2 Kongebok 15:5
Og Herren slo kongen, slik at han var spedalsk frem til sin dødsdag, og han bodde i et adskilt hus. Og Jotam, kongens sønn, var over husholdningen og dømte folket i landet.
Og Herren slo kongen, slik at han var spedalsk frem til sin dødsdag, og han bodde i et adskilt hus. Og Jotam, kongens sønn, var over husholdningen og dømte folket i landet.
Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde, og han bodde i et avsondret hus. Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med kongens hus og dømte folket i landet.
Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et hus for avsondring, og Jotam, kongens sønn, hadde ansvaret for palasset og styrte folket i landet.
Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
Herren rammet kongen, og han ble spedalsk til den dag han døde. Han bodde i et hus isolert fra folket, mens Jotam, kongens sønn, hadde ansvaret for palasset og rettet saken for folket i landet.
Og Herren slo kongen, så han ble spedalsk til dagen han døde, og han bodde i et eget hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for huset og dømte folk i landet.
Og Herren rammet kongen med spedalskhet, så han måtte bo i et isolert hus. Jotham, kongens sønn, ledet husholdningen og dømte folket i landet.
Herren rammet kongen, så han var spedalsk til sin dødsdag, og bodde i et hus for seg selv. Men Jotam, kongens sønn, styrte palasset og dømte folket i landet.
Herren slo kongen slik at han ble spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et hus for seg selv, mens Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for palasset og dømte folkets anliggender.
Herren slo kongen, så han ble spedalsk inntil den dagen han døde, og han bodde i et isolert hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for huset og dømte folket i landet.
Herren rammet kongen, slik at han ble spedalsk for resten av sine dager, og han måtte bo i et eget hus. Kongens sønn Jotam hadde tilsyn med huset og dømte folkets anliggender i landet.
Herren slo kongen, så han ble spedalsk inntil den dagen han døde, og han bodde i et isolert hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for huset og dømte folket i landet.
Da rammet Herren kongen med spedalskhet, og han var spedalsk til dagen han døde. Han bodde i et isolert hus, mens Jotam, kongens sønn, styrte folket i landet.
The LORD afflicted the king with leprosy until the day of his death, and he lived in a separate house. Meanwhile, Jotham, the king's son, was in charge of the palace and governed the people of the land.
Herren slo kongen med spedalskhet til den dag han døde, og han bodde i et avsides hus. Jotam, kongens sønn, var satt over palasset og dømte folkets saker.
Og Herren plagede Kongen, at han var spedalsk indtil sin Dødsdag og boede udi et adskilt Huus; men Jotham, Kongens Søn, var over Huset (og) dømte Folket i Landet.
And the LORD smote the king, so that he was a leper unto the day of his death, and dwelt in a several house. And Jotham the king's son was over the house, judging the people of the land.
Og Herren slo kongen slik at han var spedalsk helt til den dagen han døde, og han bodde i et eget hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for palasset og dømte folket i landet.
And the LORD struck the king, so that he was a leper until the day of his death, and lived in a separate house. And Jotham the king's son was over the house, judging the people of the land.
And the LORD smote the king, so that he was a leper unto the day of his death, and dwelt in a several house. And Jotham the king's son was over the house, judging the people of the land.
Herren rammet kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde, og han bodde i et adskilt hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for husholdningen og dømte folket i landet.
Og Herren rammet kongen, så han var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et eget hus, og Jotam, kongens sønn, styrte over palasset og dømte folket i landet.
Herren sendte sykdom over kongen, og han ble spedalsk til sin dødsdag. Han bodde adskilt i sitt eget hus, og Jotam, hans sønn, styrte huset og dømte folkene i landet.
Howbeit the LORDE smote the kynge, so that he was leper vnto his death, and dwelt in a frye house. But Iotham the kynges sonne ruled the house, and iudged the people in the londe.
And the Lord smote the King: & he was a leper vnto the day of his death, and dwelt in an house apart, & Iotham the kings sonne gouerned the house, & iudged the people of the land.
And the Lorde smote the king, and he was a leaper vnto the day of his death, and dwelt in a seuerall house at libertie: and Iotham the kinges sonne gouerned the palace, and iudged the people of the lande.
And the LORD smote the king, so that he was a leper unto the day of his death, and dwelt in a several house. And Jotham the king's son [was] over the house, judging the people of the land.
Yahweh struck the king, so that he was a leper to the day of his death, and lived in a separate house. Jotham the king's son was over the household, judging the people of the land.
And Jehovah smiteth the king, and he is a leper unto the day of his death, and he dwelleth in a separate house, and Jotham son of the king `is' over the house, judging the people of the land.
And Jehovah smote the king, so that he was a leper unto the day of his death, and dwelt in a separate house. And Jotham the king's son was over the household, judging the people of the land.
And the Lord sent disease on the king and he became a leper, and to the day of his death he was living separately in his private house. And Jotham his son was over his house, judging the people of the land.
Yahweh struck the king, so that he was a leper to the day of his death, and lived in a separate house. Jotham the king's son was over the household, judging the people of the land.
The LORD afflicted the king with an illness; he suffered from a skin disease until the day he died. He lived in separate quarters, while his son Jotham was in charge of the palace and ruled over the people of the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da ble Ussia vred, og han hadde et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Mens han var vred på prestene, brøt spedalskheten frem i pannen hans foran prestene, i Herrens hus, ved siden av røkelsalteret.
20Azarja, ypperstepresten, og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk i pannen, og de kastet ham ut raskt derfra; ja, også han skyndte seg å gå ut, fordi Herren hadde rammet ham.
21Kong Ussia var spedalsk til dagen for sin død, og han bodde i et eget hus, som en spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, var over kongens hus og dømte folket i landet.
