Apostlenes gjerninger 22:7
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
I fell to the ground and heard a voice saying to me, ‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
og jeg faldt til Jorden og hørte en Røst, som sagde til mig: Saul! Saul! hvi forfølger du mig?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Og jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
And I fell to the ground and heard a voice saying to me, Saul, Saul, why do you persecute me?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og da jeg falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
And{G5037} I fell{G4098} unto{G1519} the ground,{G1475} and{G2532} heard{G191} a voice{G5456} saying{G3004} unto me,{G3427} Saul,{G4549} Saul,{G4549} why{G5101} persecutest{G1377} thou me?{G3165}
And{G5037} I fell{G4098}{(G5627)} unto{G1519} the ground{G1475}, and{G2532} heard{G191}{(G5656)} a voice{G5456} saying{G3004}{(G5723)} unto me{G3427}, Saul{G4549}, Saul{G4549}, why{G5101} persecutest thou{G1377}{(G5719)} me{G3165}?
and I fell vnto the erth and hearde a voyce sayinge vnto me: Saul Saul why persecutest thou me?
and I fell to the earth, and herde a voyce which sayde vnto me: Saull Saull, why persecutest thou me?
So I fell vnto the earth, and heard a voyce, saying vnto me, Saul, Saul, why persecutest thou mee?
And I fell vnto the earth, and hearde a voyce saying vnto me: Saul, Saul, why persecutest thou me:
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
I fell to the ground, and heard a voice saying to me, 'Saul, Saul, why are you persecuting me?'
I fell also to the ground, and I heard a voice saying to me, Saul, Saul, why me dost thou persecute?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And when I went down on the earth, a voice came to my ears saying to me, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
I fell to the ground, and heard a voice saying to me, 'Saul, Saul, why are you persecuting me?'
Then I fell to the ground and heard a voice saying to me,‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han var på reisen, nærmet han seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5 Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.
6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
7 Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
8 Saul reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; de ledet ham derfor ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9 Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
10 Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
11 Ofte, i alle synagogene, straffet jeg dem og forsøkte å få dem til å spotte; og i mitt vanvittige raseri mot dem, forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.
14 Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
15 Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på føttene, for jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne både om det du har sett og det jeg vil vise deg;
17 jeg vil utfri deg fra folket og fra hedningene, som jeg sender deg til,
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
5 Det kan også ypperstepresten og hele rådet av de eldste vitne om, for fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem bundet til Jerusalem, slik at de kunne straffes.
6 Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.
13 kom til meg, sto ved min side og sa til meg: Broder Saul, få ditt syn igjen. Og i samme stund kunne jeg se ham.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
10 I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11 Herren sa: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den rette gaten, og spør etter Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saul; for se, han ber.
12 Han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham så han kunne få synet igjen.»
13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mann, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg i ekstrem grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
17 Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
18 og så ham som sa til meg: Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
15 Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
17 Ananias gikk da bort, og når han kom inn i huset, la han hendene på ham og sa: «Broder Saul, Herren Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18 Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt,
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
23 De hadde bare hørt at han som en gang forfulgte oss, nå forkynner den tro han tidligere forsøkte å ødelegge;
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan Han hadde talt til ham, og hvordan han med frimodighet hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
9 Men Saulus, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
6 Da han sa til dem: Det er jeg, rygget de tilbake og falt til jorden.
7 Igjen spurte han dem: Hvem leter dere etter? De sa: Jesus fra Nasaret.
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
22 Hvorfor forfølger dere meg som Gud, Og er ikke tilfreds med mitt kjøtt?
58 Og de kastet ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la sine kapper ved føttene til en ung mann som hette Saulus.