2 Krønikebok 28:23
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham. Han sa: «Fordi guden til syrernes konger har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans fall og hele Israels fall.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham. Han sa: «Fordi guden til syrernes konger har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans fall og hele Israels fall.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og han sa: Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans og hele Israels fall.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så vil de hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som slo ham. Han sa: Siden gudene til arameerkongene hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg! Men disse ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og sa: «Ettersom Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de hjelper meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syrerkongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus; han sa: Fordi gudene til kongene i Syria hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans undergang, og brakte ruin for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus som hadde slått ham, og sa: 'Ettersom syriernes kongers guder har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, slik at de hjelper meg. Men de førte ham til fall og hele Israel med ham.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til Damaskos guder, de som hadde slått ham, og sa: Fordi de syriske kongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de førte til hans undergang og til hele Israels undergang.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, så de hjelper meg.' Men de ble hans Fall og hele Israels.
He sacrificed to the gods of Damascus, who had defeated him, for he said, 'Because the gods of the kings of Aram help them, I will sacrifice to them so they may help me.' But they were the downfall of him and all of Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham; for han sa: 'Kongen av Arams guder hjelper dem, så jeg skal ofre til dem, slik at de vil hjelpe meg.' Men de var årsak til hans nederlag og for hele Israel.
Thi han offrede til Guderne i Damascus, som havde slaget ham, og sagde: Efterdi de Konger af Syriens Guder have hjulpet dem, da vil jeg offre til dem, at de og maae hjælpe mig; men de vare ham og al Israel til Fald.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: «Fordi Syrernes kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans og hele Israels fall.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, who had struck him, and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore I will sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til Damaskus' guder som hadde slått ham, og han sa: "Fordi syrernes kongers guder hjalp dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg," men de ble hans og hele Israels undergang.
Han ofret til guden i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som angrep ham, og sa: Fordi guden til Arams konger gir dem hjelp, vil jeg også ofre til dem for at de skal gi meg hjelp. Men de ble årsaken til hans fall, og for hele Israel.
For he sacrificed{H2076} unto the gods{H430} of Damascus,{H1834} which smote{H5221} him; and he said,{H559} Because the gods{H430} of the kings{H4428} of Syria{H758} helped{H5826} them, therefore will I sacrifice{H2076} to them, that they may help{H5826} me. But they were the ruin{H3782} of him, and of all Israel.{H3478}
For he sacrificed{H2076}{(H8799)} unto the gods{H430} of Damascus{H1834}, which smote{H5221}{(H8688)} him: and he said{H559}{(H8799)}, Because the gods{H430} of the kings{H4428} of Syria{H758} help{H5826}{(H8688)} them, therefore will I sacrifice{H2076}{(H8762)} to them, that they may help{H5826}{(H8799)} me. But they were the ruin{H3782}{(H8687)} of him, and of all Israel{H3478}.
and dyd sacrifyce vnto the goddes of them of Damascon, which had smitten him, & sayde: The goddes of the kynges of Syria helpe them, therfore wil I offre vnto them, that they maye helpe me also, where as the same yet were a fall vnto him and to all Israel.
For he sacrificed vnto the gods of Damascus, which plagued him, and he sayd, Because the gods of the Kings of Aram helped them, I wil sacrifice vnto them, and they will helpe me: yet they were his ruine, and of all Israel.
For he offered vnto the gods of them of Damascon, which beat him: and he sayd, Because the gods of the kinges of Syria helpe them, therefore wyll I offer to them, that they may helpe me also: But they were his destruction, and the destruction of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
and he sacrificeth to the gods of Damascus -- those smiting him, and saith, `Because the gods of the kings of Aram are helping them, to them I sacrifice, and they help me,' and they have been to him to cause him to stumble, and to all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he made offerings to the gods of Damascus, who were attacking him, and said, Because the gods of the kings of Aram are giving them help, I will make offerings to them so that they may give me help. But they were the cause of his downfall, and of that of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, "Because the gods of the kings of Syria helped them, so I will sacrifice to them, that they may help me." But they were the ruin of him, and of all Israel.
He offered sacrifices to the gods of Damascus whom he thought had defeated him. He reasoned,“Since the gods of the kings of Syria helped them, I will sacrifice to them so they will help me.” But they caused him and all Israel to stumble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 For Herren ydmyket Juda på grunn av kong Ahas av Israel, fordi han hadde handlet frekt i Juda og pådratt seg stor overtredelse mot Herren.
20 Tilgath-Pilneser, kongen av Assyria, kom imot ham, og plaget ham, men styrket ham ikke.
21 For Ahas tok ut en andel fra Herrens hus, fra kongens hus og fra lederne, og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke.
22 I hans nød syndet han enda mer mot Herren, denne samme kong Ahas.
4 Og han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydedragene og under hvert grønt tre.
5 Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene til Syrias konge, som slo ham og tok med seg en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også overgitt i hendene til Israels konge, som slo ham med et stort nederlag.
24 Ahas samlet alle redskapene fra Guds hus og hogg dem i stykker, stengte dørene til Herrens hus, og laget seg altere på hvert hjørne av Jerusalem.
