2 Samuelsbok 14:5

Norsk oversettelse av ASV1901

Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 9:8-9 : 8 Trærne gikk engang ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: 'Regjer over oss.' 9 Men oliventreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker æres ved, for å sveve over trærne?' 10 Da sa trærne til fikentreet: 'Kom du og regjer over oss.' 11 Men fikentreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?' 12 Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og regjer over oss.' 13 Men vintreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min nye vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne?' 14 Da sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og regjer over oss.' 15 Tornebusken sa til trærne: 'Hvis det er i sannhet dere salver meg til konge over dere, kom og finn ly i min skygge. Hvis ikke, la det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
  • 2 Sam 12:1-3 : 1 Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig. 2 Den rike mannen hadde veldig mange sauer og kyr. 3 Men den fattige mannen hadde ingenting, unntatt et lite hunnlam som han hadde kjøpt og oppfostret. Det vokste opp sammen med ham og hans barn; det spiste av hans egen mat, drakk av hans egen kopp og lå ved hans barm; det var som en datter for ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    2Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du er en sørgende kvinne og ta på deg sørgeklær. Ikke salve deg med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.

    3Gå så inn til kongen og tal på denne måten til ham.» Så la Joab ordene i munnen hennes.

    4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»

  • 79%

    6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet sammen ute på marken. Ingen var der for å skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.

    7Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»

    8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»

    9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre, konge, la skylden falle på meg og på min fars hus, og la kongen og hans trone være skyldfri.»

    10Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»

    11Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»

    12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»

    13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.

  • 78%

    15Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'

    16For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.

    17Din tjenestekvinne tenkte: 'La ordet fra min herre kongen være min trøst, for som en Guds engel kan min herre kongen skille mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg.'»

    18Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»

    19Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.

  • 73%

    21Da jeg stod opp om morgenen for å amme mitt barn, se, det var dødt; men når jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født.

    22Den andre kvinnen sa: Nei, det levende barnet er min sønn, og det døde er din. Men denne sa: Nei, det døde er din sønn, og det levende er min. Slik talte de foran kongen.

    23Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er den døde, og den andre sier: Nei, men din sønn er den døde, og min sønn er den levende.

  • 72%

    13Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.

    14Så sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.

  • 72%

    1En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.

    2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestepike har ingenting annet i huset enn en krukke med olje.

  • 71%

    17Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.

    18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»

  • 20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»

  • 70%

    16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si til Joab at han må komme hit, så jeg kan snakke med ham.

    17Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Da sa hun: Hør på ordene fra din tjenestekvinne. Han svarte: Jeg hører.

  • 3Etter sju år vendte hun tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om huset og landet sitt.

  • 70%

    5Mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde vekket den døde til live, kom kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og ba kongen om huset og landet sitt. Gehazi sa: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisha vekket til live.»

    6Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så satte kongen en embetsmann til å hjelpe henne og sa: «Gi tilbake alt som tilhørte henne, samt all inntekten fra åkeren fra den dag hun forlot landet til nå.»

  • 5Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.

  • 26Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.

  • 9Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.

  • 14Han sa videre: Jeg har noe å si til deg. Hun sa: Snakk.

  • 27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og slå det ikke i hjel; hun er barnets mor.

  • 5Herren sa til Ahia: "Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sin sønn, for han er syk. Sånn og sånn skal du si til henne; for når hun kommer inn, vil hun late som om hun er en annen kvinne."

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 16Nå ber jeg deg om én ting; nekt meg det ikke. Hun sa til ham: Snakk videre.

  • 20Omtrent ved hennes død sa kvinnene som sto ved henne: "Frykt ikke, for du har født en sønn." Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.

  • 26Løp henne i møte og spør henne, står alt vel til med deg, mannen din og barnet? Hun svarte: Det står vel til.

  • 16Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.

  • 16Batseba bøyde seg og falt på kne for kongen. Og kongen sa: Hva vil du?

  • 17Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn hos henne i huset.

  • 18Batseba sa: Godt; jeg vil snakke for deg med kongen.

  • 26Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.

  • 16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.