2 Kongebok 7:20
Og det skjedde med ham, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og det skjedde med ham, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det til. Folket trampet ham ned ved porten, og han døde.
Og slik skjedde det med ham: For folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og så skjedde det for ham: for folket tråkket på ham i porten, og han døde.
Og slik gikk det ham; folkemengden trampet ham ned i porten, så han døde.
Og slik gikk det til ham, for folket trampet ham ned i porten, så han døde.
Og slik skjedde det med ham: folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik falt det ut for ham, for folket trådte over ham i porten, og han døde.
Og slik skjedde det med ham: folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og det gikk slik for ham; folket trampet ham ned i porten, og han døde.
And that is exactly what happened to him, for the people trampled him in the gateway, and he died.
Så det skjedde ham akkurat slik, for folket tråkket ham ned ved porten, og han døde.
Og det gik ham saa; thi Folket nedtraadte ham i Porten, at han døde.
And so it fell out unto him: for the people trode upon him in the gate, and he died.
Og slik skjedde det med ham: Folket trampet ham i stykker i porten, og han døde.
And so it happened to him: for the people trampled him in the gate, and he died.
And so it fell out unto him: for the people trode upon him in the gate, and he died.
Det skjedde slik med ham, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik skjedde det, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
Og slik gikk det ham; for han ble trampet ihjel av folket ved byporten.
it came to pass even so unto him; for the people trod upon him in the gate, and he died.
And so it fell out unto him: for the people trode upon him in the gate, and he died.
And euen so fortuned it vnto him, for the people trode vpon him in the gate, yt he dyed.
And so it came vnto him: for the people trode vpon him in the gate, and he dyed.
And euen so chaunced it vnto him: For the people trode vpon him in the gate, and he dyed.
And so it fell out unto him: for the people trode upon him in the gate, and he died.
it happened even so to him; for the people trod on him in the gate, and he died.
and it cometh to him so, and the people tread him down in the gate, and he dieth.
it came to pass even so unto him; for the people trod upon him in the gate, and he died.
And such was his fate; for he was crushed to death under the feet of the people, in the doorway into the town.
It happened like that to him; for the people trod on him in the gate, and he died.
This is exactly what happened to him. The people trampled him to death in the city gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og kongen satte den høvdingen som han lente seg på til å ha ansvar for porten: og folket trampet ham i hjel i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt når kongen kom ned til ham.
18Da skjedde det, som Guds mann hadde sagt til kongen: To seiaer med bygg for en shekel, og en seia med fint mel for en shekel, skal i morgen på denne tiden være ved inngangen til Samaria;
19og den høvdingen hadde svart Guds mann, og sagt: Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne en slik ting skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
36Da sa han til ham: Fordi du ikke har adlydt Herrens stemme, vil se, en løve drepe deg så snart du går bort fra meg. Da han dro fra ham, fant en løve ham og drepte ham.
37Han fant en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og såret ham.
37Så døde kongen, og de brakte ham til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
23Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av ormer og døde.
2Da svarte den høvdingen som kongen lente seg på, Guds mann og sa: Se, om Herren gjorde vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
12Men der hvor de har ført ham som fange, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
26Da profeten som hadde tatt ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mannen som var ulydig mot Herrens ord. Derfor har Herren gitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham, i samsvar med Herrens ord som han talte til ham.
17Så døde han i henhold til Herrens ord som Eli'a hadde talt. Da ble Jehoram konge i hans sted i det andre året av Jehoram, sønn av Josjafat, kongen av Juda, fordi Ahazja ikke hadde noen sønn.
8Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
11Den av Jeroboam som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete, for Herren har talt det.
12Stå derfor opp, gå til ditt hus. Når dine føtter går inn i byen, skal barnet dø.
7Skrittene hans styrke skal bli innskrenket, og hans eget råd skal kaste ham ned.
8For han blir fanget i et nett av sine egne føtter, og han går over fellen.
18For hans far, fordi han undertrykte med vold, stjal fra sin bror, og gjorde det som ikke var godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin synd.
24Og da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de over folkemengden; og se, de lå som døde på jorden, ingen hadde kommet unna.
15Han har gravd en grav og gjort den dyp, og han har falt i fellen han selv gravde.
40De serverte det til mennene, men da de begynte å spise av suppen, ropte de: Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise det.
11Så talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
25De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke dørene til kammersalen. Da tok de nøkkelen, og åpnet dem, og se, deres herre lå død på jorden.
27Da Akasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagestallen. Jehu forfulgte ham og sa: «Slå også ham ned i vognen.» De slo ham ved Gur-stigningen ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
21Og han ropte til den Guds mannen som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav deg,
35Da han kom til trappen, måtte soldatene bære ham på grunn av folkemengdens voldsomhet,
7Har han slått dem slik han slo dem som slo dem? Eller er de drept slik de som ble drept av dem ble drept?
24Da han gikk sin vei, møtte en løve ham på veien og drepte ham. Og hans legeme lå kastet på veien, med eselet ved siden av det, og løven stod også ved legemet.
20Elisja døde, og de begravde ham. Nå plyndret moabittiske grupper landet i begynnelsen av året.
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
6Foten skal trampe den ned; ja, de fattiges føtter og de trengendes skritt.
18Etter alt dette rammet Herren ham med en uhelbredelig sykdom i tarmene.
21For døden har steget opp i våre vinduer, den har trengt inn i våre palasser; for å kutte av barna utenfor, og de unge mennene fra gatene.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
19Han skal bli begravet med et esels begravelse, dratt og kastet utenfor Jerusalems porter.
19Så sa Herren til meg: Gå og stå i porten der folket kommer inn, hvor Judas konger kommer inn og går ut, og i alle Jerusalems porter;
15Så åpnet de veien for henne; og hun gikk til inngangen til hesteporten til kongens hus, og der ble hun drept.
16Så skjedde det, når alle krigsfolkene var omkommet og døde fra folket,
17Så døde profeten Hananja det samme året i den syvende måneden.
30Han la hans legeme i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.
38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
33Han sa: «Kast henne ned!» De kastet henne ned, og noe av blodet hennes skvettet på veggen og på hestene, og Jehu tråkket henne under fot.
27Regnet strømmet, elvene flommet, vindene blåste og slo mot huset, og det falt, og fallet var stort.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den bestemte tiden; og det døde sytti tusen menn fra Dan til Be'er-Sheba.
3Og Herren har brakt den, og gjort som han sa: Fordi dere har syndet mot Herren og ikke adlydt hans røst, derfor har dette skjedd dere.
21de som gjør en mann skyldig i sin sak, og legger en felle for den som irettesetter i porten, og som vender de rettferdige bort med ingenting.
16Han fikk mange til å snuble, ja, de falt oppå hverandre: og de sa, Reis dere, og la oss gå tilbake til vårt eget folk og til landet der vi er født, bort fra det undertrykkende sverdet.