25 I hver by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder og vakte Herrens, deres fedres Guds, vrede.
26 Resten av hans gjerninger og alle hans veier, fra først til sist, er skrevet i boka om Judas og Israels konger.
27 Ahas ble lagt til sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke til Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, ble konge etter ham.
16 På den tiden sendte kong Ahas bud til Assyrias konger for å få hjelp.
1 Ahas var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som David hans far.
2 Han fulgte i fotsporene til kongene av Israel og lagde også støpte bilder for Ba'alene.
7 Så sendte Ahas budbringere til Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp, og redd meg fra kongen av Syria og kongen av Israel, som har reist seg mot meg.
8 Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattene i kongens hus, og sendte det som en gave til Assyrias konge.
9 Og Assyrias konge lyttet til ham. Assyrias konge dro opp mot Damaskus, tok det og førte folket der i fangenskap til Kir, og drepte Resin.
10 Kong Ahas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og han så alteret som var i Damaskus. Da sendte kong Ahas tegninger og beskrivelse av alteret til presten Uria, slik det var laget.
11 Presten Uria bygde et alter i tråd med alt Ahas hadde sendt fra Damaskus, og Uria laget det til kong Ahas kom tilbake fra Damaskus.
12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret. Han nærmet seg det og ofret der.
3 Men han fulgte i Israels kongers spor. Han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, i henhold til de avskyelige skikkene hos de folkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
4 Han ofret og brente røkelse på haugene, på høydene og under hvert grønt tre.
5 Da dro Resin, Syrias konge, og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, opp til Jerusalem for å føre krig. De omringet Ahas, men klarte ikke å overvinne ham.
23 Så skjedde det ved årets slutt at syrernes hær dro opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle folkets fyrster, og alt byttet sendte de til kongen i Damaskus.
24 For syrernes hær kom med en liten skare av menn, og Herren ga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
3 Han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt. Han reiste også altere for Baal, og laget en Asjera, slik Akab, Israels konge, hadde gjort. Han tilba hele himmelens hær og tjente dem.
18 Den tildekkede overgangen på sabbaten som var bygd i tempelet og kongens ytre inngang, flyttet han til Herrens hus, av hensyn til Assyrias konge.
15 Kong Ahas befalte presten Uria og sa: På det store alteret skal du brenne morgenens brennoffer og kveldens matoffer, kongens brennoffer og hans matoffer, sammen med brennoffrene fra hele folket i landet, og deres matoffer og drikkoffer. Stenk alt blodet fra brennofferet og fra slaktofferet der, men bronsene alteret skal være til meg å søke råd ved.
1 I de dager da Ahas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, dro Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å føre krig mot det, men de kunne ikke beseire det.
18 Og Joasj, kongen av Juda, tok alle de hellige tingene som Josafat, Joram og Ahasja, hans fedre, kongene av Juda, hadde innviet, og sine egne hellige ting, samt alt gullet som ble funnet i skattene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Hasael, kongen av Syria. Da vendte han bort fra Jerusalem.
16 Men da han ble sterk, ble hans hjerte hovmodig, så han handlet troløst mot Herren sin Gud; han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsalteret.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Akab, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot-Gilead, og syrerne såret Joram.
6 Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el fra de sår som de hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Akab, i Jisre'el, for han var syk.
7 Tilintetgjørelsen av Ahasja var fra Gud, ved at han gikk til Joram; for da han kom, dro han ut med Jehoram mot Jehu, sønn av Nimsi, som Jehova hadde salvet til å utrydde Akabs hus.
22 Hasael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle dager mens Joahaz levde.
52 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og vandret i sin fars og sin mors vei, og i veien til Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde.
53 Han tjente Baal, tilba ham og vakte Jehovas, Israels Gud, vrede, i samsvar med alt hans far hadde gjort.
3 For han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned; og han reiste altere for Baalene, lagde Ashera-stolper, tilba himmelens hær, og tjente dem.
14 Da Amasja kom tilbake etter å ha beseiret edomittene, tok han Seirs barns guder med seg, satte dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
23 Syrerkongens tjenere sa til ham: Deres Gud er en gud av høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss sloss mot dem på slettene, så vil vi visselig være sterkere enn de.
3 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hasael, kongen av Syria, og i hendene på Benhadad, Hasaels sønn, konstant.
19 Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvaim? Har de berget Samaria ut av min hånd?
12 Altrene på taket av Ahaz’ øvre kammer, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene i Herrens hus, rev kongen ned og kastet støvet i bekken Kidron.
28 Han dro med Joram, Ahab's sønn, for å føre krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, hvor syrerne såret Joram.
34 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim, Hena og Ivvah? Har de friet Samaria ut av min hånd?
19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
7 På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stol på kongen av Syria og ikke har stol på Herren din Gud, derfor har kongens hær fra Syria sluppet unna deg.
13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle folkene i landene? Var noen av gudene til nasjonene i landene i stand til å redde deres land ut av min hånd?
21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så han vendte skamfullt tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte de ham der med sverdet, de som kom fra hans egne innvoller.
20 Men Amasja ville ikke høre, for det var av Gud, så han kunne overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt edomittenes guder.