1 Mosebok 20:5
Sa han ikke selv til meg: 'Hun er min søster'? Og også hun sa: 'Han er min bror.' I hjertets oppriktighet og med rent sinn har jeg gjort dette.»
Sa han ikke selv til meg: 'Hun er min søster'? Og også hun sa: 'Han er min bror.' I hjertets oppriktighet og med rent sinn har jeg gjort dette.»
Sa ikke han til meg: Hun er min søster? Og hun, ja, hun selv sa: Han er min bror. Med oppriktig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
Var det ikke han som sa til meg: 'Hun er søsteren min'? Og hun sa også: 'Han er broren min.' I oppriktighet av mitt hjerte og med rene hender har jeg gjort dette.
Han sa jo selv til meg: «Hun er min søster», og også hun sa: «Han er min bror.» I hjertets oppriktighet og med rene hender har jeg gjort dette.
Sa han ikke til meg: 'Hun er min søster'? Sa ikke hun også: 'Han er min bror'? Jeg handlet med et rent hjerte og uskyldige hender.
Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og hun sa selv: Han er min bror. I mitt hjertes oppriktighet og med uskyldige hender har jeg gjort dette.
Sa han ikke til meg: «Hun er min søster?» Og hun selv sa: «Han er min bror.» Jeg har handlet i hjertets renhet.
Har ikke han selv sagt til meg: 'Hun er min søster'? Og hun har også sagt: 'Han er min bror.' Jeg handlet i god tro og med rene hender da jeg gjorde dette.
'Sa ikke han til meg: Hun er min søster? Og sa ikke Sara selv: Han er min bror? I min ærlighet og med rene hender har jeg gjort dette.'
Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og også hun sa selv: Han er min bror. Med et ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
Han sa vel ikke til meg: 'Hun er min søster,' og hun selv sa: 'Han er min bror.' Med oppriktighet i mitt hjerte og uskyld i mine hender har jeg handlet slik.
Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og også hun sa selv: Han er min bror. Med et ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
Sa han ikke til meg: 'Hun er min søster'? Og hun sa selv: 'Han er min bror.' Jeg handlet i god tro og med rene hender når jeg gjorde dette."
'Did he not say to me,
Han sa jo til meg: 'Hun er min søster,' og hun, selv, sa også: 'Han er min bror.' I full integritet og renhet av mitt hjerte har jeg gjort dette.'
Haver han ei selv sagt til mig: Hun er min Søster? og hun, ja hun haver ogsaa selv sagt: Han er min Broder; i mit Hjertes Oprigtighed og med uskyldige Hænder gjorde jeg dette.
Said he not unto me, She is my sister? and she, even she herself said, He is my brother: in the integrity of my heart and innocency of my hands have I done this.
Sa ikke han til meg: 'Hun er min søster'? Og hun selv sa også: 'Han er min bror.' Dette har jeg gjort i god tro og med reine hender.»
Did he not say to me, She is my sister? and she, even she herself, said, He is my brother. In the integrity of my heart and innocence of my hands have I done this.
Said he not unto me, She is my sister? and she, even she herself said, He is my brother: in the integrity of my heart and innocency of my hands have I done this.
Sa ikke han til meg: 'Hun er min søster?' Selv hun sa: 'Han er min bror.' Med integritet i hjertet og uskyldig av hensikt har jeg gjort dette."
Har han ikke selv sagt til meg: Hun er min søster? Og selv sa hun: Han er min bror. I hjertets oppriktighet og med rene hender har jeg gjort dette.'
Sa han ikke selv til meg: Hun er min søster? Og selv sa hun: Han er min bror. Med ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
sayde not he vnto me that she was hys sister? yee and sayde not she herself that he was hir brother? wyth a pure herte and innocent handes haue I done this.
Sayde not he vnto me: she is my sister? Yee and sayde not she her self also: he is my brother? With a pure hert & with innocent handes haue I done this.
Said not he vnto me, She is my sister? yea, and she her selfe said, He is my brother: with an vpright minde, and innocent handes haue I done this.
Saide not he vnto me, she is my sister? yea and she her selfe sayde, he is my brother: with a single heart, and innocent handes haue I done this.
