2 Korinterne 1:8
Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi var svært nedtynget utover vår styrke, slik at vi til og med tvilte på livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.
Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:
For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, of the trouble we experienced in the province of Asia. We were under great pressure, far beyond our ability to endure, so that we despaired of life itself.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
Thi vi ville ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om vor Trængsel, som os er vederfaren i Asia, at vi vare overmaade besværede over Evne, saa at vi endog mistvivlede om Livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som traff oss i Asia, at vi ble overbelastet utover våre krefter, slik at vi til og med mistet håpet om livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed beyond measure, above strength, so much that we despaired even of life.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet:
For{G1063} we would{G2309} not{G3756} have{G50} you{G5209} ignorant,{G50} brethren,{G80} concerning{G5228} our{G2257} affliction{G2347} which befell{G1096} [us]{G2254} in{G1722} Asia,{G773} that{G3754} we were weighed{G916} down{G2596} exceedingly,{G5236} beyond{G5228} our power,{G1411} insomuch that{G5620} we{G2248} despaired{G1820} even{G2532} of life:{G2198}
For{G1063} we would{G2309}{(G5719)} not{G3756}, brethren{G80}, have{G50} you{G5209} ignorant{G50}{(G5721)} of{G5228} our{G2257} trouble{G2347} which{G3588} came{G1096}{(G5637)} to us{G2254} in{G1722} Asia{G773}, that{G3754} we were pressed{G2596} out{G916}{(G5681)} of measure{G5236}, above{G5228} strength{G1411}, insomuch{G5620} that we{G2248} despaired{G1820}{(G5683)} even{G2532} of life{G2198}{(G5721)}:
Brethren I wolde not have you ignoraut of oure trouble which happened vnto vs in Asia. For we were greved out of measure passynge strength so greatly that we despeared even of lyfe.
Brethren we wolde not haue you ignoraunt of oure trouble, which happened vnto vs in Asia, for we were greued out off measure passynge strength, so that we euen dispared of life,
For brethren, we woulde not haue you ignorant of our affliction, which came vnto vs in Asia, howe we were pressed out of measure passing strength, so that we altogether doubted, euen of life.
For we woulde not brethren haue you ignoraunt of our trouble, whiche came vnto vs in Asia: For we were greeued out of measure, passyng strength, so greatly, that we dispayred euen of lyfe.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not wish you to be ignorant, brethren, of our tribulation that happened to us in Asia, that we were exceedingly burdened above `our' power, so that we despaired even of life;
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell [us] in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For it is our desire that you may not be without knowledge of our trouble which came on us in Asia, that the weight of it was very great, more than our power, so that it seemed that we had no hope even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers, concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, regarding the affliction that happened to us in the province of Asia, that we were burdened excessively, beyond our strength, so that we despaired even of living.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
10 Han som fridde oss fra så stor en død, og fremdeles vil frie oss; vi har satt vårt håp til at han også i fremtiden vil frie oss;
7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.
8 Vi er presset fra alle kanter, men ikke knuget; vi er i tvil, men ikke fortvilet.
9 Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
10 Vi bærer alltid i kroppen den død Jesus led, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i våre kropper.
11 For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige kjød.
12 Så døden virker i oss, men livet i dere.
7 Derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro;
8 for nå lever vi, hvis dere står fast i Herren.
4 som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får fra Gud.
5 For som Kristi lidelser kommer rikelig til oss, slik har vi også rikelig trøst gjennom Kristus.
6 Om vi blir tynget av prøvelser, er det for deres trøst og frelse; om vi blir trøstet, er det for deres trøst, som gir tålmodighet til å tåle de samme lidelsene som vi også lider:
7 Og vårt håp for dere er fast; fordi vi vet at som dere er deltakere i lidelsene, så også i trøsten.
3 slik at ingen skulle vakle på grunn av disse plager; for dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4 For da vi var hos dere, forutsa vi at vi skulle møte trengsler; og slik gikk det også, som dere vet.
5 Derfor sendte jeg Timoteus da jeg ikke lenger kunne vente, for å få vite om deres tro, slik at ingen frister hadde fristet dere, og vårt arbeid skulle være forgjeves.
4 Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, for deres utholdenhet og tro i alle forfølgelsene og lidelsene dere utstår.
3 Jeg sier det ikke for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter til å dø sammen og leve sammen.
4 Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros om dere: jeg er fylt med trøst, jeg flyter over av glede i all vår trengsel.
5 For da vi kom til Makedonia, hadde vi ingen lettelse for kroppen, men vi var plaget på alle kanter; utenfra var det kamper, innenfra frykt.
1 Brødre, dere vet selv hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
2 Selv etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi likevel mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
8 Så, i vår kjærlighet til dere, var vi glade for å gi dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt svært kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: dag og natt arbeidet vi for å ikke være til byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
9 som ukjente, men likevel kjente; som døende, og se, vi lever; som refsede, men ikke drept;
8 vi spiste heller ikke brød gratis hos noen, men arbeidet og strevet natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere.
9 Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gjøre oss til et eksempel for dere, så dere kan etterligne oss.
1 Derfor, siden vi har denne tjenesten, fordi vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.
13 Derfor ber jeg om at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres herlighet.
5 for vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd, og med full visshet; som dere vet hva slags menn vi viste oss å være blant dere for deres skyld.
6 Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere mottok ordet under stor trengsel, med glede i Den Hellige Ånd,
1 Brødre, vi gjør dere kjent med den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2 For midt i mye prøvelse og trengsel, overgikk deres overflod av glede og dype fattigdom rikdommen av deres gavmildhet.
8 Skam deg derfor ikke over vårt Herres vitnesbyrd, heller ikke over meg, hans fange, men lid med meg for evangeliet, ved Guds kraft;
12 Vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.
13 For om vi er i ekstase, er det for Gud, og om vi er sindige, er det for dere.
4 og med mye innstendighet ba de oss om å få være med på denne nåde og fellesskapet om tjenesten for de hellige.
5 Og dette, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
10 Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er vanærte.
11 Helt til denne stund både sultet og tørstet vi, var nakne og ble mishandlet, og vi har ikke noe fast bosted.
16 Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17 For vår letthet av trengsel, som er for et øyeblikk, virker for oss i overmål en evig tyngde av herlighet.
17 Men vi, brødre, som ble berøvet dere for en kort stund, i person men ikke i hjerte, prøvde desto mer å se deres ansikt med stor lengsel.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen;
4 Men i alt viser vi oss som Guds tjenere, med stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i vanskeligheter,
27 For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
12 For vår stolthet er denne: vårt samvittighets vitnesbyrd, at vi har oppført oss ærlig og oppriktig i verden, ikke med verdslig visdom, men i Guds nåde, og spesielt overfor dere.
4 For ut fra stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nødsituasjoner, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.