Apostlenes gjerninger 23:28
Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.
Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.
Og da jeg ville ha vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham frem til deres råd:
Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.
Da jeg ønsket å vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham til deres råd.
«Da jeg ville vite grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham fram for deres råd.»
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
Wanting to know the exact charge they were bringing against him, I brought him down to their council.
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Men der jeg vilde vide Sagen, hvorfor de beskyldte ham, førte jeg ham for deres Raad;
And when I would have known the cause wherefore they cused him, I brought him forth into their council:
Da jeg ønsket å forstå hva de anklaget ham for, førte jeg ham frem for rådet.
And when I wanted to know the charges for which they accused him, I brought him before their council.
And when I would have known the cause wherefore they accused him, I brought him forth into their council:
Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.
Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
And{G1161} desiring{G1014} to know{G1097} the cause{G156} {G1223} wherefore{G3739} they accused{G1458} him,{G846} I brought{G2609} him{G846} down{G2609} unto{G1519} their{G846} council:{G4892}
And{G1161} when{G1014} I would{G1014}{(G5740)} have known{G1097}{(G5629)} the cause{G156} wherefore{G1223}{G3739} they accused{G1458}{(G5707)} him{G846}, I brought{G2609} him{G846} forth{G2609}{(G5627)} into{G1519} their{G846} council{G4892}:
And when I wolde have knowen the cause wherfore they accused him I brought him forth into their cousell.
And whan I wolde haue knowne the cause, wherfore they accused hi, I broughte him in to their councell:
And when I would haue knowen the cause, wherefore they accused him, I brought him forth into their Council.
And whe I would haue knowen the cause, wherfore they accused hym, I brought hym foorth into their counsell.
And when I would have known the cause wherefore they accused him, I brought him forth into their council:
Desiring to know the cause why they accused him, I brought him down to their council.
and, intending to know the cause for which they were accusing him, I brought him down to their sanhedrim,
And desiring to know the cause wherefore they accused him, I brought him down unto their council:
And, desiring to get at the reason for their attack on him, I took him down to their Sanhedrin:
Desiring to know the cause why they accused him, I brought him down to their council.
Since I wanted to know what charge they were accusing him of, I brought him down to their council.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de var i ferd med å drepe ham da jeg kom over dem med soldatene og reddet ham, etter at jeg hadde funnet ut at han var romersk borger.
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
18 «Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
29 Da trakk straks de som skulle undersøke ham seg tilbake fra ham, og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var en romer, og fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
6 som også forsøkte å vanhellige tempelet: ham pågrep vi. Vi ville ha dømt ham etter vår lov.
7 Men øverstkommanderende Lysias kom og med stor makt tok ham fra våre hender,
8 ved å kreve at hans anklagere skulle komme til deg. Av ham vil du, ved selv å undersøke ham, få kunnskap om alt vi anklager ham for.
14 og sa til dem: Dere førte denne mannen til meg som en som forfører folket. Se, jeg har forhørt ham foran dere og har ikke funnet noe skyld hos ham i det dere anklager ham for.
15 Ikke heller Herodes fant noe; for han sendte ham tilbake til oss, og se, ingenting som fortjener dødsstraff er gjort av ham.
25 «Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff; og siden han selv anket til keiseren, bestemte jeg å sende ham.»
26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
27 «For meg virker det urimelig, når man sender en fange, ikke også å gjøre rede for anklagene mot ham.»
18 Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
19 Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg tilbake og spurte privat: Hva er det du har å fortelle meg?
20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville finne ut mer nøyaktig om ham.
20 «Og jeg, forvirret om hvordan jeg skulle undersøke disse tingene, spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.»
35 sa han: Jeg vil høre deg fullt ut når dine anklagere også har kommet, og han beordret at han skulle holdes i Herodes' palass.
19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
22 Men Felix, som hadde nøyaktigere kunnskap om Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, øverstkommanderende, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.
27 Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet. Og ypperstepresten spurte dem,
29 Pilatus kom ut til dem og sa: Hva anklager dere denne mannen for?
24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med piskeslag for å finne ut hvorfor de så skrek mot ham.
15 Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.
5 «La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres frem.
7 Da han hadde kommet, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg inngjerdet rundt ham, og kom med mange alvorlige anklager, som de ikke kunne bevise.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
12 De hisset opp folket, og de eldste og de skriftlærde, og grep ham, førte ham inn i rådet.
31 og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
34 Blandt folkemengden ropte noen ett, andre noe annet; og da han ikke kunne finne frem til sannheten på grunn av urolighetene, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
13 De kan heller ikke bevise for deg de tingene de nå anklager meg for.
22 For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen skyld som fortjener døden, derfor vil jeg la ham straffe og deretter frigjøre ham.
40 For vi er i fare for å bli anklaget for opprøret i dag, siden det ikke finnes noen grunn til det, og vi ikke kan gi noen forklaring på denne oppstandelsen.
1 Hele selskapet reiste seg og førte ham til Pilatus.
2 De begynte å anklage ham og sa: Vi fant denne mannen som forfører nasjonen vår, forbyr å gi skatt til keiseren og sier at han selv er Messias, en konge.
2 Overprestene og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham,
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
10 Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
28 Selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å få ham henrettet.