2 Kongebok 4:13
Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.
Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.
Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til ham: "Si til henne: Se, du har sørget så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale til kongen eller hærføreren på dine vegne?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han hadde sagt til sin tjener: Si til henne: Du har hatt så stor omsorg for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren om? Hun svarte: Jeg bor trygt blant mitt eget folk.
sa han til Gehasi: 'Si til henne, du har gjort deg så mye umak for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til Gehasi: «Si til henne: ‘Du har gjort så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi si et ord til kongen eller hærføreren på dine vegne?’» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
Elisha said to him, "Tell her this: 'You have gone to all this trouble for us. What can be done for you? Should I speak on your behalf to the king or to the commander of the army?'" She replied, "I am content to live among my own people."
Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Thi han havde sagt til ham: Kjære, siig til hende: See, du haver handlet heel omhyggeligt for os med denne Omhyggelighed; hvad skal man gjøre for dig? er der (nogen Ting, hvori man kan) tale for dig til Kongen eller til Stridshøvedsmanden? og hun havde sagt: Jeg boer midt iblandt mit Folk.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har tatt deg av oss med alt dette strevet. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
And he said to him, Say now to her, Behold, you have been careful for us with all this care; what is to be done for you? Would you be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among my own people.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har vært så omsorgsfull mot oss; hva kan gjøres for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til ham: 'Si til henne: Du har brydd deg om oss med alt dette bryet, hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale på dine vegne til kongen eller hærføreren?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
And he said{H559} unto him, Say{H559} now unto her, Behold, thou hast been careful{H2729} for us with all this care;{H2731} what is to be done{H6213} for thee? wouldest{H3426} thou be spoken{H1696} for to the king,{H4428} or to the captain{H8269} of the host?{H6635} And she answered,{H559} I dwell{H3427} among{H8432} mine own people.{H5971}
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Say{H559}{(H8798)} now unto her, Behold, thou hast been careful{H2729}{(H8804)} for us with all this care{H2731}; what is to be done{H6213}{(H8800)} for thee? wouldest{H3426} thou be spoken{H1696}{(H8763)} for to the king{H4428}, or to the captain{H8269} of the host{H6635}? And she answered{H559}{(H8799)}, I dwell{H3427}{(H8802)} among{H8432} mine own people{H5971}.
He sayde vnto him: Speake thou vnto her, beholde, thou hast mynistred vnto vs in all these thinges, what shal I do for the? Hast thou eny matter to be spoken for to the kynge, or to the chefe captayne of the hoost? She sayde: I dwell amonge my people.
Then he sayd vnto him, Say vnto her now, Beholde, thou hast had all this great care for vs, what shall we doe for thee? Is there any thing to bee spoken for thee to the King or to the captaine of the hoste? And shee answered, I dwell among mine owne people.
And againe he said vnto him: Tel her, beholde thou hast ben carefull for vs with all this care, What shal we now do for thee? Wouldest thou be spoken for to the king, or to the captayne of the hoast? She aunswered: I dwell among myne owne people.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what [is] to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
He said to him, Say now to her, Behold, you have been careful for us with all this care; what is to be done for you? would you be spoken for to the king, or to the captain of the host? She answered, I dwell among my own people.
And he saith to him, `Say, I pray thee, unto her, Lo, thou hast troubled thyself concerning us with all this trouble; what -- to do for thee? is it to speak for thee unto the king, or unto the head of the host?' and she saith, `In the midst of my people I am dwelling.'
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
And he said to him, Now say to her, See, you have taken all this trouble for us; what is to be done for you? will you have any request made for you to the king or the captain of the army? But she said, I am living among my people.
He said to him, "Say now to her, 'Behold, you have cared for us with all this care. What is to be done for you? Would you like to be spoken for to the king, or to the captain of the army?'" She answered, "I dwell among my own people."
Elisha said to Gehazi,“Tell her,‘Look, you have treated us with such great respect. What can I do for you? Can I put in a good word for you with the king or the commander of the army?’” She replied,“I’m quite secure.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Hun kom og fortalte Guds mann hva som hadde skjedd. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine sønner av resten.
8 En dag kom Elisja til Sunem. Der var det en rik kvinne; hun nødet ham til å spise brød. Og hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
9 Hun sa til mannen sin: Jeg vet at dette er en hellig Guds mann som stadig går forbi oss.
10 La oss lage et lite rom på taket med seng, bord, stol og lampe til ham, så kan han trekke seg tilbake dit når han kommer til oss.
11 En dag kom han igjen, og han gikk opp på rommet og la seg der.
12 Han sa til sin tjener Gehasi: Kall på denne sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og hun kom og sto foran ham.
14 Så sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
15 Deretter sa han: Kall på henne. Gehasi kalte på henne, og hun kom og sto i døren.
16 Elisja sa: Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i armene dine. Hun svarte: Nei, min herre, du Guds mann, ikke gi meg falske forhåpninger!
22 Hun ropte til mannen sin og sa: Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
23 Han spurte henne: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånefest eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
24 Så salet hun eselet og sa til tjeneren: Lei mer om det krevdes. Ikke stopp før jeg sier fra.
25 Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, der kommer sunamittkvinnen.
26 Løp henne i møte og spør henne, står alt vel til med deg, mannen din og barnet? Hun svarte: Det står vel til.
27 Men da hun kom opp til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom frem for å støte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hun er i stor nød. Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.
28 Hun sa: Har jeg bedt min herre om å få en sønn? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske forhåpninger?
29 Da sa han til Gehasi: Bind opp kjortelen, ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, så hils ikke på ham, og hvis noen hilser på deg, så svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.
30 Men guttens mor sa: Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så reiste han seg og fulgte henne.
36 Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.
37 Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.
3 Etter sju år vendte hun tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om huset og landet sitt.
4 Kongen snakket med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: «Fortell meg om alle de mektige tingene Elisha har gjort.»
5 Mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde vekket den døde til live, kom kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og ba kongen om huset og landet sitt. Gehazi sa: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisha vekket til live.»
6 Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så satte kongen en embetsmann til å hjelpe henne og sa: «Gi tilbake alt som tilhørte henne, samt all inntekten fra åkeren fra den dag hun forlot landet til nå.»
1 En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestepike har ingenting annet i huset enn en krukke med olje.
2 Syrerne hadde dratt ut i små grupper og tatt til fange en liten jentunge fra Israel, og hun tjente hos Naaman sin kone.
3 Hun sa til sin frue: «Om bare min herre hadde vært hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.»
4 Naaman gikk inn til sin herre og fortalte hva den israelske jenta hadde sagt.
15 Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
16 For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
17 Din tjenestekvinne tenkte: 'La ordet fra min herre kongen være min trøst, for som en Guds engel kan min herre kongen skille mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg.'»
18 Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19 Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
26 Elisja svarte: «Var ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen for å møte deg? Er det tiden for å ta imot penger, klær, oljelunder, vinmarker, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
11 Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»
12 Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
13 Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.
13 Så sa hun: La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.
8 Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»
39 Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk midt inn i slaget, da brakte en mann en mann til meg og sa: Hold denne mannen; hvis han mangler, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
5 Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.
26 Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.
36 Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen gi meg slik belønning?
18 Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»
13 Som for meg, hvor skal jeg da ta min skam? Og du vil være som en av dårerne i Israel. Nå ber jeg deg, snakk med kongen; for han vil ikke nekte meg deg.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og han sa: Be kong Salomo (for han vil ikke nekte deg) om å gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.