Apostlenes gjerninger 26:6
Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her på grunn av håpet om løftet som Gud ga til våre fedre, og jeg blir stilt for retten.
Og nå står jeg her og blir forfulgt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre:
Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:
Og nå står jeg tiltalt på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til våre fedre,
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om løftet Gud ga våre fedre:
Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand here on trial because of the hope in the promise God made to our ancestors.
Nå står jeg her og blir dømt for mitt håp til løftet Gud ga våre fedre.
Og nu staaer jeg og dømmes for Haabet til den Forjættelse, som er given af Gud til Fædrene,
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand and am judged for the hope of the promise made by God to our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her for å bli dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre,
Og nå står jeg her for håpet om det løfte Gud ga til fedrene,
Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
And{G2532} now{G3568} I stand{G2476} [here] to be judged{G2919} for{G1909} the hope{G1680} of the promise{G1860} made{G1096} of{G5259} God{G2316} unto{G4314} our fathers;{G3962}
And{G2532} now{G3568} I stand{G2476}{(G5758)} and am judged{G2919}{(G5746)} for{G1909} the hope{G1680} of the promise{G1860} made{G1096}{(G5637)} of{G5259} God{G2316} unto{G4314} our fathers{G3962}:
And now I stond and am iudged for the hope of the promes made of God vnto oure fathers:
And now stonde I, and am iudged because of the hope of the promes, that was made of God vnto oure fathers,
And now I stand and am accused for the hope of the promes made of God vnto our fathers.
And nowe I stande and am iudged, for the hope of the promise made of God vnto our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
and now for the hope of the promise made to the fathers by God, I have stood judged,
And now I stand [here] to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I am here to be judged because of the hope given by God's word to our fathers;
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
And now I stand here on trial because of my hope in the promise made by God to our ancestors,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 det løftet våre tolv stammer håper å oppnå ved inderlig å tjene Gud natt og dag. Og for dette håpet står jeg anklaget av jødene, konge!
8 Hvorfor anses det som utrolig blant dere at Gud reiser opp de døde?
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
20 På grunn av dette har jeg bedt om å få se dere og snakke med dere, for det er på grunn av håpet for Israel jeg er bundet med denne lenken.
19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for din egen sak. Så strakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
3 særlig fordi du er kunnskapsrik i alle de skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
4 Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
5 de har kjent meg lenge, om de vil vitne, som den strengeste sekt av vår religion har jeg levd som fariseer.
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
11 «Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
6 Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Fordi jeg håper på de dødes oppstandelse, er jeg ført for retten.
1 Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
14 Men dette innrømmer jeg for deg, at etter den Vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er i samsvar med loven og profetene;
15 og har håp til Gud, som også disse selv venter på, at det skal være en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige.
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Med Guds hjelp står jeg derfor til denne dag og vitner både for små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle komme:
26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
18 «Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
16 Men reis deg og stå på føttene, for jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne både om det du har sett og det jeg vil vise deg;
17 jeg vil utfri deg fra folket og fra hedningene, som jeg sender deg til,
7 Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
26 Kongen vet om disse tingene, derfor taler jeg åpent til ham. Jeg tror ikke noe av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en kro.
27 Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
2 i håp om evig liv, som Gud, han som ikke kan lyve, lovet før tidene begynte;
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
13 Jeg pålegger deg for Gud, som gir liv til alle ting, og for Kristus Jesus, som fremfor Pontius Pilatus vitnet den gode bekjennelse,
29 Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at både med lite og mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kan bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
24 For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp. Hvordan kan man håpe på det man ser?
1 Paulus, en apostel av Kristus Jesus etter Guds vår Frelsers befaling, og Kristus Jesus, vårt håp;
13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.
23 Denne natten sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, ved min side
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overga og fornektet for Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
32 Vi forkynner de gode nyhetene om løftet gitt til fedrene,
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
22 Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
1 Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.