Apostlenes Gjerninger 26:1
Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for din egen sak. Så strakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for din egen sak. Så strakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:
Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
Da sa Agrippa til Paul: "Du får tale for deg selv." Da rekke Paul ut hånden og la frem sitt forsvar.
Da sa Agrippa til Paulus: "Du har tillatelse til å tale for deg selv." Da strakte Paulus ut hånden.
Da sa Agrippa til Paulus: "Du kan snakke." Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
Men Agrippa sa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:
Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt eget forsvar.' Da rakk Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Paulus rakte da hånden ut og begynte sitt forsvar:
Så sa Agrippa til Paulus: «Du får lov til å tale for deg selv.» Paulus løftet da hånden sin og svarte for seg selv:
Da sa Agrippa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Paulus rakte ut hånden og begynte sitt forsvar:
Da sa Agrippa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Paulus rakte ut hånden og begynte sitt forsvar:
Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
Agrippa said to Paul, "You are permitted to speak for yourself." Then Paul stretched out his hand and began his defense.
Kongen Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt forsvar.' Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
Men Agrippa sagde til Paulus: Det tilstedes dig at tale for dig. Da udrakte Paulus Haanden og sagde til sit Forsvar:
Then Agrippa said unto Paul, Thou art permitted to speak for thyself. Then Paul stretched forth the hand, and answered for himself:
Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å snakke for deg selv. Paulus strakte da ut hånden og begynte å forsvare seg:
Then Agrippa said to Paul, You are permitted to speak for yourself. Then Paul stretched forth his hand, and answered for himself:
Then Agrippa said unto Paul, Thou art permitted to speak for thyself. Then Paul stretched forth the hand, and answered for himself:
Agrippa sa til Paulus, "Du kan tale for deg selv." Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
Agrippa sa til Paulus: Du kan legge fram din sak for oss. Da rakte Paulus ut hånden og begynte å tale.
And{G1161} Agrippa{G67} said{G5346} unto{G4314} Paul,{G3972} Thou{G4671} art permitted{G2010} to speak{G3004} for{G5228} thyself.{G4572} Then{G5119} Paul{G3972} stretched forth{G1614} his hand,{G5495} and made his defence:{G626}
Then{G1161} Agrippa{G67} said{G5346}{(G5713)} unto{G4314} Paul{G3972}, Thou{G4671} art permitted{G2010}{(G5743)} to speak{G3004}{(G5721)} for{G5228} thyself{G4572}. Then{G5119} Paul{G3972} stretched forth{G1614}{(G5660)} the hand{G5495}, and answered for himself{G626}{(G5711)}:
Agrippa sayde vnto Paul: thou arte permitted to speake for thy selfe. Then Paul stretched forth the honde and answered for him selfe.
Agrippa sayde vnto Paul: Thou hast leue to speake for thy selfe.The Paul stretched forth the hande, and answered for himselfe:
Then Agrippa sayd vnto Paul, Thou art permitted to speake for thy selfe. So Paul stretched forth the hand, and answered for himselfe.
Then Agrippa sayde vnto Paul, thou art permitted to speake for thy selfe. Then Paul stretched foorth the hande, and aunswered for hym selfe
¶ Then Agrippa said unto Paul, Thou art permitted to speak for thyself. Then Paul stretched forth the hand, and answered for himself:
Agrippa said to Paul, "You may speak for yourself." Then Paul stretched out his hand, and made his defense.
And Agrippa said unto Paul, `It is permitted to thee to speak for thyself;' then Paul having stretched forth the hand, was making a defence:
And Agrippa said unto Paul, Thou art permitted to speak for thyself. Then Paul stretched forth his hand, and made his defence:
And Agrippa said to Paul, You may put your cause before us. Then Paul, stretching out his hand, made his answer, saying:
Agrippa said to Paul, "You may speak for yourself." Then Paul stretched out his hand, and made his defense.
Paul Offers His Defense So Agrippa said to Paul,“You have permission to speak for yourself.” Then Paul held out his hand and began his defense:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
3 særlig fordi du er kunnskapsrik i alle de skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
24 Mens han la fram sitt forsvar, ropte Festus med høy røst: Paulus, du er gal; din store lærdom gjør deg gal!
25 Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, høyt æret Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
26 Kongen vet om disse tingene, derfor taler jeg åpent til ham. Jeg tror ikke noe av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en kro.
27 Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
28 Og Agrippa sa til Paulus: På kort tid overbeviser du meg nesten til å bli en kristen.
29 Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at både med lite og mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kan bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
31 og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt satt fri hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
21 «Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22 Og Agrippa sa til Festus: «Jeg kunne gjerne ønske å høre mannen selv.» «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham.»
23 Så dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt, og de kom inn i salen med de øverste offiserene og de fremstående mennene i byen, på Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24 Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er til stede her sammen med oss, dere ser denne mannen, om hvem hele mengden av jøder har anmodet meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.»
25 «Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff; og siden han selv anket til keiseren, bestemte jeg å sende ham.»
26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
27 «For meg virker det urimelig, når man sender en fange, ikke også å gjøre rede for anklagene mot ham.»
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
11 «Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå.»
13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea og hilste på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Det er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks;
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
37 Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
1 Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
39 Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
40 Da han hadde gitt ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folket med hånden. Da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle reise dit.
5 «La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.
27 Og kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Og han sa: Ja.
28 Og kommandanten svarte: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Og Paulus sa: Men jeg er født romersk borger.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
16 Da vi kom inn i Roma, fikk Paulus lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
25 Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.
14 Da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det virkelig var snakk om en forbrytelse eller ondskap, dere jøder, ville jeg hatt grunn til å lytte til dere.
8 ved å kreve at hans anklagere skulle komme til deg. Av ham vil du, ved selv å undersøke ham, få kunnskap om alt vi anklager ham for.
19 Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg tilbake og spurte privat: Hva er det du har å fortelle meg?
6 Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;