Apostlenes gjerninger 23:1
Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."
Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
Paulus så rett på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud fram til denne dag.
Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Gazing intently at the council, Paul said, 'Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God up to this day.'
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
Da saae Paulus stivt paa Raadet og sagde: I Mænd, Brødre! jeg haver med al god Samvittighed vandret for Gud indtil denne Dag.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paul, earnestly looking at the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.'
Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
And{G1161} Paul,{G3972} looking{G816} stedfastly on the council,{G4892} said,{G2036} {G435} Brethren,{G80} I{G1473} have lived{G4176} before God{G2316} in all{G3956} good{G18} conscience{G4893} until{G891} this{G3778} day.{G2250}
And{G1161} Paul{G3972}, earnestly beholding{G816}{(G5660)} the council{G4892}, said{G2036}{(G5627)}, Men{G435} and brethren{G80}, I{G1473} have lived{G4176}{(G5769)} in all{G3956} good{G18} conscience{G4893} before God{G2316} until{G891} this{G5026} day{G2250}.
Paul behelde the counsell and sayde: men and brethre I have lived in all good coscience before God vntill this daye.
Paul behelde the councell, and sayde: Ye men and brethren, I haue lyued with all good conscience before God vnto this daye:
And Paul behelde earnestly the Councill, and sayde, Men and brethren, I haue in all good conscience serued God vntill this day.
And Paul earnestlie beholdyng the counsell, saide: Men & brethren, I haue lyued in al good conscience before God vntyll this day.
¶ And Paul, earnestly beholding the council, said, Men [and] brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
And Paul having earnestly beheld the sanhedrim, said, `Men, brethren, I in all good conscience have lived to God unto this day;'
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking fixedly at the Sanhedrin, said, My brothers, my life has been upright before God till this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
Paul looked directly at the council and said,“Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God to this day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
16 Derfor øver jeg meg alltid på å ha en samvittighet uten anstøt mot Gud og mennesker.
1 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
11 Da du kan vite at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem:
1 Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
18 Be for oss; for vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, idet vi ønsker å leve hederlig i alt.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
2 Da befalte ypperstepresten Ananias de som sto ved ham å slå ham på munnen.
3 Paulus svarte da: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
4 De som sto der sa: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
5 Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
6 Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Fordi jeg håper på de dødes oppstandelse, er jeg ført for retten.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
14 Men dette innrømmer jeg for deg, at etter den Vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er i samsvar med loven og profetene;
4 Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
5 de har kjent meg lenge, om de vil vitne, som den strengeste sekt av vår religion har jeg levd som fariseer.
15 Og alle som satt i rådet, rettet blikket mot ham, så hans ansikt som ansiktet til en engel.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for din egen sak. Så strakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
18 «Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
23 Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg sparte dere ved å ikke komme til Korint.
22 Med Guds hjelp står jeg derfor til denne dag og vitner både for små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle komme:
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
26 Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uten skyld i alles blod.
27 For jeg har ikke holdt meg tilbake fra å forkynne hele Guds råd til dere.
15 Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
29 Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at både med lite og mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kan bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
9 Det ble stor oppstandelse, og noen av de skriftlærde på farisearens side sto opp og sa: Vi finner intet ondt i denne mannen; hva om en ånd eller en engel har talt til ham?
25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
9 Men Saulus, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
18 Da de kom til ham, sa han: Dere vet selv hvordan jeg har vært hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte fot i Asia,
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved føttene til Gamaliel, og opplært etter fedrenes strenge lov, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
12 For vår stolthet er denne: vårt samvittighets vitnesbyrd, at vi har oppført oss ærlig og oppriktig i verden, ikke med verdslig visdom, men i Guds nåde, og spesielt overfor dere.
13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg i ekstrem grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
13 kom til meg, sto ved min side og sa til meg: Broder Saul, få ditt syn igjen. Og i samme stund kunne jeg se ham.
20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville finne ut mer nøyaktig om ham.