2 Samuelsbok 14:8
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.
Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi påbud for din sak.'
Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'
Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
Then the king said to the woman, "Go home, and I will issue a command on your behalf."
Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'
Da sagde Kongen til Qvinden: Gak til dit Huus, og jeg, jeg, vil give Befaling for dig.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
Kongen sa til kvinnen: "Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak."
And the king said to the woman, Go to your house, and I will give orders concerning you.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
Kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
And the king{H4428} said{H559} unto the woman,{H802} Go{H3212} to thy house,{H1004} and I will give charge{H6680} concerning thee.
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto the woman{H802}, Go{H3212}{(H8798)} to thine house{H1004}, and I will give charge{H6680}{(H8762)} concerning thee.
The kynge sayde vnto the woman: Go ye waye home, I wil geue a comaudemet for ye.
And the King said vnto the woman, Go to thine house, and I wil giue a charge for thee.
And the king sayde vnto the woman: Go home to thyne house, I wyll geue a charge for thee.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
The king said to the woman, Go to your house, and I will give charge concerning you.
And the king saith unto the woman, `Go to thine house, and I give charge concerning thee.'
And the king said unto the woman, Go to thy house, and I will give charge concerning thee.
And the king said to the woman, Go to your house and I will give orders about this.
The king said to the woman, "Go to your house, and I will give a command concerning you."
Then the king told the woman,“Go to your home. I will give instructions concerning your situation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre, konge, la skylden falle på meg og på min fars hus, og la kongen og hans trone være skyldfri.»
10 Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
11 Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»
12 Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
13 Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.
2 Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du er en sørgende kvinne og ta på deg sørgeklær. Ikke salve deg med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.
3 Gå så inn til kongen og tal på denne måten til ham.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»
5 Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet sammen ute på marken. Ingen var der for å skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
15 Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
16 For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
17 Din tjenestekvinne tenkte: 'La ordet fra min herre kongen være min trøst, for som en Guds engel kan min herre kongen skille mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg.'»
18 Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19 Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
6 Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så satte kongen en embetsmann til å hjelpe henne og sa: «Gi tilbake alt som tilhørte henne, samt all inntekten fra åkeren fra den dag hun forlot landet til nå.»
9 Kongen sa til ham: "Gå i fred." Så reiste han seg og dro til Hebron.
3 Etter sju år vendte hun tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om huset og landet sitt.
18 Batseba sa: Godt; jeg vil snakke for deg med kongen.
13 Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.
8 Jeg ga deg din herres hus og din herres hustruer i din favn, og jeg ga deg Israels hus og Juda; og hvis det hadde vært for lite, ville jeg ha lagt til slike og slike ting.
20 Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil ikke en mann bli hos deg denne natten, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har kommet over deg fra din ungdom til nå.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
24 Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
13 Som for meg, hvor skal jeg da ta min skam? Og du vil være som en av dårerne i Israel. Nå ber jeg deg, snakk med kongen; for han vil ikke nekte meg deg.
14 Han sa videre: Jeg har noe å si til deg. Hun sa: Snakk.
17 Så kalte han på sin tjener, som tjente ham, og sa: Kast nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
40 Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
15 Kongens tjenere sa til ham: "Se, dine tjenere er rede til å gjøre hva min herre kongen velger."
16 Kongen dro ut, og hele hans hus fulgte ham. Men han lot ti av sine medhustruer bli tilbake for å ta vare på huset.
38 Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.
35 Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus, se, jeg har hørt på dine ord og tatt imot deg.
36 Kongen kalte også til Sjimei og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke ut derfra noe sted.
38 Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.
16 Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
27 Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og slå det ikke i hjel; hun er barnets mor.
13 Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre konge, sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
14 Mens du enda taler der med kongen, skal jeg komme etter deg og stadfeste dine ord.
34 Han gikk inn, spiste og drakk, og sa så: «Ta dere av denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.»
1 Så sa Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda, og tal dette ordet der,
4 Og kongen sa til dem, Jeg vil gjøre det som er best for dere. Og kongen stod ved porten, og alt folket gikk ut i sine flokker, hundrevis og tusenvis.
5 Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
28 Tilgi, ber jeg deg, din tjenestekvinnes overtredelse, for Herren vil visselig bygge et sikkert hus for min herre, fordi min herre kjemper Herrens kamper; og ondskap vil aldri bli funnet hos deg, alle dine dager.
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
17 Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn hos henne i huset.
30 Kongen sa, Trå til side og stå her. Og han trådte til side og sto.