Said he not unto me, She [is] my sister? and she, even she herself said, He [is] my brother: in the integrity of my heart and innocency of my hands have I done this.
Didn't he tell me, 'She is my sister?' She, even she herself said, 'He is my brother.' In the integrity of my heart and the innocence of my hands have I done this."
hath not he himself said to me, She `is' my sister! and she, even she herself, said, He `is' my brother; in the integrity of my heart, and in the innocency of my hands, I have done this.'
Said he not himself unto me, She is my sister? and she, even she herself said, He is my brother: in the integrity of my heart and the innocency of my hands have I done this.
Did he not say to me himself, She is my sister? and she herself said, He is my brother: with an upright heart and clean hands have I done this.
Didn't he tell me, 'She is my sister?' She, even she herself, said, 'He is my brother.' In the integrity of my heart and the innocence of my hands have I done this."
Did Abraham not say to me,‘She is my sister’? And she herself said,‘He is my brother.’ I have done this with a clear conscience and with innocent hands!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Abraham sa at Sara, hans kone, var hans søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, og tok Sara.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Se, du er en død mann på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns hustru.»
4Nå hadde ikke Abimelek kommet nær henne. Og han sa: «Herre, vil du virkelig drepe en rettferdig nasjon?
6Og Gud sa til ham i drømmen: «Ja, jeg vet at du har gjort dette i hjertets oppriktighet, og jeg hindret deg fra å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne.
7Gi nå mannens kone tilbake. For han er en profet, og han vil be for deg så du kan leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du helt sikkert skal dø, du og alt som hører deg til.»
8Abimelek sto tidlig opp om morgenen, kalte til seg alle sine tjenere og fortalte dem alle disse tingene. Og mennene ble svært redde.
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: «Hva har du gjort mot oss? Og hva har jeg syndet mot deg siden du har påført meg og kongeriket mitt en så stor skyld? Du har gjort ting mot meg som ikke burde vært gjort.»
10Og Abimelek sa til Abraham: «Hva tenkte du på da du gjorde dette?»
11Abraham sa: «Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
12Og dessuten er hun virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor. Og hun ble min kone.
13Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: Dette er den godhet du skal vise meg, at på hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.
9Da kalte Abimelek Isak til seg og sa: Se, hun er jo din kone. Hvorfor sa du da: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg kunne dø for hennes skyld.
10Og Abimelek sa: Hva er dette du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og da ville du ha brakt skyld over oss.
11Da påla Abimelek hele folket og sa: Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.
26Og Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.
18Da kalte farao på Abram og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din kone?
19Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til kone? Her er nå din kone, ta henne med deg og gå!
13Si derfor at du er min søster, så det kan gå meg godt for din skyld, og så jeg får leve på grunn av deg.
22Det skjedde på den tiden at Abimelek og Pikol, høvdingen over hans hær, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
23Så nå, sverg til meg her ved Gud at du ikke vil handle falskt med meg, eller med min sønn eller med min sønnesønn, men etter den godhet jeg har vist deg, skal du vise meg og det landet hvor du har bodd.
24Og Abraham sa: Jeg vil sverge.
6Og Isak ble boende i Gerar.
7Mennene på stedet spurte om hans kone. Og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone. For han tenkte: Mennene her kunne drepe meg for Rebekkas skyld. Fordi hun var vakker.
15Abimelek sa: «Se, mitt land ligger foran deg. Bli der hvor du måtte ønske.»
9Han er ikke større enn meg i huset, og han har ikke holdt noe tilbake for meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre en så stor ond gjerning og synde mot Gud?»
12Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
17Og Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestekvinner, slik at de kunne føde barn.
18For Herren hadde lukket alle morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste.
30Og han sa: De sju hunnlamene skal du ta fra min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg at jeg har gravd denne brønnen.
15Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
7De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
16Så hvis dere har handlet rett og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har behandlet Jerubbaal og hans hus vel, og gjort mot ham det han fortjente,
5Sarai sa til Abram: Min urett rammer deg. Jeg ga min tjenestepike i dine armer, men da hun merket at hun var med barn, begynte hun å forakte meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!