2 Kongebok 20:3
«Husk nå, Herre, ber jeg deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
«Husk nå, Herre, ber jeg deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
Å, Herre, jeg ber deg: Husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne! Og Hiskia gråt høyt.
Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i stor gråt.
«Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg med integritet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.»
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for deg i sannhet og med et fullkomment hjerte og har gjort det som er godt i dine øyne. Hiskia gråt sterkt.
Å Herre! Husk nå hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt med et oppriktig hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne; og Hiskia gråt høyt.
'Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som var godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
«Jeg ber deg, HERREN, husk nå hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et upåklagelig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og hva godt jeg har gjort i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.
saying, "Please, LORD, remember how I have walked before You in truth, wholeheartedly, and have done what is good in Your eyes." And Hezekiah wept bitterly.
Og han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
Ak Herre! kom dog ihu, at jeg haver troligen vandret for dit Ansigt og med et retskaffent Hjerte, og gjort det, som er godt for dine Øine; og Ezechias græd med en stor Graad.
I beseech thee, O LORD, remember now how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Jeg bønnfaller deg, Herre, husk nå hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et hederlig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
I beg You, O LORD, remember now how I have walked before You in truth and with a perfect heart, and have done what is good in Your sight. And Hezekiah wept bitterly.
I beseech thee, O LORD, remember now how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Husk nå, Herre, jeg ber Deg, hvordan jeg har vandret for Ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i Dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
'Å, Herre, jeg ber deg, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt åsyn med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt bittert.
Å Herre, husk hvordan jeg har vært tro mot deg av hele mitt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i bitter gråt.
Remembre (O LORDE) that I haue walked faithfully before the, & with a perfecte hert, and haue done yt which is good in thy syghte. And Ezechias wepte sore.
I beseech thee, O Lorde, remember nowe, howe I haue walked before thee in trueth and with a perfite heart, and haue done that which is good in thy sight: and Hezekiah wept sore.
I beseche the, O Lorde, remember now how I haue walked before thee in trueth and with a perfect heart, & haue done that whiche is good in thy sight. And Hezekia wept sore.
I beseech thee, O LORD, remember now how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done [that which is] good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Remember now, Yahweh, I beg you, how I have walked before you in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in your sight. Hezekiah wept sore.
`I pray Thee, O Jehovah, remember, I pray Thee, how I have walked habitually before Thee in truth, and with a perfect heart, and that which `is' good in Thine eyes I have done;' and Hezekiah weepeth -- a great weeping.
Remember now, O Jehovah, I beseech thee, how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
O Lord, keep in mind how I have been true to you with all my heart, and have done what is good in your eyes. And Hezekiah gave way to bitter weeping.
"Remember now, Yahweh, I beg you, how I have walked before you in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in your sight." Hezekiah wept bitterly.
“Please, LORD. Remember how I have served you faithfully and with wholehearted devotion, and how I have carried out your will.” Then Hezekiah wept bitterly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren,
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullkomment hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja, og han sa,
5Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil legge femten år til dine dager.
1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, Amos' sønn, til ham og sa: «Så sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.»
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa,
14Hizkia tok imot brevet fra budbringernes hånd og leste det; så gikk han opp til Herrens hus og la det fram for Herren.
15Hizkia ba til Herren og sa:
4Før Jesaja hadde gått ut av den midtre delen av byen, kom Herrens ord til ham og sa,
5«Vend tilbake og si til Hiskia, folkets fyrste: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.
20Og slik gjorde Hiskia i hele Juda; og han utførte det som var godt, rett og trofast for Jehovah, hans Gud.
21Og i alt arbeid som han begynte i tjenesten i Guds hus, og i loven, og i budene, for å søke sin Gud, gjorde han det med hele sitt hjerte, og hadde framgang.
20Og kong Esekias og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba på grunn av dette og ropte til himmelen.
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
19Da sa Hiskia til Jesaja: «Godt er Herrens ord som du har talt.» Og han sa videre: «For det skal vel være fred og sannhet i mine dager.»
1Da kong Hizkia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
14Hiskia mottok brevet fra budbringernes hånd og leste det; og Hiskia gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
15Og Hiskia ba for Herren og sa, Å Herre, Israels Gud, som sitter over kjerubene, du er Gud, du alene, av alle rikene på jorden; du har laget himmelen og jorden.
16Lytt, Herre, og hør. Åpne dine øyne, Herre, og se; og hør ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
8Hiskia sa til Jesaja: «Hva skal være tegnet på at Herren vil helbrede meg, og at jeg skal gå opp til Herrens hus på den tredje dag?»
14Husk meg, min Gud, for dette, og utslett ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for Guds hus og for dets forskrifter.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: Jeg bønnfaller deg, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser godhet mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La øret ditt være oppmerksomt og øynene åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå ber for dine tjenere, israelittene. Jeg bekjenner syndene som vi, israelittene, har syndet mot deg. Ja, også jeg og min fars hus har syndet.
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, dette budskapet til Hizkia: Slik sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
23Og jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa:
20Og Herren lyttet til Hiskia og helbredet folket.
19Så nå, Herre vår Gud, jeg ber deg, redd oss fra hans hånd, slik at alle jordens kongeriker kan vite at du, Herre, alene er Gud.
20Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det som du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
15Jesaja spurte videre: «Hva har de sett i ditt hus?» Hiskia svarte: «De har sett alt som er i mitt hus. Det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke har vist dem.»
16Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord.
19fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg uttalte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til en ødemark og en forbannelse, og fordi du har flerret klærne dine og grått foran meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
27fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren."
19Drepte Hiskia, Juda konge, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren, og bad om Herrens gunst, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Så skulle vi påføre våre egne sjeler stor ondskap.
24I de dager ble Esekias syk helt til døden, og han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.
20Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens fyrster og dro opp til Herrens hus.
26Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
7Kom ikke mine ungdomssynder i hu, eller mine overtredelser: Husk meg etter din kjærlighet, For din godhets skyld, Jehova.
12Da han var i nød, ba han Herren sin Gud om nåde og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
4Så sa han: Hva har de sett i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt har de sett: det er ingenting i mine skatter som jeg ikke har vist dem.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
3For din nåde er foran mine øyne; og jeg har vandret i din sannhet.
19Husk meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
22Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
8Da sa Hiskia til Jesaja: Godt er Herrens ord som du har talt. Og han sa videre: For det skal være fred og sannhet i mine dager.
19Og han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke husk hva din tjener gjorde feil den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, slik at kongen skulle bære nag imot det.
19Likevel, ha akt på din tjeners bønn og påkallelse, å Herre min Gud, og hør den bønn og påkallelse som din tjener ber for ditt ansikt;
22La all deres ondskap komme for deg; Og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
20Min sjel har dem fortsatt i minne, og den er nedtynget i meg.
58Jeg har søkt din gunst av hele hjertet; vær nådig mot meg etter ditt ord.