6De andre hendelsene i Asarjas liv, og alt han gjorde, er skrevet i krønikene om Judas konger.
7Så la Asarja seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham med hans fedre i Davids by, og Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.
23Så sov Ussia inn hos sine fedre, og de begravde ham med hans fedre på kongenes gravfelt, for de sa: "Han er spedalsk." Og Jotam, hans sønn, ble konge i hans sted.
4Men de høye offerstedene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på de høye stedene.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Akab, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot-Gilead, og syrerne såret Joram.
6Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el fra de sår som de hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Akab, i Jisre'el, for han var syk.
7Tilintetgjørelsen av Ahasja var fra Gud, ved at han gikk til Joram; for da han kom, dro han ut med Jehoram mot Jehu, sønn av Nimsi, som Jehova hadde salvet til å utrydde Akabs hus.
18Etter alt dette rammet Herren ham med en uhelbredelig sykdom i tarmene.
19I løpet av tiden, etter to år, skjedde det at hans innvoller falt ut på grunn av hans sykdom, og han døde av alvorlige sykdommer. Hans folk brant ikke en æresild for ham som for hans fedre.
5Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene til Syrias konge, som slo ham og tok med seg en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også overgitt i hendene til Israels konge, som slo ham med et stort nederlag.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Ussia hadde gjort, men han gikk ikke inn i Herrens tempel. Folket oppførte seg likevel dårlig.
32I det andre året av Pekah, sønn av Remalia, kongen av Israel, begynte Jotam, sønn av Ussia, kongen av Juda, å regjere.
33Han var femtjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Hans mor het Jerusa og var datter av Sadok.
34Han gjorde det som var rett i Herrens øyne; han handlet slik som hans far Ussia hadde gjort.
35Men de høye offerstedene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på de høye stedene. Han bygde øvre porten til Herrens hus.
36De andre hendelsene i Jotams liv, og alt han gjorde, er skrevet i krønikene om Judas konger.
37I de dager begynte Herren å sende Rezin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalia, mot Juda.
38Jotam la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet med sine fedre i Davids by, hans far, og Ahas, hans sønn, ble konge etter ham.
1I det tjuesjuende året til Jeroboam, kongen av Israel, begynte Asarja, sønn av Amasja, kongen av Juda, å regjere.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
17Så døde han i henhold til Herrens ord som Eli'a hadde talt. Da ble Jehoram konge i hans sted i det andre året av Jehoram, sønn av Josjafat, kongen av Juda, fordi Ahazja ikke hadde noen sønn.
14Også skal Herren reise opp en konge over Israel, som skal utrydde Jeroboams hus den dagen. Men hva? Ja, nå!
28Han dro med Joram, Ahab's sønn, for å føre krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, hvor syrerne såret Joram.
29Kongen Joram vendte tilbake til Jisreel for å helbrede seg for sårene syrerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Akasja, Jehorams sønn, Judas konge, dro ned for å besøke Joram, Ahab's sønn i Jisreel, fordi han var syk.
9Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort. Han vek ikke fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
10Og Shallum, sønn av Jabesj, sammensverget seg mot ham, slo ham foran folket og drepte ham, og ble konge etter ham.
21Jozakar, sønn av Simeat, og Jehozabad, sønn av Sjomer, hans tjenere, drepte ham, og han døde; de begravde ham med sine fedre i Davids by, og Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
29Så snart han ble konge, slo han hele Jeroboams hus; han lot ikke noen bli igjen som kunne puste, inntil han hadde utryddet dem, i henhold til Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Ahia fra Sjilo.
5Da kongedømmet var godt befestet i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
16I det femte året til Joram, sønn av Ahab, Israels konge, begynte Jehoram, sønn av Josjafat, Judas konge, å regjere.
14skal Herren ramme ditt folk, dine barn, dine koner og hele din eiendom med en stor plage;
27Da Akasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagestallen. Jehu forfulgte ham og sa: «Slå også ham ned i vognen.» De slo ham ved Gur-stigningen ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
12En skrift kom til ham fra profeten Elia, som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt dine fedre Jehoshafats og Juda-kongen Asas veier,
15Så ville ikke kongen lytte til folket, for dette var en sak fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
7Resten av Jotams gjerninger, alle hans kriger og hans vei, er skrevet i boken om Israels og Judas konger.
11er det gammel spedalskhet i huden, og presten skal erklære ham uren. Han skal ikke settes i karantene, for han er uren.
2Ahazja falt ned gjennom gitteret i sitt øvre rom i Samaria og ble syk. Han sendte budbringere og sa til dem: Gå og spør Ba'al-Sebub, guden i Ekron, om jeg skal bli frisk av denne sykdommen.
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
20Jeroboam fikk aldri tilbake styrken i Abias dager; Herren slo ham, og han døde.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
29I det ellevte året til Joram, Ahabs sønn, ble Akasja konge over Juda.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted; for den flokken som kom med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste. Så Ahasja, sønn av Joram, konge av Juda, regjerte.
34Og denne handling ble en synd for Jeroboams hus, så det skulle bli utryddet og tilintetgjort fra jorden.
9Og han søkte Ahasja, og de fanget ham (nå gjemte han seg i Samaria), og de førte ham til Jehu, og de drepte ham; og de begravde ham, for de sa: Han er sønn av Josjafat, som søkte Jehova av hele sitt hjerte. Og Ahasjas hus hadde ingen kraft til å holde riket.
27Nå skal Naamans spedalskhet klebe seg til deg og til din ætt for alltid.» Så gikk Gehasi ut fra Elisjas nærvær, spedalsk og hvit som snø.
9Så sovnet Jotam hos sine fedre, og de gravla ham i Davids by. Hans sønn Akas ble konge etter ham.