2 Samuel 3:38
Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at det er falt en fyrste og en stor mann i Israel i dag?
Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at det er falt en fyrste og en stor mann i Israel i dag?
Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i dag i Israel?'
Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?
Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at i dag har en leder og en stor mann falt i Israel?
Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i Israel i dag?
Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en prins og en stor mann har falt i dag i Israel?
Kongen sa til sine tjenere: «Er det ikke slik at en prins og en stor mann falt denne dagen i Israel?»
Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en prins og en stor mann har falt i dag i Israel?
Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en stor leder og en betydningsfull mann har falt i Israel denne dagen?'
Then the king said to his men, 'Do you not realize that a commander and a great man has fallen in Israel this day?'
Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at en prins og en stor mann er falt i Israel denne dag?»
Og Kongen sagde til sine Tjenere: Vide I ikke, at paa denne Dag er falden en Fyrste og en stor (Mand) i Israel?
And the king said unto his servants, Know ye not that there is a prince and a great man fallen this day in Israel?
Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?'
And the king said to his servants, Do you not know that a prince and a great man has fallen this day in Israel?
And the king said unto his servants, Know ye not that there is a prince and a great man fallen this day in Israel?
Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at det i dag har falt en fyrste og en stor mann i Israel?
Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i Israel i dag?
Og kongen sa til sine tjenere: Ser dere ikke at en leder og en stor mann har falt i dag i Israel?
And the king{H4428} said{H559} unto his servants,{H5650} Know{H3045} ye not that there is a prince{H8269} and a great man{H1419} fallen{H5307} this day{H3117} in Israel?{H3478}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto his servants{H5650}, Know{H3045}{(H8799)} ye not that there is a prince{H8269} and a great man{H1419} fallen{H5307}{(H8804)} this day{H3117} in Israel{H3478}?
And the kynge sayde vnto his seruauntes: Knowe ye not that this daye a prynce and a greate man is fallen in Israel?
And the King said vnto his seruants, Know ye not, that there is a prince & a great man falle this day in Israel?
And the king said vnto his seruauntes: Knowe ye not howe that there is a prince and a great man fallen this day in Israel?
And the king said unto his servants, Know ye not that there is a prince and a great man fallen this day in Israel?
The king said to his servants, "Don't you know that there a prince and a great man has fallen this day in Israel?
And the king saith unto his servants, `Do ye not know that a prince and a great one hath fallen this day in Israel?
And the king said unto his servants, Know ye not that there is a prince and a great man fallen this day in Israel?
And the king said to his servants, Do you not see that a chief and a great man has come to his end today in Israel?
The king said to his servants, "Don't you know that there a prince and a great man has fallen this day in Israel?
Then the king said to his servants,“Do you not realize that a great leader has fallen this day in Israel?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
30 Slik drepte Joab og Abisjai, hans bror, Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin stemme, gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33 Kongen klagde over Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
34 Dine hender var ikke bundet, og dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som en mann faller for ugjerningsmenns barn, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
39 Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge; og disse menn, Seraijas sønner, er for sterke for meg. Måtte Herren belønne den onde etter hans ondskap.»
14 og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
15 Og David sa til Abner: Er du ikke en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre, kongen? For det har gått en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.
16 Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode er.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?
28 Etterpå, da David hørte om det, sa han: «Jeg og mitt rike er uskyldige for alltid for Herren for Abner, Ners sønn, blod.
22 Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake etter et raid med stort bytte, men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred.
23 Da Joab og hele hæren som var med ham kom, ble Joab fortalt om at Abner, Ners sønn, hadde vært hos kongen, og at han hadde sendt ham av sted i fred.
24 Joab kom da til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du latt ham dra, slik at han er sluppet unna?»
25 «Du vet godt at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å finne ut din turing og oppførsel, og for å vite alt du gjør.»
26 Da Joab dro fra David, sendte han budbringere etter Abner, og hentet ham tilbake fra Siras brønn, men David visste det ikke.
17 Striden var meget hard den dagen, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
1 Da Ishbosjet, Sauls sønn, hørte at Abner var død i Hebron, ble han motløs, og alle israelittene ble urolige.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
17 Abner hadde også samtaler med Israels eldste og sa: «Tidligere ønsket dere at David skulle være konge over dere.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»
25 Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.
32 Og Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var rettferdigere og bedre enn ham, med sverdet, uten at min far David visste det, nemlig Abner, Ners sønn, hærføreren over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren over Juda.
27 Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen gått til grunne!
8 Abner ble da meget sint på grunn av Ij-Bosjets ord og sa: «Er jeg ett hundehode som tilhører Juda? I dag har jeg vist godhet mot din fars, Sauls, hus, mot hans brødre og mot hans venner, og jeg har ikke utlevert deg i Davids hender. Men nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen.
9 Måtte Gud straffe Abner, om jeg ikke gjør for David som Herren har sverget,
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
7 Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
19 Din herlighet, Israel, er slått ned på dine høyder! Hvordan er de mektige falt!
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
5 Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
6 ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.
31 Men Davids folk hadde slått tre hundre og seksti av Benjamins og Abners menn.
22 Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot bakken og tilba, og han velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde hos deg, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners ønske.»
5 Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og hvordan han utøste krigsblod i fredstid og satte krigsblod på sitt belte omkring sine hofter og i sine sko på føttene.
16 Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17 Kongen sa til vaktene som sto omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester, for deres hånd er også med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester for å drepe dem.
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
7 Vær nå sterke og modige, for Saul, deres herre, er død, og Judas hus har også salvet meg til konge over dem.
8 Men Abner, sønn av Ner, hærføreren til Sauls hær, tok Ishbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim.
10 Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
28 Da sa Samuel til ham: Herren har revet kongedømmet fra deg i dag, og har gitt det til en av dine naboer som er bedre enn deg.
1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble til sorg for alle folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
10 Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.
20 For din tjener vet at jeg har syndet, og se, jeg har kommet i dag som den første av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.