Apostlenes gjerninger 26:31
og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."
Og de gikk bort og snakket med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som er verdt døden eller fengsel."
Og da de hadde trukket seg til side, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ikke noe som er verdt døden eller lenker."
De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'
Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
As they were leaving, they began to discuss among themselves, saying, 'This man has done nothing deserving death or imprisonment.'
Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
Og de gik til en Side, talede med hverandre og sagde: Dette Menneske gjør Intet, som fortjener Død eller Lænker.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
And when they had gone aside, they talked among themselves, saying, This man does nothing deserving of death or chains.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
De gikk til side og talte med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
and{G2532} when they had withdrawn,{G402} they spake{G2980} one{G4314} to another,{G240} saying,{G3754} This{G3778} man{G444} doeth{G4238} nothing{G3762} worthy{G514} of death{G2288} or{G2228} of bonds.{G1199}
And{G2532} when they were gone aside{G402}{(G5660)}, they talked{G2980}{(G5707)} between{G4314} themselves{G240}, saying{G3004}{(G5723)},{G3754} This{G3778} man{G444} doeth{G4238}{(G5719)} nothing{G3762} worthy{G514} of death{G2288} or{G2228} of bonds{G1199}.
And when they were gone aparte they talked betwene them selves sayinge: This man doeth nothinge worthy of deeth nor of bondes.
and wente asyde, and talked together, and sayde: This man hath done nothinge that is worthy of death or of bondes.
And when they were gone apart, they talked betweene themselues, saying, This man doeth nothing worthy of death, nor of bonds.
And when they were gone apart, they talked betwene the selues, saying: This man doth nothyng worthy of death, or of bondes.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
and having withdrawn, they were speaking unto one another, saying -- `This man doth nothing worthy of death or of bonds;'
and when they had withdrawn, they spake one to another, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
And when they had gone away they said to one another, This man has done nothing which might give cause for death or prison.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
and as they were leaving they said to one another,“This man is not doing anything deserving death or imprisonment.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt satt fri hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
23 Så dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt, og de kom inn i salen med de øverste offiserene og de fremstående mennene i byen, på Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24 Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er til stede her sammen med oss, dere ser denne mannen, om hvem hele mengden av jøder har anmodet meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.»
25 «Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff; og siden han selv anket til keiseren, bestemte jeg å sende ham.»
26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
27 «For meg virker det urimelig, når man sender en fange, ikke også å gjøre rede for anklagene mot ham.»
27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de var i ferd med å drepe ham da jeg kom over dem med soldatene og reddet ham, etter at jeg hadde funnet ut at han var romersk borger.
28 Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
11 «Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå.»
13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea og hilste på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Det er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks;
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
18 «Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
26 Kongen vet om disse tingene, derfor taler jeg åpent til ham. Jeg tror ikke noe av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en kro.
14 og sa til dem: Dere førte denne mannen til meg som en som forfører folket. Se, jeg har forhørt ham foran dere og har ikke funnet noe skyld hos ham i det dere anklager ham for.
15 Ikke heller Herodes fant noe; for han sendte ham tilbake til oss, og se, ingenting som fortjener dødsstraff er gjort av ham.
4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle reise dit.
5 «La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres frem.
22 Og de hørte på ham til dette ordet, og de løftet stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for din egen sak. Så strakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
29 Da trakk straks de som skulle undersøke ham seg tilbake fra ham, og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var en romer, og fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
20 «Og jeg, forvirret om hvordan jeg skulle undersøke disse tingene, spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.»
21 «Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.»
19 som var kastet i fengsel for en oppstandelse i byen og for mord.
26 Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og talte med ham.
27 Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus; og fordi han ønsket å vinne jødenes gunst, lot Felix Paulus bli sittende fanget.
2 De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til Pilatus, landshøvdingen.
35 Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
26 Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.
15 Så de sendte dem ut av rådet og la planer seg imellom.
19 Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg tilbake og spurte privat: Hva er det du har å fortelle meg?