Apostlenes Gjerninger 22:10
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
I asked, ‘What should I do, Lord?’ The Lord told me, ‘Get up and go into Damascus. There you will be told everything that has been assigned for you to do.’
Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
Men jeg sagde: Herre, hvad skal jeg gjøre? Men Herren sagde til mig: Staa op, reis til Damascus, og der skal tales til dig om Alt, hvad dig er forordnet at gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal du få beskjed om alt som er bestemt for deg å gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said to me, Arise, and go into Damascus, and there it shall be told to you everything that is appointed for you to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg, gå inn i Damaskus; der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
And{G1161} I said,{G2036} What{G5101} shall I do,{G4160} Lord?{G2962} And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto{G4314} me,{G3165} Arise,{G450} and go{G4198} into{G1519} Damascus;{G1154} and there{G2546} it shall be told{G2980} thee{G4671} of{G4012} all things{G3956} which{G3739} are appointed{G5021} for thee{G4671} to do.{G4160}
And{G1161} I said{G2036}{(G5627)}, What{G5101} shall I do{G4160}{(G5661)}, Lord{G2962}? And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} me{G3165}, Arise{G450}{(G5631)}, and go{G4198}{(G5737)} into{G1519} Damascus{G1154}; and there{G2546} it shall be told{G2980}{(G5701)} thee{G4671} of{G4012} all things{G3956} which{G3739} are appointed{G5021}{(G5769)} for thee{G4671} to do{G4160}{(G5658)}.
And I sayde: what shall I do Lorde? And the Lorde sayde vnto me: Aryse and goo into Damasco and there it shalbe tolde the of all thinges which are apoynted for the to do.
I sayde: LORDE, what shal I do? The LORDE sayde vnto me: Aryse, and go in to Damascon, there shal it be tolde ye of all that is appoynted the to do.
Then I sayd, What shall I doe, Lord? And the Lorde sayde vnto me, Arise, and goe into Damascus: and there it shall be tolde thee of all things, which are appointed for thee to doe.
And I saide: What shall I do Lord? And the Lorde sayde vnto me: Aryse, and go into Damascus, & there it shalbe tolde thee of all thynges whiche are appoynted for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, ‹Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.›
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
and I said, What shall I do, Lord? and the Lord said unto me, Having risen, go on to Damascus, and there it shall be told thee concerning all things that have been appointed for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
And I said, What have I to do, Lord? And the Lord said to me, Get up, and go into Damascus; and it will be made clear to you what you have to do.
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
So I asked,‘What should I do, Lord?’ The Lord said to me,‘Get up and go to Damascus; there you will be told about everything that you have been designated to do.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han var på reisen, nærmet han seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5 Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.
6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
7 Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
8 Saul reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; de ledet ham derfor ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
5 Det kan også ypperstepresten og hele rådet av de eldste vitne om, for fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem bundet til Jerusalem, slik at de kunne straffes.
6 Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.
7 Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9 Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.
14 Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
15 Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på føttene, for jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne både om det du har sett og det jeg vil vise deg;
17 jeg vil utfri deg fra folket og fra hedningene, som jeg sender deg til,
10 I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11 Herren sa: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den rette gaten, og spør etter Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saul; for se, han ber.
12 Han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham så han kunne få synet igjen.»
13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mann, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
15 Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
17 Ananias gikk da bort, og når han kom inn i huset, la han hendene på ham og sa: «Broder Saul, Herren Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18 Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt,
13 kom til meg, sto ved min side og sa til meg: Broder Saul, få ditt syn igjen. Og i samme stund kunne jeg se ham.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
15 For du skal være et vitne for ham overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, bli døpt, og få dine synder vasket bort, mens du påkaller hans navn.
17 Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
18 og så ham som sa til meg: Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan Han hadde talt til ham, og hvordan han med frimodighet hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
22 Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
20 men forkynte først for dem i Damaskus og Jerusalem, og deretter for hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som var omvendelsen verd.
10 Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
17 og heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.
32 I Damaskus voktet stattholderen under kong Aretas damaskenerbyen for å gripe meg;
11 Nå er Herrens hånd over deg, du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han gikk rundt og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
41 Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få mitt syn igjen.
20 Stå opp, gå ned og følg dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.