Apostlenes Gjerninger 26:4
Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.
Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,
Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;
Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
The way of life I have lived since my youth, from the very beginning among my own people and in Jerusalem, is well known to all the Jews.
Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
Mit Levnet altsaa fra Ungdom af, hvorledes det haver været fra Begyndelsen iblandt mit Folk i Jerusalem, vide alle Jøderne,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
Alle jødene kjenner til mitt liv fra ungdommen av, hvor jeg først levde blant mitt eget folk i Jerusalem.
My manner of life from my youth, which was at the beginning among my own nation at Jerusalem, all the Jews know;
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv, fra ungdommen, levde jeg blant mitt folk i Jerusalem, og alle jødene kjenner mitt livsløp,
Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
My{G3450} manner of life{G3767} then{G3303} from{G1537} my youth{G3503} up, which{G3588} was{G1096} from{G575} the beginning{G746} among{G1722} mine own{G3450} nation{G1484} and at{G1722} Jerusalem,{G2414} know{G2467} all{G3956} the Jews;{G2453}
My{G3450} manner{G3303}{G3767} of life{G981} from{G1537} my youth{G3503}, which{G3588} was{G1096}{(G5637)} at{G575} the first{G746} among{G1722} mine{G3450} own nation{G1484} at{G1722} Jerusalem{G2414}, know{G2467}{(G5758)} all{G3956} the Jews{G2453};
My lyvynge of a chylde which was at the fyrst amoge myne awne nacion at Ierusalem knowe all the Iewes
My lyuynge truly from youth vp (how it was led from the begynnynge amonge this people at Ierusale) knowe all the Iewes
As touching my life from my childhood, and what it was from the beginning among mine owne nation at Hierusalem, know all the Iewes,
My lyfe, that I haue led of a chylde, which was at the first among myne owne nation at Hierusalem, knowe all the Iewes,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
`The manner of my life then, indeed, from youth -- which from the beginning was among my nation, in Jerusalem -- know do all the Jews,
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
All the Jews have knowledge of my way of life from my early years, as it was from the start among my nation, and at Jerusalem;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
Now all the Jews know the way I lived from my youth, spending my life from the beginning among my own people and in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 de har kjent meg lenge, om de vil vitne, som den strengeste sekt av vår religion har jeg levd som fariseer.
6 Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg i ekstrem grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14 Og jeg gikk lengre i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende blant mitt folk, og var mer nidkjær for fedrenes tradisjoner.
15 Men da Gud, som i sin godhet hadde utvalgt meg fra min mors liv, kalte meg ved sin nåde,
16 for å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg ikke med kjøtt og blod,
17 og heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.
2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
3 særlig fordi du er kunnskapsrik i alle de skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
1 Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa,
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved føttene til Gamaliel, og opplært etter fedrenes strenge lov, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
5 Det kan også ypperstepresten og hele rådet av de eldste vitne om, for fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem bundet til Jerusalem, slik at de kunne straffes.
6 Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.
4 Selv om jeg kunne sette min lit til det kjødelige: Hvis noen annen mener å ha grunn til å sette sin lit til det kjødelige, har jeg mer.
5 Omskåret på den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreerne; etter loven en fariseer.
6 Når det gjelder iver, en som forfulgte kirken; når det gjelder rettferdighet etter loven, var jeg ulastelig.
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
9 Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
10 Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
11 Ofte, i alle synagogene, straffet jeg dem og forsøkte å få dem til å spotte; og i mitt vanvittige raseri mot dem, forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Med Guds hjelp står jeg derfor til denne dag og vitner både for små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle komme:
14 Men dette innrømmer jeg for deg, at etter den Vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er i samsvar med loven og profetene;
10 Men du fulgte min lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet,
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
11 Da du kan vite at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem:
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
17 Etter noen år kom jeg for å bringe almisser til mitt folk og ofringer:
18 og mens jeg gjorde dette, fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde eller opprør; men noen jøder fra Asia–
19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
22 Og jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
6 Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Fordi jeg håper på de dødes oppstandelse, er jeg ført for retten.
1 Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
18 Da de kom til ham, sa han: Dere vet selv hvordan jeg har vært hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte fot i Asia,
19 tjent Herren med ydmykhet, tårer, og gjennom prøvelser som kom over meg ved jødenes intriger;
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
26 Kongen vet om disse tingene, derfor taler jeg åpent til ham. Jeg tror ikke noe av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en kro.
39 Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
31 at jeg må bli reddet fra de ulydige i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godtatt av de hellige;