2:7
Men vi var milde blant dere, som en amme som pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som pleier sine egne barn.
I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
selv om vi kunne ha opptrådt med tyngde som Kristi apostler. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som ømt pleier sine egne barn.
selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende pleier sine barn.
selv om vi kunne ha krevd autoritet som apostler for Kristus. Nei, vi var milde blant dere, som en mor som tar vare på sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en omsorgsfull mor som tar seg av sine barn.
Men vi var milde blant dere; som en amme som pleier sine egne barn,
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varmer sine barn.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært til byrde for dere. Men vi var milde blant dere, som en mor som ømt pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som varsomt pleier sine barn.
Vi var derimot milde mot dere, slik en omsorgsfull mor pleier sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
selv om vi kunne ha krevd anerkjennelse som Kristi apostler. Men vi ble milde blant dere, som en pleierske som varmer sine egne barn.
Although we could have asserted our authority as apostles of Christ, we were gentle among you, like a nursing mother caring for her own children.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort våre krav gjeldende. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som varsomt varmer sine egne barn.
men vi vare lemfældige iblandt eder. Som en Amme pleier sine Børn,
But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
Men vi var myke blant dere, som når en amme pleier sine egne barn.
But we were gentle among you, just as a nurse cherishes her children:
But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
Men vi var milde blant dere, som når en ammende mor pleier sine egne barn.
Men vi ble milde blant dere, som når en ammende mor tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en kvinne som tar seg av sine små barn:
But{G235} we were{G1096} gentle{G2261} in the midst{G1722} of you,{G5216} {G302} as{G5613} when a nurse{G5162} cherisheth{G2282} her{G1438} own children:{G5043}
But{G235} we were{G1096}{(G5675)} gentle{G2261} among{G1722}{G3319} you{G5216}, even as{G5613} a nurse{G5162} cherisheth{G302}{G2282}{(G5725)} her{G1438} children{G5043}:
but we were tender amonge you even as a norsse cheressheth her children
but we were tender amonge you. Like as a norsse cherisheth hir children,
But we were gentle among you, euen as a nource cherisheth her children.
When we myght haue ben in auctoritie, as the Apostles of Christe, but we were tender among you, euen as a nource cherissheth her chyldren,
¶ But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
But we were gentle among of you, as when a nurse cherishes her own children.
But we became gentle in your midst, as a nurse may cherish her own children,
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle among you, like a woman caring for her little ones:
But we were gentle among you, like a nursing mother cherishes her own children.
although we could have imposed our weight as apostles of Christ; instead we became little children among you. Like a nursing mother caring for her own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Så, i vår kjærlighet til dere, var vi glade for å gi dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt svært kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: dag og natt arbeidet vi for å ikke være til byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10 Dere er vitner, og Gud også, hvordan vi oppførte oss hellige, rettferdige og ulastelige blant dere som tror.
11 Som dere vet hvordan vi handlet med hver enkelt av dere, som en far med sine egne barn, idet vi formante, oppmuntret og vitnet,
1 Brødre, dere vet selv hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
2 Selv etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi likevel mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
3 For vår formaning var ikke av villfarelse, urenslighet eller bedrag.
4 Men siden vi er godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
5 Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet, Gud er vitne.
6 Vi søkte ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha krevd autoritet.
17 Men vi, brødre, som ble berøvet dere for en kort stund, i person men ikke i hjerte, prøvde desto mer å se deres ansikt med stor lengsel.
2 Som nyfødte barn, lengt etter den åndelige melk uten svik, så dere kan vokse ved den til frelse,
1 Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
2 Jeg ga dere melk å drikke, ikke fast føde; for dere var ennå ikke i stand til det. Nei, ikke engang nå er dere i stand til det;
5 for vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd, og med full visshet; som dere vet hva slags menn vi viste oss å være blant dere for deres skyld.
6 Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere mottok ordet under stor trengsel, med glede i Den Hellige Ånd,
7 så dere ble et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.
2 Åpne hjertene deres for oss: vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3 Jeg sier det ikke for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter til å dø sammen og leve sammen.
7 For dere vet selv hvordan dere skal etterligne oss: vi levde ikke uordentlig blant dere;
8 vi spiste heller ikke brød gratis hos noen, men arbeidet og strevet natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere.
9 Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gjøre oss til et eksempel for dere, så dere kan etterligne oss.
6 Men nå har Timoteus kommet tilbake til oss fra dere og brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid minnes oss godt og lengter etter å se oss, som vi også ønsker å se dere.
7 Derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro;
1 Nå formaner jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, jeg som i deres nærvær er ydmyk blant dere, men når jeg er fraværende, er jeg modig mot dere.
7 For jeg har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8 Derfor, selv om jeg har full frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som sømmer seg,
14 Vi formaner dere, brødre, advar de uordentlige, oppmuntre de fryktsomme, styrk de svake, vær tålmodige mot alle.
8 Til slutt, vær alle likestilet, medfølende, kjærlige som brødre, varmfulle, ydmyke.
13 Derfor er vi blitt trøstet: Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
15 Og hans kjærlighet er enda større overfor dere, når han husker alle dere lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen;
2 og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro;
17 For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord; men som av oppriktighet, som fra Gud, taler vi i Kristus i Guds nærvær.
19 Hele denne tiden tror dere kanskje at vi forsvarer oss overfor dere. For Guds åsyn taler vi i Kristus. Men alt, kjære, er for deres oppbyggelse.
4 og med mye innstendighet ba de oss om å få være med på denne nåde og fellesskapet om tjenesten for de hellige.
5 Og dette, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
3 Og jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i meget skjelving.
16 Nå må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud vår Far, som elsket oss og ga oss evig trøst og godt håp gjennom nåde,
1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke bare tenke på oss selv.
4 som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får fra Gud.
12 For vår stolthet er denne: vårt samvittighets vitnesbyrd, at vi har oppført oss ærlig og oppriktig i verden, ikke med verdslig visdom, men i Guds nåde, og spesielt overfor dere.
11 For se, det samme at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, hvilken renvaskelse av dere selv, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilken gjengjeldelse! I alt viste dere at dere var rene i saken.
14 Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men for å formane dere som mine kjære barn.
15 For selv om dere har tusenvis av veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg født dere ved evangeliet.
7 og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet.
4 For ut fra stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
2 Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
19 Mine små barn, som jeg igjen lider fødselsveer for, inntil Kristus blir dannet i dere—
2 Ikke snakke vondt om noen, unngå strid, være vennlige og vise all ydmykhet mot alle mennesker.