Pilipperne 2:27
For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han var syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk nær døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk, nær døden: men Gud hadde barmhjertighet over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten døden nær, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk nesten til døden: men Gud forbarmet seg over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Han var virkelig nær døden, men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Ja, han var virkelig syk, så han nærmest døde. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Faktisk var han så syk at han nærmet seg døden; men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare for hans skyld, men også for meg, for at jeg ikke skulle få sorg etter sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Indeed, he was so sick he nearly died. But God had mercy on him, and not only on him but also on me, so that I would not have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud barmhjertig ham, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Thi han var ogsaa syg og nær Døden; men Gud forbarmede sig over ham, dog ikke alene over ham, men ogsaa over mig, at jeg ikke skulde have Sorg paa Sorg.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nær døden; men Gud hadde miskunn med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For indeed he was sick nearly unto death: but God had mercy on him; and not only on him, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
Han var nemlig syk, nær døden, men Gud hadde barmhjertighet med ham; ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var også nær døden, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
for{G1063} indeed{G2532} he was sick{G770} nigh unto{G3897} death:{G2288} but{G235} God{G2316} had mercy on{G1653} him;{G846} and{G1161} not{G3756} on{G1653} him{G846} only,{G3440} but{G235} on me{G1691} also,{G2443} that I might not have{G2192} sorrow{G3077} upon{G1909} sorrow.{G3077}
For{G1063} indeed{G2532} he was sick{G770}{(G5656)} nigh{G3897} unto death{G2288}: but{G235} God{G2316} had mercy{G1653}{(G5656)} on him{G846}; and{G1161} not{G3756} on him{G846} only{G3440}, but{G235} on me{G1691} also{G2532}, lest{G3363} I should have{G2192}{(G5632)} sorrow{G3077} upon{G1909} sorrow{G3077}.
And no doute he was sicke and that nye vnto deeth. But god had mercy on him: not on him only but on me also lest I shuld have had sorowe apon sorowe.
And no doute he was sicke, and that nye vnto death: but God had mercy on him, and not on him onely, but on me also, lest I shulde haue had sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke, very neere vnto death: but God had mercie on him, and not on him onely, but on me also, least I should haue sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke nye vnto death, but God had mercie on hym, and not on hym only, but on me also, lest I shoulde haue sorowe vpon sorowe.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
for he also ailed nigh to death, but God did deal kindly with him, and not with him only, but also with me, that sorrow upon sorrow I might not have.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
For in fact he was ill almost to death: but God had mercy on him; and not only on him but on me, so that I might not have grief on grief.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
In fact he became so ill that he nearly died. But God showed mercy to him– and not to him only, but also to me– so that I would not have grief on top of grief.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Jeg har funnet det nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror, medarbeider og medsoldat, og deres utsending som har hjulpet meg i mine behov.
26 For han lengtet etter dere alle, og var urolig fordi dere hadde hørt at han var syk.
28 Derfor har jeg sendt ham mer ivrig, slik at dere kan glede dere ved å se ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
30 For på grunn av Kristi verk var han nær døden, idet han satte sitt liv på spill for å utfylle det som manglet i deres tjeneste mot meg.
1 Men jeg bestemte meg for dette, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.
2 For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gjør meg glad, annet enn den som er bedrøvet av meg?
3 Og jeg skrev dette for at jeg ikke skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; fordi jeg har tillit til dere alle, at min glede er deres alle sin glede.
4 For ut fra stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
5 Men om noen har forårsaket sorg, har han bare delvis gitt meg sorg, for ikke å legge for mye på dere alle.
12 Jeg sender ham tilbake til deg, han som er mitt eget hjerte.
13 Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted i evangeliets lenker.
16 Herren gi barmhjertighet til Onesiforos' hus, for han har ofte vederkveget meg og skammet seg ikke over mine lenker;
17 men da han var i Roma, søkte han meg ivrig, og han fant meg.
18 Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dag; og hvor mange tjenester han utførte i Efesos, vet du meget godt.
7 Så dere bør heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
8 Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet mot ham.
7 og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, sorg og iver for meg; så jeg gledet meg enda mer.
8 Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
9 gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere ikke led noen skade på grunn av oss.
2 at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
8 Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
9 Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
18 Og slik skal også dere glede dere og fryde dere sammen med meg.
19 Men jeg håper i Herren Jesus snart å kunne sende Timoteus til dere, så jeg kan bli oppmuntret ved å få vite hvordan det står til med dere.
20 For jeg har ingen likesinnet som virkelig bryr seg om hvordan det går med dere.
7 For jeg har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8 Derfor, selv om jeg har full frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som sømmer seg,
3 Jeg sier det ikke for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter til å dø sammen og leve sammen.
4 Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros om dere: jeg er fylt med trøst, jeg flyter over av glede i all vår trengsel.
16 Men nettopp derfor fikk jeg miskunn, for at Jesus Kristus skulle vise hele sin langmodighet mot meg som den fremste, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til evig liv.
19 For jeg vet at dette skal lede til min frelse ved deres bønn og Jesus Kristi Ånds hjelp,
30 idet dere har samme kamp som dere så i meg og nå hører er i meg.
10 Men jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå endelig har fått anledning til å vise omtanke for meg; dere har jo hatt omtanke, men manglet mulighet.
12 det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret ved hverandres tro, både deres og min.
37 De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
38 sørget mest over hans ord om at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
26 slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan blomstre overflodig på grunn av meg når jeg er hos dere igjen.
20 Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren; forfrisk mitt hjerte i Kristus.
7 Derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro;
15 Kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en kort stund, for at du skulle ha ham for alltid,
16 ikke lenger som en tjener, men mer enn en tjener, en kjære bror, spesielt for meg, men enda mer for deg, både i det menneskelige og i Herren.
7 Det er nemlig rett av meg å ha slike tanker om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvaret og bekreftelsen av evangeliet, er dere alle meddelaktige i nåden sammen med meg.
8 For Gud er mitt vitne, hvor mye jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi inderlige kjærlighet.
13 For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
14 Likevel er det godt at dere har hatt samfunn med meg i min trengsel.
12 Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
13 Derfor er vi blitt trøstet: Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
6 Om vi blir tynget av prøvelser, er det for deres trøst og frelse; om vi blir trøstet, er det for deres trøst, som gir tålmodighet til å tåle de samme lidelsene som vi også lider:
11 Dere også hjelper sammen med oss ved deres bønner, så mange kan gi takk på våre vegne for gaven som er oss gitt gjennom mange.
13 Derfor ber jeg om at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres herlighet.