2 Samuel 13:12
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun sa til ham: Nei, bror, gjør meg ikke vold! Slikt blir ikke gjort i Israel. Gjør ikke denne skammelige ugjerningen.
Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
Tamar svarte: 'Nei, bror! Ikke krenk meg, for slik gjør man ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
Men hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slik en ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.
Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen."
Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte: «Nei, min bror, tving meg ikke; for slik skal det ikke skje i Israel. Ikke begå denne tåpeligheten.»
Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
Hun svarte ham: 'Nei, min bror! Voldta meg ikke, for slike ting gjøres ikke i Israel! Gjør ikke en slik skammelig handling!'
She answered him, 'No, my brother! Don’t force me. Such a thing should not be done in Israel! Don’t do this outrageous thing.'
Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen!
Og hun sagde til ham: Ikke saa, min Broder, krænk mig ikke, thi man bør ikke saaledes gjøre i Israel; gjør ikke denne Daarlighed.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
Hun svarte: Nei, min bror! Ikke tving meg. Slikt blir ikke gjort i Israel. Denne form for skam bør du ikke begå.
And she answered him, No, my brother, do not force me; for no such thing should be done in Israel: do not commit this disgrace.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke, for slike ting skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
Hun svarte: 'Nei, min bror, gjør ikke dette, for slikt gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne uhyrlighet.
Men hun svarte ham: "Å, min bror, ikke gjør meg skam! Det er ikke rett at slike ting skjer i Israel. Ikke gjør denne uretten."
And she answered{H559} him, Nay, my brother,{H251} do not force{H6031} me; for no such thing ought{H3651} to be done{H6213} in Israel:{H3478} do{H6213} not thou this folly.{H5039}
And she answered{H559}{(H8799)} him, Nay, my brother{H251}, do not force{H6031}{(H8762)} me; for no such thing ought{H3651} to be done{H6213}{(H8735)} in Israel{H3478}: do{H6213}{(H8799)} not thou this folly{H5039}.
Neuertheles she saide: Oh no my brother, force me not: for so do they not in Israel, do not thou soch foly.
But shee answered him, Nay, my brother, doe not force me: for no such thing ought to be done in Israel: commit not this follie.
And she aunswered him: Nay my brother, do not force me, for there hath no such thing ben done in Israel: Do not thou this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
She answered him, No, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel. Don't you do this folly.
And she saith to him, `Nay, my brother, do not humble me, for it is not done so in Israel; do not this folly.
And she answered him, Nay, my brother, do not force me; for no such thing ought to be done in Israel: do not thou this folly.
And answering him, she said, O my brother, do not put shame on me; it is not right for such a thing to be done in Israel: do not this evil thing.
She answered him, "No, my brother, do not force me! For no such thing ought to be done in Israel. Don't you do this folly.
But she said to him,“No, my brother! Don’t humiliate me! This just isn’t done in Israel! Don’t do this foolish thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Som for meg, hvor skal jeg da ta min skam? Og du vil være som en av dårerne i Israel. Nå ber jeg deg, snakk med kongen; for han vil ikke nekte meg deg.
14 Men han ville ikke høre på henne; men sterkere enn henne, tvang han henne, og lå med henne.
10 Da sa Amnon til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og brakte dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
11 Da hun brakte dem nær ham for å spise, grep han tak i henne og sa til henne: Kom, legg deg hos meg, min søster.
23 Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.
24 Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg fører dem ut til dere nå, gi dem ydmykhet og gjør med dem hva dere synes er godt, men mot denne mannen skal dere ikke gjøre denne dårskapen.
16 Men hun sa til ham: Nei, for denne store ondskapen ved å kaste meg ut er verre enn den andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
7 Da Jakobs sønner hørte det, kom de fra marken, og mennene ble bedrøvet og meget vrede, fordi han hadde begått en skam i Israel ved å ligge med Jakobs datter; noe slikt burde ikke ha skjedd.
20 Og Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært med deg? Men nå, hold fred, min søster; han er din bror; ta det ikke til hjerte. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
31 Men de sa: «Skulle han behandle vår søster som en skjøge?»
12 Og dessuten er hun virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor. Og hun ble min kone.
16 Han snudde til henne ved veien og sa: Kom, la meg få være med deg. For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Og hun sa: Hva vil du gi meg for å få være med meg?
12 «Be meg om så mye medgift og gave som dere ønsker, og jeg vil gi det slik dere sier til meg. Men gi meg piken til kone.»
13 Jakobs sønner svarte Sikem og Hamor, hans far, med list, fordi han hadde vanæret Dinah, deres søster,
14 og de sa til dem: «Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en som er uomskåret, for det ville være en vanære for oss.»
11 Din fars kones datter, født av din far, hun er din søster, hennar nakenhet skal du ikke avdekke.
12 Din fars søsters nakenhet skal du ikke avdekke: for hun er din fars nære slektning.
13 Din mors søsters nakenhet skal du ikke avdekke: for hun er din mors nære slektning.
5 Sa han ikke selv til meg: 'Hun er min søster'? Og også hun sa: 'Han er min bror.' I hjertets oppriktighet og med rent sinn har jeg gjort dette.»
26 Men jenta skal du ikke gjøre noe; i jenta er det ingen dødelig skyld. Det er som når en mann reiser seg mot sin neste og dreper ham, slik er denne saken.
27 For det var ute på marken han fant henne; den forlovede jenta ropte, men det var ingen som reddet henne.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
37 Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
14 og anklager henne for skammelig adferd ved å si: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke bevis for at hun var jomfru',
19 Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til kone? Her er nå din kone, ta henne med deg og gå!
11 Og hele Israel skal høre om det og frykte, og de skal ikke mer gjøre en slik ondskap i ditt midte.
16 Din brors kones nakenhet skal du ikke avdekke: det er din brors nakenhet.
21 skal de bringe jenta til døren av hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig handling i Israel, ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde ondt bort fra deg.
2 Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne, derfor ga jeg henne til din kamerat. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, ber jeg deg, istedenfor henne.
4 Han sa til ham: Hvorfor, konge sønn, ser du så redusert ut dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5 Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
17 Og hvis en mann tar sin søster, sin fars datter, eller sin mors datter, og ser hennes nakenhet, og hun ser hans nakenhet, er det en skamfull handling; de skal avskjæres i sine folks syn; han har blottlagt sin søsters nakenhet; han skal bære sin synd.
18 Du skal ikke ta en kvinne som søster for å vekke rivalisering, til å avdekke hennes nakenhet ved siden av den andre i hennes levetid.
7 Dersom mannen ikke ønsker å ta sin brors hustru, skal hun gå til de eldste ved byporten og si: Min manns bror nekter å bevare sin brors navn i Israel; han vil ikke oppfylle svogersplikten overfor meg.
22 Forbannet er den som ligger med sin søster, datteren til sin far eller datteren til sin mor. Og hele folket skal si: Amen.
2 Amnon hadde det så vondt at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
9 Din søsters nakenhet, datteren av din far eller din mor, enten født hjemme eller utenfor, skal du ikke avdekke.
7 De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
9 Han er ikke større enn meg i huset, og han har ikke holdt noe tilbake for meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre en så stor ond gjerning og synde mot Gud?»
7 Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
37 Min herre lot meg sverge og sa: Du må ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i landet hvor jeg bor.